2. Tidlige ungdomsår
2
TIDLIGE UNGDOMSÅR
Les det følgende avsnitt i storgruppen. Dere ønsker kan hende å diskutere i korte trekk spørsmålet som er reist i det første avsnittet før dere fortsetter lesningen og drøfter resten av dokumentet.
I den første sesjonen av konferansen diskuterte dere en rekke viktige begreper knyttet til det å være ungdom. En tanke dere drøftet var påvirkningen av de konstruktive og de destruktive sosiale kreftene på unge mennesker. Nå inviteres dere til å tenke på juniorungdom som er i den spesielle alderen av tidlig ungdomstid og som representerer "et reservoar med samfunnsforvandlende kapasitet som venter på å bli brukt"[9]. Hva gjør denne alderen spesiell?
I en alder mellom 12 og 15, og som representerer en overgang fra barndom til ungdom, opplever juniorungdom raske fysiske, intellektuelle og følelsesmessige forandringer. Deres åndelige krefter utvikles. Et nytt nivå av bevissthet fostrer i dem en økt interesse for dype spørsmål og for deres talenter og evner. Deres "iakttagelsesevner utvides og fordypes"[10], uttaler 'Abdu'l-Bahá, og deres ”forstandsevnene oppøves og vekkes”[11]. I løpet av denne korte og kritiske treårsperioden legges det grunn for tanker om individet og samfunnet som meget vel kan forme resten av deres liv. På den annen side er gleden over disse nye kreftene ofte kombinert med følelser som engstelse, utilpasshet og tvil som kan fremkalle motstridende oppførsel. Det er derfor i denne alderen nødvendig å rette deres nye evner mot uselvisk tjeneste for menneskeheten. Det kreves at de gis den rette form for opplæring og oppdragelse, ellers vil deres "egenskaper blir kvalt i selvets motbydelige atmosfære"[12].
Enkelte betraktninger om juniorungdom stiller ikke denne perioden i livet i et positivt lys. Det er for eksempel rådende oppfatninger om at denne alderen er full av forvirring og kriser. Slike tanker fremmer forhold der uønskede adferdsmønstre blir utbredt. En virkelig forståelse av denne aldersperioden handler om uselviske unge mennesker med "en sterk rettferdighetsssans, iver etter å lære om universet og et ønske om å bidra til å bygge en bedre verden"[13]. De negative trekkene de noen ganger viser er så visst ikke iboende i dette stadium i menneskelivet.
Det som da blir viktig å drøfte er kildene til de uakseptable adferdsmønstre som noen ganger kjennetegner enkelte juniorungdommer. To faktorer må tenkes spesielt nøye gjennom i denne forbindelse. For det første, effekten av negative sosiale krefter på mange samfunn har ført til spredning av ulike sosiale onder som har hatt stor påvirkning på hvordan unge mennesker betrakter seg selv og samfunnet. For det andre, juniorungdom er i stor grad påvirket av voksnes oppførsel overfor dem. Skjønt de på dette alderstrinnet vinner innsikt i mange dype emner, insisterer voksne fra tid til annen på å behandle dem som barn. I tillegg til dette kan gapet mellom ord og gjerninger som noen voksne enkelte ganger fremviser bli en kilde til forvirring for unge mennesker som leter etter standarder som de skal forme sine liv etter.
Å legge stor vekt på effekten av negative sosiale krefter på juniorungdom, innebærer ikke at juniorungdom i bunn og grunn er skjøre. Med hjelp kan de møte disse kreftene. De kan utvikle sjelskrefter og sinnskrefter som ikke bare gjør dem i stand til å overkomme slike utfordringer, men også gjøre dem til bidragsytere for bygging av et nytt samfunn. I dette lys har Det Universelle Rettferdighetens Hus etterlyst tilnærminger "som vil fange deres interesse, forme deres evner til undervisning og tjeneste og bringe dem i sosial samhandling med eldre ungdom"[14]. De trenger et miljø som nærer deres åndelige kvaliteter og inspirerer deres iver etter kunnskap og meningsfull handling. Eldre ungdom kan spille en meget viktig rolle i å skape en slik atmosfære, ettersom de selv kan forholde seg til opplevelser fra sine tidlige ungdomsår. Siden juniorungdom ofte ser hen til dem for eksempler på hvordan de skal handle, blir eldre ungdom kalt til den hellige oppgave å hjelpe sine yngre motstykker i å styrke sine moralske grunnvoller.
