4. Ungdom og samfunnsbygging
4
UNGDOM OG SAMFUNNSBYGGING
Les teksten nedenfor i storgruppen.
Den forrige sesjonen omhandlet viktigheten av at ungdom støtter hverandre og gjør fremskritt sammen i tjeneste for samfunnet. Det er klart at det å bygge et nytt samfunn i høy grad er avhengig av de oppriktige bestrebelsene til et økende antall mennesker som er i stand til å "veve sine individuelle initiativ og kollektive bestrebelser sammen til et effektivt mønster for forenet handling"[22]. I lys av dette blir dere nå bedt om å reflektere over bidraget din generasjon kan gjøre for bygging av pulserende samfunn i nabolag og landsbyer, og i andre omgivelser der man kan finne mennesker som er ivrige etter å ta del i kollektiv forvandling.
For å drøfte dette spørsmålet, er det nødvendig å kort gjenoppfriske noen av elementene vi finner i rammeverket for handling som er retningsgivende for det verdensomspennende bahá'í-samfunnets innsats. De fleste tiltak i bahá'í-samfunnene for å bygge et nytt samfunn inspirert av Bahá'u'lláhs lære finner sted i rammen av et område, et håndterbart geografisk areal som består av landsbyer og kanskje en liten by eller en stor by med sine drabantbyer. Hovedoppgaven i hvert område er styrking av de tre hovedaktørene i forandringsprosessene: individet, samfunnet og institusjonene, gjennom å anvende bahá'í-læren. Gjennom instituttprosessen omfatter dette arbeidet å reise et økende antall mennesker som er i stand til å fremme åndelig og sosial framgang; bygge pulserende lokalsamfunn der "enkeltmennesker, familier og institusjoner ... samarbeider med et felles siktemål for folkets velferd både innenfor og utenfor sine grenser"[23], og utvikle institusjoner med evne til å mobilisere, kanalisere og forene energien til mange venner som er ivrige etter å tjene. Områder befinner seg nødvendigvis på ulike stadier av utvikling basert på antallet og effektiviteten til de som arbeider for forandring, og på styrken og femgangen til de lokale samfunn og institusjoner. I noen områder er bahá'íenes anstrengelser for å bygge et nytt samfunn ennå ikke begynt.
I hvert eneste område står vennene overfor ulike omstendigheter. Mange av dem lever i stort sett ensartede landsbyer på landsbygda eller i de vanligvis forskjelligartede nabolagene i store byer. En sterk fellesskapsånd kjennetegner noen lokaliteter; i andre er det åpenbart fraværende. Vennene i et område vil også samarbeide med andre basert på visse felles interesser, de studerer for eksempel på et bestemt universitet eller er medlem av en yrkesrelatert eller sosial organisasjon som ikke er begrenset til et fysisk sted. For å bygge et nytt samfunn, prøver vennene å utvikle evnen til å anvende Bahá'u'lláhs lære i disse omgivelsene og på disse stedene. Intet samfunn får erfare det åndelige og sosiale fremskritt som er mulig på dette stadium i menneskets liv uten dets medlemmers uselviske tjeneste.
Når vi reflekterer over bestrebelsene til den unge generasjon for å vandre på en vei av tjeneste, er det viktig å tenke på hvordan de kan "hjelpe frem et pulserende samfunnsliv i nabolag og landsbyer"[24]. Beretningen nedenfor og spørsmålene som følger vil hjelpe dere til å rådslå om deres bidrag til å bygge samfunn som i økende grad reflekterer Bahá'u'lláhs visjon for menneskeheten.
* * *
I den østre regionen av Manjalo, i området Heri, ligger Jambo, en stor landsby med ca 3000 mennesker på de slake skråningene av Muze Mountain. Det er en vakker landsby med buktende gater kranset av vakre jakaranda-trær, som med sitt lilla blomsterflor, i kombinasjon med de saftige, grønne markene, gir landsbyen et inntrykk av pulserende liv. Dens mangeartede innbyggere – en femtedel av disse er under 11-årsalder, og en tiendedel er juniorungdom – kommer fra ulike stammer som har levd sammen i mange år. Og siden mer enn halvparten av dem er under 30 år, utgjør de på mange måter en energisk gruppe.
Øverst oppe på skråningen av fjellet ligger en stor, gammel kirke med hvitkalkede vegger og skuer ned på Jambo, og ved foten ligger landsbyens barneskole og videregående skole. Mellom disse ligger alt annet: et ryddig lite postkontor; de solide murhusene til velstående innbyggere; en større klinikk med rødt tak; et travelt sportssenter; et anselig marked med velfylte butikker; og nærmest skolene, en viltvoksende husklynge der de fleste av Jambos innbyggere bor. Jambos lokalbefolkning jobber hardt. Hver familie har en jordlapp der det dyrkes jernholdige grønnsaker og smakfulle rotfrukter. Inntektene til mennene som arbeider i koppergruvene 10 km mot nord og besøkene fra folk fra den varme og fuktige dalen nedenfor driver landsbyens lille økonomi. Nye restauranter har åpnet langs den buktende hovedgaten, og det har også noen få ølhaller, som med sin skingrende musikk forandrer Jambos rolige omgivelser.
