1. Ungdomstiden
1
UNGDOMSTIDEN
Les det følgende avsnitt i storgruppen. Kan hende vil dere måtte stoppe opp etter det første avsnittet og kort diskutere spørsmålene som reises der og så fortsette å lese og drøfte avsnittene som følger.
Hver generasjon av ungdom kjennetegnes ved spesielle egenskaper, og livene deres blir formet av særskilte krefter. I denne sesjonen blir gruppen din bedt om å reflektere over dette meget viktige emne. Hvordan ser du på rollen til din generasjon i samfunnet? Hvilket høye mål former dine individuelle og kollektive handlinger?
Ungdomskonferansene samler unge mennesker i ulik alder og med ulike erfaringer. Mange er tenåringer som gjennom skole, familie og samfunnsliv forbereder seg for voksenlivets forpliktelser. Andre er eldre ungdom som kanskje går på videregående skole eller høgskole eller arbeider, er gift eller er i ferd med å etablere en familie. For noen har de samfunnsmessige forholdene lagt på dem plikter som forventes av noen som er mye eldre, og deres familiers mulighet til å overleve kan allerede være avhengig av dem. Like forskjellige er samfunnene de kommer fra, alt fra de små landsbyer i verden til nabolagene i store bysentre med millioner av innbyggere.
Uavhengig av sin sosiale situasjon trakter unge mennesker etter åndelig og intellektuell vekst og "å bidra til menneskehetens skjebne"[1]. De har mange vidunderlige krefter, og å lede disse kreftene på en god måte er en viktig oppgave, for når de blir ledet på avveie eller blir manipulert av andre, kan de forårsake mye sosial uro. Blant verdens ungdommer er de som innretter sine liv etter Bahá'u'lláhs visjon for en åndelig og materielt sett fremvoksende verden. Når de deltar i programmene til opplæringsinstituttet, blir de i stand til å se at de selv går på en sti av tjeneste. Langs denne stien utvikler de sin kapasitet til å anvende Bahá'u'lláhs lære for samfunnets liv. De forstår, slik 'Abdu'l-Bahá har uttrykt det, at ingen handling i verden er "edlere enn tjeneste for fellesskapets beste"[2], at "den høyeste rettferdighet"[3] er å "reise seg og iherdig vie seg til tjeneste for massene"[4].
I uselvisk tjeneste for samfunnet ligger muligheten for både personlig vekst og styrking av evnen til å bidra til sosial fremgang. "Tjeneste for menneskeheten er tjeneste for Gud"[5], har 'Abdu'l-Bahá uttrykt så sterkt. Til dem som har reist seg for å tjene, har han gitt denne inntrengende oppfordring: "La Kongedømmets kjærlighet og lys stråle gjennom deg til alle som betrakter deg vil bli opplyst av dens gjenskinn"[6]. Ved å rette sine talenter og evner mot samfunnets berikende utvikling skjer det at de " kan bli opphav til fred og ro i skapelsens verden."[7]. Når de fyller sine daglige handlinger med en ånd av sjenerøs evne til å gi, og tilbyr frivillige handlinger for andres beste, tiltrekker de seg Guds hjelp og bekreftelser.
Det er da av stor viktighet at et stadig økende antall av dem i livets unge år "stålsetter seg for et liv i tjeneste"[8] for samfunnet. Naturligvis er det mange ting som opptar deres tid og energi: utdannelse, arbeid, fritid, åndelig liv, fysisk helse. Men de lærer seg å unngå en fragmentert innstilling til livet som hindrer en i å se sammenhengene mellom livets ulike aspekter. Et slikt usammenhengende syn på livet gjør ofte at individer faller som offer for de tilsynelatende valg som fremkommer i spørsmål om man skal studere eller tjene, gjøre materiell fremgang eller bidra til andres fremgang, vie seg til arbeid eller ofre seg helt for tjeneste. Hvis man ikke evner å betrakte livet sitt som et sammenhengende hele, leder det ofte til angst og forvirring. Gjennom tjeneste kan unge mennesker lære å skape et liv der ulike aspekter utfyller hverandre.
I trygg forvissning om Guds ufeilbarlige velsignelser for dem som reiser seg for å tjene, ser ungdom på omgivelsene der de er i interaksjon med andre - familien, grupper av jevnaldrende, skole, arbeidssted, massemedia, samfunnet - og de gjenkjenner de sosiale kreftene som er virksomme der. Noen av disse kreftene, så som kjærlighet til sannhet, kunnskapstørst og tiltrekning til skjønnhet, blir en pådriver for dem i deres fremskritt på tjenestens sti. Andre krefter, for eksempel økning av materialisme og selvopptatthet, er nedbrytende, og ved at de forvrenger unge menneskers syn på verden, hindrer de individuell og kollektiv vekst. Idet de går fremover i sine bestrebelser for å bidra til oppbyggingen av en bedre verden, vokser i rikt monn deres evne til å nyttiggjøre seg åndelige og sosiale krefter som byggere av en sivilisasjon.
Etter at dere kort har diskutert tankene i hvert avsnitt, går dere i smågrupper og diskuterer følgende spørsmål:
a. Tenk på samfunnet du kommer fra og kom med eksempler på omgivelser der ungdom er i samhandling med andre. Hvilke er de positive og de negative kreftene som er virksomme der? Kan du beskrive de ulike måtene som disse stedene påvirker deg på?
b. Teksten vi har lest ovenfor har lagt stor vekt på den positive effekt som tjeneste har på åndelig og intellektuell vekst og på evnen til den yngre generasjon til å bidra til sosial fremgang. Diskuter dette viktige begrepet, som har i seg et tosidig moralsk siktemål, idet dere så mye som mulig gir eksempler fra deres egne samfunn.
c. Ved at teksten her vektlegger viktigheten av at unge mennesker bestreber seg på å leve liv som har indre sammenheng, henviser den til spørsmål som enten man skal studere eller tjene, jobbe for å få det bedre selv eller bidra til andres beste som ”falske valg”. På hvilken måte er de falske valg og hvordan kan de lamme en ung person? Hvilke andre eksempler kan dere komme på som er falske valg som vi bør unngå?
Kilder:
[1] Det Universelle Rettferdighetens Hus, 8. februar 2013
[2] ʻAbdu'l-Bahá, The Secret of Divine Civilization, s. 103
[3] Ibid.
[4] Ibid.
[5] ʻAbdu'l-Bahá, The promulgation of Universal Peace, avsnitt 2
[6] Ibid.
[7] ʻAbdu'l-Bahá, Selections from the Writings of ʻAbdu'l-Bahá, avsnitt 120.2. HH 04.01.2012
[8] Det Universelle Rettferdighetens Hus, 8. februar 2013