I denne forbindelse vier bahá'íungdommer og deres venner seg til å tjene som inspiratorer i mange samfunn i programmet for åndelig styrking av juniorungdom. Programmet gir unge mennesker "de redskapene de trenger for å bekjempe kreftene som ville berøve dem deres sanne identitet som edle vesener, og for å arbeide for fellesskapets beste"[15]. I en gledesfylt og vennligsinnet gruppe av jevnaldringer som fungerer som et miljø av gjensidig støtte, studerer juniorungdom tekster som tar for seg forskjellige grunnleggende begreper. De blir hjulpet til å skjerpe sin åndelige oppfatningsevne, å identifisere krefter som former samfunnet, og styrke sine uttrykksevner, noe som i neste omgang setter dem i stand til å forstå og beskrive verden rundt seg klart og tydelig. Gjennom tjenestehandlinger lærer de sammen å bidra til samfunnets beste på en håndgripelig måte.
Idet de styrker de moralske strukturer som utvikles i sinnet deres, gir tankene som behandles i hver tekst juniorungdommene et håpefullt syn på livet og samfunnet. Inspiratorer, som fungerer som deres venner, støtter og veileder dem i denne prosessen, og er nøye med å behandle dem, ikke som barn, men som unge mennesker med voksende evner til å bidra til å bygge en ny sivilisasjon. Idet de fremmer forhold som inspirerer til uselvisk tjeneste for samfunnet, er inspiratorerne også påpasselige med at de ikke selv, uten å merke det, i utøvelsen av sin oppgave blir opptatt av sitt ego og blir selvsentrerte. Deres omgang med foreldrene til juniorungdommene nærer en ånd av samarbeid og bidrar til at det positive miljøet som skapes i gruppen, spres videre til hjemmene og til hele samfunnet.
Den virkning programmet har på inspiratorene, er like betydningsfull. Hva enten de tidligere har vært medlem av en juniorungdomsgruppe eller ikke, blir de alle påvirket av programmets evne til å skape moralske siktemål. I den grad de forplikter seg overfor sin egen åndelige vekst, vil deres tjeneste for den yngre generasjon bli mer virkningsfull. Samtidig som de er oppmerksomme på ideer de har arvet fra samfunnet og som påvirker deres sinn, er inspiratorene seg alltid bevisste hvilken virkning Bahá'u'lláhs lære har på deres tanker og handlinger. De bestreber seg også på å skape en atmosfære blant dem selv og i sine samfunn hvor den største glede kommer fra å hjelpe "hverandre til å komme til topps i tjeneste"[16].
Etter å ha diskutert ganske kort tankene i hvert avsnitt, deler dere inn i små grupper og drøfter følgende spørsmål:
a. Teksten dere har lest, hevder at de sosiale kreftene som påvirker ungdom kan ha et enda sterkere grep på juniorungdom. Når dere tenker på juniorungdom i deres eget samfunn, diskuter hvordan de blir påvirket av destruktive krefter og hvilke adferdsmønstre de fører med seg.
b. Noen av dere kommer fra samfunn der det i det minste har blitt dannet noen få juniorungdomsgrupper, og kanskje har du til og med gjort tjeneste som inspirator. Beskriv hvordan juniorungdom som er med i programmet utvikler seg åndelig og intellektuelt og hvordan de lærer å bidra til fremskritt for sine familier og samfunn.
c. Hver av tekstene i juniorungdomsprogrammet hjelper unge mennesker til å forstå ett eller flere grunnleggende begreper. Vinder av bekreftelse hjelper dem for eksempel til å forstå at hvis de anstrenger seg i sine bestrebelser på å utvikle både seg selv og sine samfunn, vil Gud bekrefte dem. Diskuter de viktigste begrepene i minst tre av de andre tekstene i programmet. Hvordan påvirker de juniorungdommenes måte å betrakte seg selv og verden rundt seg?
d. Teksten ovenfor har lagt vekt på det gjensidige forhold mellom å tjene som inspirator og åndelig vekst. Diskuter de åndelige kvaliteter og holdninger som du tror en som støtter en gruppe av juniorungdom bør bestrebe seg på å vise, og hvordan tjeneste hjelper ham eller henne i denne forbindelse.
Kilder:
[9] Det Universelle Rettferdighetens Hus, 12. desember 2011
[10] ʻAbdu'l-Bahá, The promulgation of Universal Peace, avsnitt 3. Bok 5 enhet 2
[11] Ibid.
[12] ʻAbdu'l-Bahá, ʻAbdu'l-Bahá on Divine Philosophy, s. 132
[13] Ridván-budskap 2010, avsnitt 16
[14] Ridván-budskap 2000, avsnitt 27
[15] Ridván-budskap 2010, avsnitt 16
[16] Ibid., avsnitt 20