Vår tid

Vår tid I-xviii

Vår tid er Guds Dag, ankomsten av en slik Åpenbaring som er blitt forutsagt i alle Hellige Skrifter. Dette er modenhetstiden, da de foregående Åpenbaringene vil bære frukt mens hele verden forener seg i en felles Tro.

I
Lovpriset og forherliget er Du, O Herre, min Gud! Hvordan kan jeg omtale Deg, forvisset som jeg er om at ingen tunge, hvor dyp dens visdom enn er, på en riktig måte kan lovprise Ditt navn; heller ikke kan det menneskelige hjertes fugl, hvor stor dens lengsel enn er, noensinne ha håp om å nå opp til Din majestets og kunnskaps himmel.

Hvis jeg beskriver Deg, O min Gud, som Ham, som er den Alt-Oppfattende, så finner jeg meg tvunget til å innrømme, at de Som er denne evnes høyeste legemliggjørelser, er blitt skapt ifølge Din befaling, og hvis jeg opphøyer Deg som Ham Som er den All-Vise, blir jeg likeledes nødt til å erkjenne, at de som er visdommens Kilde-Spring selv er blitt skapt ved Din Viljes innvirkning. Og hvis jeg forkynner at Du er den Uforlignelige, vil jeg snart oppdage, at de som er enhetens innerste vesen var sendt ned av Deg og kun er de synlige beviser på Ditt skaperverk. Og hvis jeg hyller Deg som Ham Som kjenner alle ting, så må jeg bekjenne, at de som er kunnskapens Kjerne kun er Ditt Formåls skapninger og instrumenter.

Opphøyet, uendelig opphøyet, er Du over det dødelige menneskes bestrebelser på å løse Ditt mysterium, å beskrive Din herlighet, eller endog å antyde Ditt vesens natur. For hva enn disse bestrebelser måtte nå frem til, så kan de ikke håpe noensinne å gjennomtrenge de begrensninger som er fast forordnet for Dine skapninger, ettersom disse bestrebelser er drevet frem på Din befaling, og avlet av Din oppfinnsomhet. De mest opphøyede følelser som de helligste av Dine hellige kan gi uttrykk for til Din lovprisning, og den dypeste visdom som de lærdeste blant menneskene kan ytre i sine forsøk på å begripe Din natur, de kretser alle omkring det Sentrum Som er helt underkastet Din suverenitet, Som tilber Din Skjønnhet, og er drevet frem ved Din Penns bevegelser.

Nei, forby det, O min Gud, at jeg skulle ha ytret slike ord som nødvendigvis måtte tyde på eksistensens Navn og noe direkte forhold mellom Din Åpenbarings Penn og alle skapte tings vesen. Høyt hevet over forestillingen om et slikt slektskap, er de, som er beslektet med Deg! Alle sammenligninger og likheter feiler å yte Ditt Åpenbarings Tre rettferdighet, og enhver vei er stengt til forståelsen av Åpenbaringen av Deg Selv og Din Skjønnhets Daggry.

Langt, langt fra Din herlighet er det som det dødelige menneske kan forsikre om Deg eller tillegge Deg, eller den lovprisning hvormed han kan forherlige Deg! Hvilken som helst plikt Du har pålagt Dine tjenere om til det ytterste å opphøye Din majestet og herlighet er bare et tegn på Din nåde mot dem, så de må bli istand til å heve seg mot den tilstand som er tildelt deres innerste vesen, en tilstand av kjennskap til deres eget selv.

Ingen annen ved siden av Deg har noensinne vært istand til å fatte Ditt mysterium, eller har tilstrekkelig kunnet forherlige Din storhet. Uutgrunnelig og høyt over menneskers lovprisning vil Du forbli til alle tider. Der er ingen annen Gud enn Deg, den Utilnærmelige, den Allmektige, den Allvitende, den Aller-Herligste.

II
Alle tings begynnelse er kunnskapen om Gud, og alle tings ende er en streng overholdelse av alt det som er sendt ned fra den Guddommelige Viljes himmel, som gjennomtrenger alt det som er i Himlene, og alt det som er på jorden.

