Opplæringsinstituttet

For å bygge en bedre verden trengs det en stadig økende gruppe av mennesker som er i stand til å bidra til gjennomføringen av et vell av oppgaver som skal utrettes.

I denne forbindelse ble begrepet "opplæringsinstitutt" introdusert av Det Universelle Rettferdighetens Hus midt på 1990-tallet, i Norge kalt ”Norsk Bahá’í Institutt”. Dets hensikt er å hjelpe individer til å fordype sin forståelse av bahá'i-læren og å tilegne seg åndelige innsikter og praktiske ferdigheter som de trenger for å utføre samfunnets arbeidsoppgaver.

Opplæringsinstituttets natur kan forstås ved at vi forestiller oss en løpende samtale som finner sted blant venner i tusener på tusener av sosiale arenaer - nabolag, landsbyer, skoler, universiteter og arbeidsplasser - som er opptatt av hvordan man kan bidra til å utvikle samfunnet gjennom anvendelsen av Bahá'u'lláhs lære. Ettersom antallet deltakere i samtalen øker, blir prosesser for å oppnå kollektive åndelige og materielle mål på hver av disse arenaene satt i bevegelse.

Vi kan da tenke på arbeidet til opplæringsinstituttet som opprettelsen av et system for fjernundervisning som gir drivstoff og veiledning til den voksende samtalen. Det viktigste elementet i systemet omfatter "studiesirkelen", veilederen, og et materiale som bygger på bahá'í-skriftene, og som handler om de åndelige innsikter og den kunnskap som man tilegner seg i prosessen med å omsette Bahá'u'lláhs lære til virkelighet. Materialet hjelper individet med å kunne delta i en diskusjon om hva bahá'í-samfunnet har lært gjennom erfaring etter hvert som det bestreber seg på å bidra til samfunnsutviklingen. Og enda viktigere, det prøver å involvere han eller henne i denne læringsprosessen og i å spre nyttig kunnskap.

En studiesirkel er en liten gruppe som kommer sammen minst én eller to ganger per uke noen få timer, vanligvis i hjemmet til en av deltakerne, for å studere kursmaterialet. Alle som er femten år eller eldre, enten de er bahá'íer eller ikke, er velkomne til å delta. Gruppen samles av veilederen som utfører oppgaven sin på vegne av opplæringsinstituttet. Veiledere har ikke noen formell status. De er ganske enkelt de som har kommet et stykke lenger i studiet av materialet. Alle kan potensielt tjene som veileder mens de deltar som medlemmer i studiesirkelen til andre. Alle som deltar blir sett på som aktive pådrivere for sin egen læring. Veilederne etterstreber å skape en atmosfære som oppmuntrer individene til å ta eierskap i den pedagogiske prosessen som de er engasjert i. En studiesirkel er da en arena som leder til åndelig og moralsk styrking av individer.

Materialet omfatter tekster fra bahá'í-skriftene relatert til spesielle emner og tjenestehandlinger. Deltakerne reflekterer sammen om anvendelsen av disse tekstene i sine individuelle og kollektive liv. Blant de spørsmålene de utforsker er hvordan skape omgivelser som setter mennesker i kontakt med åndelige krefter forløst gjennom bønn og tilbedelse; hvordan styrke vennskapsbånd og utvikle mønstre for kommunikasjon mellom mennesker fra ulike bakgrunner; hvordan å gjøre opplæring av barn til en integrert del av deres samfunnsliv; hvordan skape et miljø som hjelper unge mennesker til å utvikle sine intellektuelle og åndelige evner; hvordan skape dynamiske energier innen familieenheten som gir økt materiell og åndelig fremgang.

Som en frukt av det materialet de studerer og med støtte fra sine institusjoner, involverer deltakerne seg i konkrete tjenestehandlinger. Menn og kvinner, unge og gamle, erkjenner at de har makt i egne hender for å bidra til det beste for verden rundt seg. Ettersom flere og flere mennesker forplikter seg til visjonen om individuell og kollektiv forvandling som blir forløst av instituttkursene, bygges det gradvis en kapasitet i samfunnet som avspeiler et livsmønster som har tjeneste og tilbedelse som sine kjerneverdier.