Jambo atskiller seg fra de nærliggende landsbyene på mange måter, men fremfor alt fordi nesten en tredjedel av dens innbyggere arbeider sammen for samfunnets velferd. Man kan si at de har gått inn for å lære hvordan å anvende Bahá'u'lláhs lære for å bygge et bedre samfunn. Deres ofte glødende samtaler viser en ting: det å studere Guds ord gjennom instituttprosessen har gitt dem en tørst etter forståelse og et ønske om å tjene. De har åpnet sine hjem for andaktsmøter; barn blir hjulpet av ungdommer og møtes ukentlig under trær, i hus og i klasserom for åndelig opplæring; juniorungdom og deres ungdommelige inspiratorer er en kilde til en uopphørlig aktivitet: noen ganger studerer de flittig tekstene sine i grupper, andre ganger er de rundt omkring, samler avfall, besøker syke, planter trær, tjener på alle mulige måter. De strålende smilene til deres foreldre er talende - håp for deres barns evne til å møte en verden i rask endring erstatter fortvilelse idet de for hver dag som går ser et voksende moralsk mot i de unges ord og handlinger. Og det er stor gledesfeiring når de som er involvert i aktivitetene – barn og juniorungdom, ungdom og voksne, kvinner og menn – samles. Der er også grundig rådslagning; idet de bestreber seg på å øke effektiviteten av sine aktiviteter.
Det er stadig oppmuntring i Jambo. Instituttkoordinatorer og det Lokale Åndelige Råd arbeider sammen med andre ledere i samfunnet når det gjelder å støtte alle de som reiser seg for å spille sin rolle. Uavhengig av alder og kjønn, rådslår de om hvordan å nære dem som fremmer Jambos vekst og om hvordan bringe andre som fortsatt er i periferien inn i kollektiv handling.
Forandringen startet for omlag fem år siden i Jambo. Etter rådslagning med et besøkende hjelperådsmedlem, innså de fåtallige bahá'íene at de alene ikke ville kunne realisere Bahá'u'lláhs håp for sitt samfunn. "Vi må finne andre i Jambo som er klare til å arbeide sammen for forandring," var deres refleksjon. I samtaler med sine naboer om hva Bahá'u'lláhs lære gjør mulig, fant de ut at mange var bekymret for Jambo og ivrige etter å hjelpe. Gjennom studiesirkler begynte enkelte å undervise barn og holde andaktsmøter. Men snart oppstod det mange hindringer – enheten var skjør, og krangler oppstod ofte; iveren ble borte når folk måtte jobbe uten oppmuntring; og da koppergruvene åpnet, ble de mest pålitelige menneskene for opptatt med arbeidet sitt til å opprettholde forpliktelsene sine overfor samfunnsaktivitetene. Likevel var det en liten gruppe av venner som holdt sammen og som i utfordringene så en mulighet til å bygge sant og varig vennskap.
Tre år tilbake skjedde det et vendepunkt i Jambo. En liten gruppe venner som deltok på et instituttkurs for å tjene som inspiratorer for juniorungdomsgrupper, kom tilbake svært oppglødde. De besøkte et antall familier, diskuterte hva bahá'í-troen lærer om de tidlige ungdomsår, undersøkte hvilke evner som trengs hos unge mennesker for å stå imot destruktive sosiale krefter, og drøftet hvordan de sammen med foreldrene kunne skape et åndelig styrkende miljø for unge mennesker i Jambo. Snart arbeidet de med 20 ivrige juniorungdommer i to grupper. De tok så samtalen videre til de eldre ungdommene i samfunnet. ”Juniorungdommene ser opp til dere”, sa de, ”og siden dere forstår hvordan det er å være i deres alder, er dere de beste til å støtte dem." De diskuterte dessuten hvordan det å tjene som inspirator hjelper et individ med å utvikle seg. "Ved å hjelpe juniorungdom vil dere også utvikle deres egne åndelige og intellektuelle evner," forklarte de, "og sammen vil vi bidra til å bygge et bedre samfunn."
Bare noen få ungdommer ble med til å begynne med, men vennene var utholdende i sin samhandling med de unge menneskene. Ved at de fortsatte samtalen, responderte etter hvert et økende antall positivt. Over tid ble mange opplært som inspiratorer. Etter hvert som programmets kraft ble klart, ble lederne i samfunnet, til med de som var tvilende til å begynne med, overbevist om at satsning på juniorungdom var avgjørende for fremtiden og velferden i Jambo. Mange åpnet hjemmene sine for at grupper kunne møtes og stilte sine ressurser og talenter til rådighet. På skolene ble det lagt spesielt til rette for at interesserte videregående-elever kunne danne grupper for sine yngre venner.