III
Den Åpenbaring som fra uminnelige tider er blitt imøtesett som alle Guds Profeters Formål og Løfte, og Hans Budbringeres inderligste lengsel, er nu, ved den Allmektiges gjennomtrengende Vilje og på Hans uimotståelige befaling blitt åpenbart for menneskene. En slik Åpenbarings komme er forutsagt i alle de hellige Skrifter. Se hvorledes menneskeheten, til tross for en slik bekjentgjørelse, har forvillet seg fra dens sti og lukket seg ute fra dens herlighet:

Si: O dere elskere av den Ene sanne Gud! Bestreb dere for i sannhet å gjenkjenne Ham og på en sømmelig måte å overholde Hans forordninger. Dette er en Åpenbaring som – hvis en mann utgyter bare en dråpe blod for dens skyld, – vil myriader av hav bli hans belønning. Gi akt, O venner, at dere ikke forspiller en så verdig nåde eller ringeakter dens opphøyede rang. Betenk de utallige liv som er, og fremdeles blir, ofret i en verden bedratt av et fantom, som dens folks forfengelige innbilning har unnfanget. Takk Gud, fordi dere har nådd deres hjerters trang og er blitt forenet med Ham, Som er alle nasjoners løfte. Beskytt, ved den ene sanne Guds hjelp – må Hans herlighet bli opphøyet – den stillings uangripelighet som dere har nådd, og hold fast ved det som skal fremme Hans Sak. Han, i sannhet, pålegger dere det som er rett og som fremmer opphøyelsen av menneskets stade. Forherliget er den All-Barmhjertige, Åpenbareren av dette underfulle budskap.

IV
Dette er Dagen på hvilken Guds ypperste gaver strømmer ut over menneskene, dagen hvorpå Hans mektigste nåde har gjennomtrengt alle skapte ting. Det påhviler derfor alle verdens folk å bilegge sine uoverensstemmelser og i fullkommen enighet og fred dvele i skyggen av Hans omsorgs og kjærlige godhets tre. Det påhviler dem å holde fast på alt som, på denne Dag vil bidra til høyning av deres stilling, og til fremme av deres beste interesser. Lykkelige er de som den Aller-Herligstes Penn er blitt beveget til å minnes, og velsignet er de mennesker hvis navn, i kraft av Vår uransakelige forordning, vi har foretrukket å skjule.

Bønnfall den ene sanne Gud om at alle mennesker nådig må bli hjulpet til å gjøre det som er antagelig i Vårt syn.

Snart vil den nuværende orden bli rullet sammen, og en ny spres ut i dens sted. Sannelig, din Herre taler sannheten, og er den Vitende om de usette ting.

V
Dette er den Dag hvorpå Guds barmhjertighets Hav er blitt åpenbart for menneskene, den Dag hvori Hans kjærlige godhets Dagstjerne har utgytt Sin strålende glans over dem, den Dag hvori Hans rike nådes skyer har overskygget hele menneskeheten. Nu er tiden til å oppmuntre og forfriske de nedslåtte gjennom kjærlighetens og kameratskapets livgivende bris, og vennlighetens og barmhjertighetens levende vann.

De som er elsket av Gud, hvor som helst de er samlet og hvem de enn måtte møte, må i sin holdning overfor Gud og ved den måte hvorpå de priser og forherliger Ham, utvise en slik ydmykhet og lydighet, at hvert atom av støvet under deres føtter må kunne bevitne dybden av deres hengivenhet. Den konversasjon som disse hellige sjeler fører, skulle være fylt av en så stor kraft at disse samme atomer av støv måtte bli betatt av dens innflytelse. De skulle føre seg på en slik måte, at jorden som de trår på, aldri må få anledning til å rette slike ord til dem som disse: “Jeg er å foretrekke for dere. For betenk hvor tålmodig jeg bærer de byrder som jordbrukeren legger på meg. Jeg er det redskap som uopphørlig tildeler alle ting de velsignelser som Han, Som er all nådes Kilde har betrodd meg. Til tross for den ære som er vist meg og de utallige bevis på min rikdom – en rikdom som fyller all skapningens behov – se målet av min ydmykhet, og legg merke til med hvilken absolutt underkastelse jeg lar meg selv bli trådt under menneskenes føtter... .

