1844 Erik Jansson og vekkelsen i Hälsingland, Sverige

Erik Janssons foreldre Johannes (Jan) Mattson og Sara Eriksdotter var torpere på Landsberga gods i Biskopskulla soken, Uppsala län, når sønnen ble født 21. desember 1808. Erik hadde en eldre bror samt to yngre brødre og en søster.

Når Erik er åtte år gammel blir han utsatt for et alvorlig uhell. Hesten han kjører løper løpsk og vognen velter. Erik blir aldri helt frisk og har ofte hodepine. Allerede fra første nattverd i 1825 utmerker han seg med religiøse tanker og god bibelkunnskap. "Det står skrevet, at alt hva I ber i bønnen skal skje eder, og alt er mulig for den som tror, og når dere roper så skal jeg svare, sier Herren". Han kryper ned i en grøft og legger ansiktet mot marken og ber, at dette Guds løfte skal fullbyrdes på ham. All sykdom forsvinner. Samtidig opplever han, hvordan Gud har gjort ham fri fra all synd. Han begynner nå med stor flid å lese bibelen fremfor alt på nettene for ikke å bli hindret i sitt arbeide.

Når han leser Luthers og Arndts skrifter, finner han, at man skal bli ved sitt kall, og han er bonde. Han opphører med sine prekener.

I 1835 gifter Erik seg med hushjelpen på gården, Maria Kristina "Maja-Stina" Larsdotter, født 1815. Dette giftemålet liker ikke foreldrene og nekter bruden å delta i festmåltidet etterpå. Han får også en meget liten medgift - en ku og en gris.

I 1840 besøker Erik sammen med sin bror Karl høstmarkedet i Uppsala og blir opprørt over det syndige leverne i byen. Han vil på ny preke Guds ord. Han ber om råd fra presten hjemme og han begynner å lese bibelen og preke. Dette leder til en lære som blir altmer selvstendig fra de religiøse skrifter og den etablerte oppfatningen. Mange tar etterhvert avstand fra hans tolkning.

Erik Jansson kjente til at det var en etablert leservirksomhet i Hälsingland, når han tok ut pass for å reise dit sammen med sin bror Per for å selge hvetemel i begynnelsen av 1843. Erik gjør etterhvert flere reiser til Hälsingland. Han preker flere steder om sin syndfrihetslære og går til hardt angrep på Luther, Arndt og Norborg samt folk fra byene som forsvarer det syndefulle liv. Kritiske stemmer finnes også til Eriks prekener.

Erik Jansson flytter etterhvert til Hälsingland. Sokneprest Norborg prøver å snakke Eriks tilhengere tilrette, men uten å lykkes. Norborg ønsker derfor hjelp av lensmannen for å sende Erik ut av soknen, men lensmannen er ikke tilstede. Norborg skriver derfor til biskopen "Nesten alle tidligere s.k. lesere har falt til honom". I april 1844 flytter Erik med hustru og to barn til Hälsingland. De hyr inn seg på Kälkebo, men flyttingen er ikke godkjent av myndighetene.

I maj 1844 kommer den første alvorlige konflikten med rettssystemet. Erik Jansson tiltales for å ha prøvd å forføre en av de tidligste tilhengerne, den 27-årige Bos-Carin Ersdotter på Svartvallen ved St. Hans et år tidligere. Dette er vanskelig å bevise og saken blir henlagt.

3. juni kommer Erik Jansson tilbake til Alfta med mange tilhengere. Han lar dem snakke og de bekrefter at han er sendt av Gud. Erik Jansson kritiserer gudstjenestenes innhold og prestenes lære. Sterke menn omgir ham slik som moderne livvakter.

Det ble besluttet at man skulle arrangere et bokbål for å kvitte seg med alle ogudaktige skrifter. Stedet for bokbålet ble bestemt til stranden av Viksjön på Fischras eiendom. I løpet av mange dager ble bøker kjørt og båret dit, slik at den samlede verdien ble antatt å være 975 Riksdaler (tilsvarer 2 mill. kr. i dagens verdi). Bokbålet ble satt i brann om morgenen tirsdag 11. juni 1844. En gruppe mennesker kommer til fots från Grängsbo og må krysse Viksjön eller Voxnan. De oppdages av "klokkeren" som forter seg å ro ut på sjøen for å fiske. Han vil ikke snu for å låne ut båten. Dermed må disse menneskene gå 4 km i steden for å ro 700 meter. Mer enn 300 personer samles rundt bokbålet.

