Å vandre på en åndelig sti
Å vandre på en åndelig sti
Bahá'í-skriftene legger vekt på at hver person er ansvarlig for sin egen åndelige utvikling. Mens institusjoner er til for å veilede og forløse krefter, og bahá'í samfunnslivet skal kjennetegnes av en atmosfære av hjertelig rådslagning og oppmuntring, hviler ansvaret for åndelig vekst til syvende og sist på individet selv. Det finnes ikke noe presteskap i bahá'í-troen; bahá'í-samfunnet kan heller ikke beskrives som en relasjon mellom prest og menighet, og heller ikke som en gruppe som blir ledet av lærde personer med autoritet til å tolke skriftene.
Dynamikken med ”å vandre på en sti av tjeneste” er et tema som bahá'íer, både individuelt og kollektivt, til enhver tid utforsker i sine aktiviteter og rådslagninger. Visse aspekter er helt åpenbare; å bare fokusere på seg selv gir bare negative resultater: stien må vandres i fellesskap med andre - der hver og en gir og mottar kjærlighet, hjelp og oppmuntring; tendensen til å laselvrettferdighet få fotfeste må motarbeides; ydmykhet er en forutsetning for fremgang.
Ingen sjel som vandrer den åndelige sti bør påberope seg å være perfekt. Men den form for relativisme som sier at det ikke er mulig å etterleve klare idealer og prinsipper blir heller ikke oppfattet som en sannhet. Hver bahá'í blir bedt om å gjøre daglige bestrebelser på å gjenspeile i sin oppførsel i stadig økende monn de standarder som er beskrevet av Bahá'u'lláh, uansett hvor vanskelig det kan synes å oppnå dem.
En bredere forklaring om bahá'í-læren om dette emnet, omfatter artikler og emnesamling om menneskets sjel, bønn, meditasjon og utvikling av åndelige egenskaper, og de kan man finne under delen som har overskriften ”åndens liv” under ”Hva bahá'íer tror på” på nettsiden.
“La hver morgen bli bedre enn sin aften og hver morgendag rikere enn sin gårsdag.”