Vis overbærenhet, velvilje og kjærlighet mot hverandre. Skulle noen av dere ikke være istand til å begripe en bestemt sannhet eller anstrenge seg for å fatte den, vis da, når du taler med ham, et ytterst vennlig sinnelag og god vilje. Hjelp ham til å se og erkjenne sannheten uten å anse dere selv for å være ham det minste overlegen eller å inneha større begavelse.

Menneskets hele plikt i denne Dag er å oppnå den del av den nådens flom som Gud lar strømme frem for ham. La derfor ingen se på karets størrelse. Enkeltes del vil kanskje rommes i en håndfull, andres del vil fylle en kopp, og atter andres et kar.

Hvert øye skulle på denne Dag, søke det som best fremmer Guds Sak. Han, Som er den Evige Sannhet, er Mitt Vitne! Intet kan på denne Dag, skade denne Sak mere enn splid og stridigheter, tretter, passivitet og sløvhet blant Guds elskede. Unnfly disse ved Guds styrke og Hans opphøyede hjelp, og forsøk å knytte menneskenes hjerter sammen i Hans Navn, Foreneren, den All-Vitende, den All-Vise.

Bønnfall den ene sanne Gud om at Han må la dere få kjenne smaken av slike gjerninger som utføres på Hans sti, og ta del i sødmen av slik ydmykhet og underkastelse som er vist for Hans skyld. Glem deres eget selv og vend deres øyne mot deres nabo. Vend deres energi mot alt som kan fremme menneskenes oppdragelse. Intet er, eller kan noensinne, bli skjult for Gud. Hvis dere følger i Hans vei, vil Hans uvurderlige, uforgjengelige velsignelse bli øst ut over dere. Dette er det lysende Brev, hvis vers er strømmet fra Hans Penn Som er alle verdeners Herre. Tenk over dette i deres hjerter og vær av dem som følger dets bud.

VI
Se, hvorledes de forskjellige folk og slekter på jorden har ventet på den Lovedes komme. Ikke før var Han, Som er Sannhetens Sol, blitt åpenbart, før se, alle vendte seg bort fra Ham, unntatt de som Gud fant behag i å lede. Vi våger ikke, på denne Dag, å løfte det slør som skjuler den opphøyede tilstand som enhver sann troende kan nå, for den fryd som en slik åpenbaring må skape, kan meget vel forårsake at en del vil falle om og dø.

Han som er Hjertet og Kjernen i Bayánen har skrevet:

“Den sed som inneholder alle de mektige muligheter som er i den åpenbaring som skal komme, er gitt en styrke som overgår de samlede krefter av alle dem som følger Meg.” Og igjen sier Han: “Av all den hyllest Jeg har gitt Ham som skal komme etter Meg, er denne Min skrevne bekjennelse den største, at ingen av Mine ord kan tilnærmelsesvis beskrive Ham, heller ikke kan noen henvisning til Ham i Min Bok, Bayánen, yte Hans Sak rettferdighet.”.

Den som har gransket dybden i de oseaner som er skjult i disse opphøyede ord, og har loddet dybden av deres betydning kan sies å ha oppdaget et glimt av den ubeskrivelige herlighet som denne mektige, denne opphøyede og allerhelligste Åpenbaring er blitt inngitt. Fra utmerkelsen av en så stor Åpenbaring må den ære som dens trofaste følgesvenner nødvendigvis blir inngitt, lett kunne tenkes. Ved den ene sanne Guds rettferdighet! Selve åndedraget til disse sjeler er i seg selv rikere enn alle jordens skatter. Lykkelig er det menneske som er nådd dertil, og ve de likegyldige.

VII
Sannelig sier Jeg, dette er Dagen hvorpå menneskeslekten kan se den Lovedes Ansikt og høre Hans Røst. Guds kallen har lydt, og lyset fra Hans Åsyn er blitt løftet over menneskene.

Det sømmer seg for ethvert menneske å stryke alle ørkesløse ord fra sitt hjertes tavle, og med et åpent og fordomsfritt sinn beskue tegnene på Hans Åpenbaring, bevisene på Hans Misjon og tegnene på Hans Herlighet.