Blandt de nærværende finnes tre utsendte "spioner" og ordre gis neste dag om å hekte Erik Jansson. Første forsøket mislykkes. Et nytt forsøk gjøres å hekte Erik Jansson. Et 50-tall personer sammen med lensmann kommer for å hente ham, noe som fører til sterk motstand fra tilhengerne. Men til sist blir han tatt og med ordene "Kommer jag åter till eder utan att någon kan göra mig något ont, så skolen I därav förstå att jag är av Gud". 22. juni kommer han til hektet i Västerås. Der blir han undersøkt av lege og forhørt, men settes fri med en advarsel om ikke å fortsette sin virksomhet.

Erik Jansson holder ikke sitt løfte om å opphøre med sine prekener og 28. september 1844 er han i gang igjen. Følgende søndag er det dags for Erik Janssons "bergspreken" fra en berghylle på Losjöberget, nå kalt Ersk-Jansaklitten, beliggende 200 m høyere enn soknekirken. Nå sammenligner han seg selv med Jesus og utser 11 apostler.

Neste store bokbrenning skjer mandag 28. oktober 1844 kl. 7 om morgenen i Lynäs på en odde ved sjøen Bergviken. Erik Jansson har med seg 70 personer fra nabosoknene men også en mengde nysgjerrige. Etter bokbrenningen går man inn på gården Lynäs og holder takksigelsesmøte. Men folk som mislikte bokbålet samler seg utenfor, roper og kaster stein.

6. november holdes en samling hos Olof Olsson i Källeräng, Delsbo. Man fortsetter neste dag og får da besøk av presten Landgren. Det blir heftig diskusjon. Presten oppfordrer forsamlingen å forlate stedet, men blir ikke hørt. Presten Eriksson i Alfta prøver å snakke soknemedlemmene til rette ved katekisme-forhørene i landsbyene. Også han blir emotsagd.

4. november i Tranberg blir Anders Olsson på Fischra utvist pga. at han hadde satt spørsmål ved prestens lære. Husforhørene fortsetter med mange protester. I Grängsbo forklarer husmennene Olof Ersson, Per Olander og Per Nilsson infor alle tilstedeværende at de offentligen frasier seg den Evangelisk-Lutherske trosbekjennelsen.

Den 20. november 1844 hektes Erik Jansson igjen, denne gang i sitt hjem og tranporteres til Gävle. To dager senere utsteder landshövdingen en kungjørelse med advarsel mot å "angripe vår vedtatte religionslære, spre villfarelse, angripe presteskapet og oppfordre til brenning av religionsbøker".

Et tredje bokbål gjennomføres tidlig om morgenen 7. desember på en steinhylle på stranden hos Jon Olsson på Stenbo i Forsa. Lensmannen kommer når bålet er brent ferdig og setter i stand en rettsak. 22 personer dømmes til en bot på 16 Riksdaler 32 skilling Banco. Dette tilsvarer 40 000 kr med dagens penningverdi.

Etter at Erik Jansson blir sluppet fri fra Uppsala 18. desember, skal han stå til rette ved Norrala heredsrett neste dag, men rekker ikke frem i tide. Da benytter Erik Jansson muligheten til å preke. Lensmann og noen medhjelpere kommer dit og møts av sterk motstand, men Erik Jansson hektes, siden en dør ble slått inn. Hans kone Maja-Stina er også der, men blir slått bevisstløs. Erik Jansson sitter fire måneder i hekte. Han får hjelp med forsvarsskrivelsen av rådmann Lars Wilhelm Henschen i Uppsala. Denne var sterkt kritisk til Konventikelplakatet, som han anså være opphevet gjennom religionsfrihetsdeklarasjonen i 1809 års lov.

Hovretten frigir Erik Jansson 18 april 1845, og han kan komme hjem til Forsa. Ved St. Hans er det stormøte for "apostlene" og trosvenner hos Jon Olsson på Stenbo. Flere hundre personer deltar. Lensmann Jona Åström får vite om dette. Han beordrer ut en mann fra hver gård for å følge ham. De kommer til Stenbo og finner Erik Jansson i ferd med å preke. Lensmann sier "Du er min fange". "Profeten forsvinner fort blandt folket og lykkes ta seg ned til stranden. Sammen med Olof Stenberg ror de over vannet. På morgenen når de Jonas Olssons hjem i Ina, trøtte og sultne etter fem mils flukt.

