‘Abdu’l-Bahá — det perfekte eksempel

I de tidligste årene av 1900-tallet var ‘Abdu’l-Bahá— den eldste sønnen til Bahá’u’lláh— bahá'í-troens ledende skikkelse, kjent som en forkjemper for sosial rettferdighet og en ambassadør for internasjonal fred.

Ved å løfte frem enhet som det grunnleggende prinsipp i sin lære, sørget Bahá'u'lláh for den nødvendige beskyttelse mot at hans religion aldri ville lide den samme skjebnen som de andre religionene. De ble splittet i sekter etter at deres grunnleggere gikk bort. I sine skrifter gav Bahá'u'lláh instrukser til alle om å vende seg til sin eldste sønn, 'Abdu'l-Bahá, ikke bare som den autoriserte fortolker av bahá'í-skriftene, men også som det perfekte eksempel på troens ånd og lære.

I kjølvannet av Bahá'u'lláhs bortgang, gav 'Abdu'l-Bahás enestående karakteregenskaper, hans kunnskap og hans tjeneste for menneskeheten et levende bilde av Bahá'u'lláhs lære i handling, og sørget for at det raskt voksende samfunnet rundt i verden høstet stor anerkjennelse.

‘Abdu’l-Bahá viet sin embetstid til å spre sin fars tro og fremme idealene om fred og enhet. Han oppmuntret til opprettelse av lokale bahá'í-institusjoner, og veiledet gryende pedagogiske, sosiale og økonomiske initiativer. Etter å ha blitt løslatt fra et livslangt fangenskap, satte 'Abdu'l-Bahá ut på en rekke lengre reiser som brakte ham til Egypt, Europa og Nord-Amerika. I hele sitt liv presenterte han med strålende enkelhet, for høy og lav, Bahá'u'lláhs forordninger for samfunnets åndelige og sosiale fornyelse.

Enhver som har vært sammen med ham, har i ham sett en mann som er meget opplyst, hvis tale er gripende, som tiltrekker seg sinn og sjel, som er helt og fullt opptatt av troen på menneskehetens enhet...