Stor er i sannhet denne dag! De henvisninger som er gjort til den i alle de hellige skrifter som Guds Dag bevitner dens storhet. Enhver av Guds Profeter og enhver av Hans Guddommelige Budbringeres sjeler har tørstet etter denne underfulle dag. Alle de forskjellige folk på jorden har likeledes lengtet mot dens oppnåelse. Men ikke før hadde Hans Åpenbarings Dag-Stjerne vist seg på Guds Viljes himmel, før alle, unntatt de, som det behaget den Allmektige å lede, ble funnet å være helt stumme og likegyldige.

O du som har erindret Meg! Dette aller tyngste slør har lukket jordens folk ute fra Hans herlighet og hindret dem fra å lytte til hans rop. Gud gi, at enhetens lys må omringe hele jorden og at seglet “Kongeriket er Guds” måtte bli stemplet på alle folks panner.

VIII
Ved Guds rettferdighet! Dette er de dager hvori Gud har prøvet alle Sine Sendebuds og Profeters hjerter, og dessuten dem som vokter Hans Hellige og uangripelige Helligdom, innvånerne av den himmelske Paviljong, beboerne av Herlighetens Tabernakel. Hvor streng er derfor ikke den prøvelse som de som gjør seg til Guds partnere, nødvendigvis må underkastes!

IX
O Husayn! Betenk med hvilken iver visse folkeslag og nasjoner venter på Imam Husayns gjenkomst, hvis komme, etter Qá’ims tilsynekomst, er blitt forutsagt i forgagne tider av Guds utvalgte, opphøyet er Hans herlighet. Disse hellige forkynte ennvidere at når Han Som er Dag-Gryet av Guds mangfoldige nåde åpenbarer seg, vil alle Profeter og Sendebud, Qá’im innbefattet, samles under skyggen av det hellige Banner, som den Lovede vil løfte. Den time er nu kommet. Verden er opplyst ved glansen fra Hans Herlighets Åsyn. Og allikevel, se hvor langt dens folk har forvillet seg fra Hans sti! Ingen har trodd på Ham, unntatt de som gjennom kraften av Navnenes Herre, har sprengt sine forfengelige innbilningers og korrupte ønskers avguds-bilder, og er gått inn i Visshetens by. Seglet på Hans Åpenbarings utvalgte Vin er, i denne Dag og i Hans navn, den Selvbestående, blitt brutt. Dens nåde er øst ut over menneskene. Fyll ditt beger og drikk det i Hans Navn, den Aller-Helligste, den Mest-Lovpriste.

X
Den tid som er forutbestemt for jordens folk og slekter, er nu kommet. Guds løfte som er nedtegnet i alle de hellige Skrifter, er nu blitt oppfylt. Fra Sion er Guds Lov gått ut, og Jerusalem og høydene og landet omkring er fylt av Hans Åpenbarings herlighet. Lykkelig er det menneske som overveier i sitt hjerte det som er blitt åpenbart i Guds Bøker, Hjelperen i nød, den Selv-Bestående. Mediter over dette, O dere Guds elskede, og la deres ører være oppmerksomme på Hans Ord, så at dere, ved Hans nåde og barmhjertighet, må kunne drikke av hjertens lyst av standhaftighetens krystallklare vann og forbli faste og ubevegelige som Bjerget i Hans Sak.

I Esaias bok er det skrevet: “Gå inn i klippen og skjul deg i støvet av frykt for Herren og for Hans majestets herlighet.” Ingen som grunner over dette vers, kan unngå å anerkjenne denne Saks storhet eller tvile på denne Dags opphøyede karakter – Guds Egen Dag. Dette samme vers følges av disse ord: “Og Herren alene skal være opphøyet på den Dag”.

Dette er dagen som den Aller-Høyestes Penn har forherlighet i alle de hellige skrifter. Der er ikke ett vers i dem som ikke erklærer Hans hellige Navns herlighet, og ingen Bok som ikke bevitner dette mest opphøyede Emnes storhet. Skulle vi nevne alt det som er åpenbart i disse himmelske Bøker og hellige Skrifter om denne Åpenbaring, ville dette skrift anta umulige dimensjoner. Det påhviler i denne Dag hvert menneske å gi hele sin tillit til Guds mangfoldige gaver og reise seg for å utbre, med den største visdom, Hans Saks sannheter. Da, og kun da, vil hele jorden bli omsluttet av Hans Åpenbarings morgendemring.