Den 24. juli 1845 blir Erik Jansson etterlyst. 30 Riksdaler vil bli belønning for ham som fanger ham. Men han kommer frivillig til heredsretten i Forsa 11. oktober. Dommeren blir overtalt til å beholde Erik Jansson for fortsatte forhør i Alfta og Norrala. Han skal transporteres til Gävle. Det blir imidlertid avslørt at planen er å plassere Erik Jansson sammen med en livstidsfange, som skal frigis hvis han dreper "profeten". Erik Jansson får meldt fra til sine tilhengere om dette. Tre tilhengere legger seg i bakhold langs veien. Når transporten kommer, hopper de frem og kutter tømmene til hestene og holder fast fangevokteren. Erik Jansson flykter inn i skogen og det spres et rykte om at han er myrdet. Blod fra en slaktet kylling helles ut på veien og Maja-Stina klær seg i enkedrakt.

Erik Jansson flykter forkledd som kvinne 8 mil til Överbo. Der i skogslandet samles mange tilhengere. En natt hadde de bønn og nattverd, da noen så ut av vinduet og ropte "Gården er full av mennesker!". Erik Jansson ble skjult under gulvet, mens noen løp ut for å prøve få dem til å tro at Erik Jansson hadde flyktet ut i skogen. Jansoniterne ble tildelt hugg og slag og slått med slagtræ. Deres hoder ble dunket i veggene. På denne måte fikk Jansoniterne lide uten årsak, kun for sin tros skyld.

Erik Jansson flykter videre til Mora og Malung. Etter påske 1846 gjør Erik Jansson et siste besøk i Hälsingland. Det er nå klart til å oppfordre til emigrasjon. Erik Jansson vender tilbake til Malung. I selskap med Linjo Lars Gabrielsson og noen venner går Erik Jansson på ski over fjellene og gjennom skogene til Kristiania (Oslo). Han opptrer under falsk navn og vil ikke bli sett på veiene. Senere kommer hans kone og de tre barnen samt noen andre tilhengere dit. Lars Gabrielsen kjøper billetter for dem alle, men ikke seg selv. De reiser i slutten av april 1846 via København, Hamburg, Hull og Liverpool til Amerika.

Under vandringen til Norge skriver Erik Jansson "Et afskedstal till alla Sweriges innevånare, som har forkastat meg, den Jesus hafwer sändt; eller forkastar det namnet Erik Jansson, såsom orent, för det jag har bekänt "Jesu namn" inför menniskor". "Derföre will jag icke kasta pärlor för swin, eller det som heligt är för hundar."

I september 1845 hadde Olof Olsson reist over til Amerika for å rekognosere. Han finner i Illinois det sted som siden vil danne grunnlaget for stedet Bishop Hill. "Ersk-Jansarna" reiste ikke fra Sverige på grunn av fattigdom. Det fantes meget rike mennesker blandt disse. Alle regnet med enkel reise, så det fantes ikke behov for å ha noe igjen i det til undergang dømte Sverige. Gårder ble solgt til barn eller andre interesserte sammen med det meste av løsøret. Alle penger ble lagt i en felles kasse, som skulle brukes til billetter og utstyr i det nye landet. Reisen kunne ta mellom 6 og 12 uker over Atlanteren med seilskip.

Dette første året 1846 emigrerte 1326 personer fra Sverige til Amerika. Omtrent 1200 var Ersk-Jansare.

I Amerika kommer Erik Jansson i krangel med en Johan Root, som hadde giftet seg med Eriks kusin. Dette endte på typisk amerikansk vis, der den ene skyter den andre. Erik Jansson døde 13. mai 1850 i Tinghuset i Cambridge, Illinois.

Kilder:

Erik Janssons äventyr i Voxnadalen och övriga Hälsingland, sammanställt av Lars-Åke Wångstedt, Edsbyn 1994
Erik-Jansonisternas historia, Wilhelmina Westerberg, Galva, Illinois 1902
Erik-Jansismens historia, Emil Hernelius, Jönköping 1900
Erik-Jansismen i Sverige, Emil Hernelius, Uppsala 1897

Nasjonalt Åndelig Råd24. februar 2016