Og på denne måten trakk samfunnet lasset i fellesskap. Etter som tiden gikk og juniorungdommene fullførte programmet, valgte mange av dem å studere instituttkursene; noen av dem fortsatte med å bidra til samfunnslivet med å undervise barn, og andre fortsatte med tjeneste som inspiratorer og bidro til videre utvidelse av juniorungdomsprogrammet. Stadig flere mennesker ble overbevist om instituttkursenes evne til å fremme en plikt til vedvarende handling og sluttet seg til deres studier. Kollektiv tilbedelse økte og en sterk følelse av hensikt og formål oppstod. Nå dreier samtalene i Jambo seg ikke bare om Jambo, men også om hvordan dens innbyggere kan hjelpe andre landsbyer i området Heri med å komme videre på en vei av fremgang.
* * *
Historien ovenfor illustrerer en rekke viktige prinsipper som unge mennesker som ønsker å bidra til å bygge samfunn påvirket av Bahá'u'lláhs lære bør tenke på. Som tidligere nevnt, varierer mulighetene som står til rådighet for ungdom for å bidra til samfunnsbygging. For de fleste er det mulig å arbeide innenfor av et nabolag eller en landsby; andre kan også arbeide sammen med studenter og fakultetsmedlemmer ved universitetet sitt. De som bor på steder som viser seg mindre mottakelige for kollektive handlinger, kan samarbeide med mennesker i et mye større geografisk område som de deler spesielle interesser med. Uansett forhold vil spørsmålene nedenfor hjelpe dere til å reflektere over de konkrete skritt ungdom kan ta for å utvikle den materielle og åndelige velferd i samfunnet der de befinner seg.
Etter i korte trekk å ha diskutert tankene i hvert avsnitt, deler dere inn i små grupper og drøfter følgende spørsmål:
a. Historien ovenfor begynte med en beskrivelse av Jambos fysiske og sosiale rom. Det er viktig at unge mennesker forstår samfunnsforholdene de lever i, den allmenne befolkning, organisering av de fysiske forhold, og de institusjonene og prosessene som driver dem. Med disse punktene i minne, beskriv stedet der du bor, kanskje ved å tegne et kart over det.
b. Som illustrert i historien, må en prosess med samfunnsbygging inspirert av Bahá'u'lláhs budskap i sin kjerne ha en løpende samtale om troens læresetninger og deres betydning for befolkningens liv. Denne samtalen utvikler seg stadig etter hvert som et økende antall av de som studerer kursene til opplæringsinstituttet reiser seg for å tilby kjerneaktiviteter – andaktsmøter, barneklasser, juniorungdomsgrupper og studiesirkler. Hva kan dere gjøre for å oppmuntre et stort antall ungdommer til å ta del i denne samtalen og i den uunnværlige prosessen med studium og tjeneste som er knyttet til den?
c. Som dere diskuterte i en tidligere sesjon, er den åndelige styrking av juniorungdom en kritisk samfunnsprosess ettersom den maner unge mennesker med åndelige og intellektuelle evner til å utvikle samfunnet. Derfor ønsker dere kanskje å ta et tilbakeblikk på denne utviklingen i deres eget samfunn og avgjøre hvordan dere kan hjelpe et økende antall ungdommer med å reise seg for å støtte juniorungdom.
d. Å bygge samfunn innebærer vedvarende læring. Det berikes av en pågående dialog blant innbyggerne i et område, landsbyen eller nabolaget, der de klargjør sin visjon, tilmåler sin voksende kapasitet, identifiserer hindringer som må fjernes, beslutter seg for de neste skritt, og styrker sine bånd av kjærlighet og vennskap. Hvilke bidrag gjør ungdom, eller kunne ungdom gjøre, for å styrke rådslagningsprosesser i ditt samfunn?
e. Samfunnet utgjør en del av sivilisasjonen. Dets medlemmer og organer "samarbeider med et felles siktemål for folkets velferd både innenfor og utenfor sine egne grenser"[25]. Det er derfor viktig å vurdere hvordan ungdom i et samfunn eller område som gjør fremskritt, kan spre den sivilisasjonsbyggende innflytelsen til Bahá'u'lláhs lære, ved å hjelpe et annet samfunn i området, eller til og med et annet område, i dets bevegelse på en vei av bærekraftig fremgang.
Kilder:
[22] Det Universelle Rettferdighetens Hus, ridván-budskap 2007
[23] Det Universelle Rettferdighetens Hus, ridván-budskapet 1996 til verdens bahá’íer
[24] Det Universelle Rettferdighetens Hus ridván-budskap 2010
[25] Det Universelle Rettferdighetens Hus ridván-budskapet 1996 til verdens bahá’íer