XI
Ære være denne Dag, den Dag hvorpå barmhjertighetens dufter er ført hen over alle skapte ting, en dag så velsignet, at tidligere tider og århundrer aldri kan håpe å overgå den, en Dag hvorpå den Urgamle av Dager har vendt Sitt åsyn mot Sin hellige trone. Derpå hørtes alle skapte tings røster, og over dem Skarene fra det høye: “Skynd deg, O Karmel, for se, Lyset fra Guds åsyn, Herskeren over Navnenes Kongerike og himlenes Skarer er blitt løftet opp på deg”.

Grepet av en ekstatisk fryd, oppløftet bjerget høyt sin røst og utbrøt: “Måtte mitt liv bli et offer for Deg, ettersom Du har festet Ditt blikk på meg, har tildelt meg Dine rike gaver og har ført Dine skritt mot meg. Atskillelse fra Deg, O Du Kilde til evig liv, har nesten fortært meg, og min fjernhet fra Ditt nærvær har brent ut min sjel. All lovprisning tilhører Deg, fordi Du har gjort meg istand til å høre Ditt rop, for å ha beæret meg med Dine fottrinn, og for å ha gjenopplivet min sjel ved den livgivende duft av Din Dag, og Din Penns gripende stemme, en røst som Du har forordnet som Ditt Trompetstøt midt iblant Ditt folk. Og da den time slo, hvor din uimotståelige Tro skulle åpenbares, sendte Du et pust fra Din Ånde i Din Penn, og se, hele skapningen rystet i sin grunnvoll og avslørte for menneskeheten slike mysterier som lå skjult i Hans skattkammer, Som er Eieren av alle skapte ting”.

Ikke før hadde dets røst nådd denne den mest opphøyede Plett før Vi svarte: “Gi takk til din Herre, O Karmel, Ilden av din atskillelse fra Meg hadde nær oppslukt deg, da Mitt nærværs osean bølget foran ditt åsyn, frydende dine og hele skapningens øyne og fylte alle synlige og usynlige ting med lykksalighet. Gled deg, for Gud har i denne Dag opprettet Sin trone på deg, har gjort deg til demringsstedet for Sine tegn og til daggryet for Sin Åpenbarings kjennetegn. Vel er det med ham som kretser om deg, som proklamerer din herlighets Åpenbaring og som beretter om det som Herren, din Guds gavmildhet har latt regne over deg. Grip du Udødelighetens Beger i din Herres Navn, den Aller-Herligste, og gi Ham takk fordi Han som tegn på Sin barmhjertighet mot deg har vendt din sorg til glede og forandret din dype smerte til en velsignet fryd. Han elsker, i sannhet det sted som er blitt Hans Trones sete, som Hans fottrinn har betrått, som er blitt beæret med Hans nærvær, hvorfra Han oppløftet sitt rop, og hvorpå Han utgjøt Sine tårer.

Rop ut til Sion, O Karmel, og forkynn de gledelige nyheter, Han som var skjult for dødeliges øyne, er kommet! Hans altbeseirende herredømme er åpenbart. Hans Alt-omsluttende herlighet er kommet til syne. Vokt deg, så du ikke nøler eller stanser. Skynd deg ut og beveg deg om Guds Stad som er kommet ned fra himmelen, den himmelske Kaba, hvorom Guds utvalgte, de rene av hjertet, og skaren av de mest opphøyede engler, har kretset i tilbedelse. O hvor Jeg lengter etter å forkynne på hver plett på jordens overflate, og bære til hver eneste av dens byer, de gledelige tidender om denne Åpenbaring, en Åpenbaring som Sinai’s hjerte er blitt tiltrukket av, og i hvis navn den Brennende Busk utroper: “Til Gud, Herrenes Herre, hører jordens og himlenes kongeriker”. Sannelig dette er Dagen hvorpå både land og sjø jubler over dette budskap, Dagen hvortil alle ting er blitt bevart, som Gud, med en slik overflødig gavmildhet, som overgår alt hva det dødelige sinn eller hjerte kan begripe, har bestemt for åpenbaringen. Om ikke lenge vil Gud seile Sin Ark på Deg og vil manifestere Bahá’s folk som nevnt i Navnenenes Bok”.

Opphøyet er menneskeslektens Herre, ved hvis Navns nevnelse alle jordens atomer bringes til å vibrere, og Storhetens Tunge er blitt beveget til å røbe det som var blitt svøpt i Hans kunnskap, og gjemt i Hans makts skattkammer. Han er i sannhet ved Sitt navns kraft, den Mektige, den Aller-Sterkeste, den Høyeste, herskeren over alt som er i himlene og alt som er på jorden.

XII
Vær aktpågivende, O mennesker, i forventning om den Guddommelige rettferdighets dager, for den forjettede time er nu kommet. Vokt dere, så dere ikke svikter i forståelsen av dens betydning og blir regnet blant de feilende.

XIII
Tenk over fortiden. Hvor mange, både høye og lave, har til alle tider, med glødende lengsel ventet på Guds Åpenbareres komme i Hans Utvalgtes helliggjorte skikkelser, hvor ofte har de ikke ventet Hans komme, hvor titt har de ikke bønnfalt om at den Guddommelige barmhjertighets bris måtte blåse, og at den lovede Skjønnhet måtte tre frem fra gjemselens slør, og bli gjort synlig for hele verden. Og hver gang nådens porter da ble åpnet, og den Guddommelige gavmildhets skyer regnet ned på menneskeheten, og den Usynliges lys skinte over den himmelske makts horisont, fornektet alle Ham, og vendte seg bort fra Hans ansikt – Guds Eget ansikt.

Tenk vel over, hvilket motiv de kunne ha hatt for slike handlinger? Hva kunne ha fremtvunget en slik oppførsel overfor åpenbarere av den Aller-Herligste Skjønnhet? Alt det som i tidligere tider var årsak til fornektelse og opposisjon fra disse folk, har nu ledet til fordervelse hos denne tids folk. Å påstå, at Forsynets bevis ikke var fullstendig, og at det derfor har vært årsak til folkenes fornektelse, er ren blasfemi. Hvor fjernt det er fra den Aller-Barmhjertigstes nåde og Hans kjærlige omsorg og ømme barmhjertighet å utvelge en eneste sjel blant alle mennesker til ledelse av Hans skapninger, og på den ene side holde tilbake fra Ham det fulle mål av Hans Guddommelige vitnesbyrd, og på den annen side å påføre en streng gjengjeldelse for Hans Folk for å ha vendt seg bort fra Hans Ene utvalgte. Nei, de mangfoldige nådegaver fra all skapningens Herre har, til alle tider, gjennom Åpenbarerne av Hans Guddommelige Vesen, omsluttet jorden og alt som bor på den. Ikke et øyeblikk er Hans nåde holdt tilbake. Heller ikke har Hans kjærlige godhets byger opphørt å regne på menneskeslekten. Følgelig kan en slik oppførsel bare tillegges andre ubetydelige sjeler som slik betrår arrogansens og stolthetens dal, som er tapt i fjernhetens jungel, og går på sine ørkesløse innbilningers veier, og lar seg diktere av dem som er deres tros ledere. Deres viktigste anliggende er ren opposisjon, deres hensikt er å fornekte sannheten. For enhver klarsynt tilskuer er det øyensynlig og åpenbart at hadde disse folk i de dager da enhver av Sannhetens Sols Åpenbarere opptrådte, renset sine øyne, sine ører, sine hjerter fra alt som de hadde sett, hørt og følt, vill de ikke blitt forhindret fra å se Guds skjønnhet, eller ha forvillet seg langt fra herlighetens boliger. Men når de hadde veiet Guds vitnesbyrd med sin egen kunnskaps målestokk, som de hadde utplukket av læresetningene hos sine trosledere og funnet den i uoverensstemmelse med sin begrensede forstand, reiste de seg for å gjennomføre slike uverdige handlinger.

Betrakt Moses! Utrustet med det himmelske herredømmes embetsstav, prydet med den Guddommelige kunnskaps hvite hånd, og skridende frem fra Guds kjærlighets Paran, og styrende slangen av kraft og evigvarende majestet, strålte Han fra lysets Sinai ut over verden. Han kalte alle folk og slekter på jorden til evighetens kongerike og innbød dem til å ta del i frukten fra troskapens tre. Uten tvil kjenner dere til den fryktelige opposisjon fra Farao og hans folk, og de ørkesløse innbilningers stener som de vantros hender kastet mot dette velsignede Tre. Så langt gikk det at Farao og hans folk tilsist reiste seg og gjorde deres ytterste for med de falske beskyldningers og fornektelsens vann å slukke dette hellige Tres ild. De glemte den sannhet at intet jordisk vann kan slukke den Guddommelige visdoms flamme, heller ikke kan noen dødelig storm slukke det evige herredømmes flamme. Nei, tvertimot, slikt vann kan ikke annet enn forsterke den brennende flamme, og slike vinder kan ikke annet enn sikre vedlikeholdelsen av lampen, om dere bare ville se med klarsynets øye, og vandre på Guds velbehags og Hans hellige viljes veier... .

Og da Mose dager var til ende og Jesu Lys strålte frem fra Åndens Daggry og omringet verden, reiste hele Israels folk seg i protest mot Ham. De påstod, at Han, Hvis komme Bibelen hadde forutsagt, nødvendigvis måtte fremme og oppfylle Mose lover, mens denne ungdommelige Nasareer, som fremstod med krav på en guddommelig Messias’s høye stilling, hadde annullert skilsmisse-loven og sabbats-dagen, de vektigste av alle Mose-lovene. Og videre hva med tegnene på den åpenbaring som ennu skal komme? Dette Israels folk venter ennu idag på den Åpenbarer som Bibelen har forutsagt! Hvor mange av hellighetens Åpenbarerere, hvor mange Manifestasjoner av det evigvarende lys, har vist seg siden Mose’ tid, og dog, svøpt i dette tetteste slør av sataniske fantasier og falske innbilninger, venter Israel fremdeles sin selvskapte avgud og at denne vil vise seg med slike tegn som de selv har unnfanget! Slik har Gud grepet dem for deres synd, har utslukket troens ånd i dem, og pint dem med flammene av den dypeste ild. Og dette av ingen annen årsak enn at Israel har avslått å forstå slike ord som er blitt åpenbart i Bibelen om den kommende Åpenbarings tegn. Da de aldri forsto deres sanne betydning, og da tilsynelatende slike begivenheter aldri hendte, forble de avskåret fra å anerkjenne Jesu skjønnhet, og fra å se Guds Ansikt. Og fremdeles venter de Hans komme! Fra uminnelige tider og til denne dag, har alle slekter og folk på jorden klynget seg til slike fantasifulle og uverdige tanker, og er dermed avskåret fra de klare vanne som strømmer ned fra renhetens og hellighetens kilder.

Til dem som er begavet med forståelse, er det klart og åpenbart at da Jesu kjærlighets ild tærte bort de jødiske begrensningers slør, og Hans autoritet kom tilsyne og delvis fikk virke, talte Han, Åpenbareren av den usynlige Skjønnhet, en dag til Sine disipler, henviste til Sin bortgang, og tente i deres hjerter savnets ild, og sa til dem: “Jeg går bort og kommer tilbake til dere”. Og et annet sted sa Han: “Jeg går og en annen vil komme, som vil meddele dere alt det som Jeg ikke har sagt dere, og vil oppfylle alt det som Jeg har sagt”. Begge disse uttalelser har bare en betydning, om dere ville meditere over Guds Enhets Åpenbarere med Guddommelig innsikt.

Enhver klartseende iakttager vil erkjenne at i Koranen er både Jesu Bok og Hans Sak bekreftet. Med henblikk på navn har Muhammed Selv erklært: “Jeg er Jesus”. Han erkjente sannheten av tegnene, profetiene og Jesu ord og bevitnet at de alle var fra Gud. I denne forståelse har hverken Jesu personlighet eller Hans skrifter variert fra Muhammeds eller Hans hellige Bok, ettersom begge har forfektet Guds Sak, utropt Hans pris og åpenbart Hans bud, slik er det at Jesus Selv har erklært: “Jeg går bort og kommer tilbake til dere”. Betrakt solen. Om den nu ville si: “Jeg er gårsdagens sol”, så talte den sannhet. Og skulle den med tanke på tidens rekkefølge påstå å være en annen sol enn denne, ville den også tale sannhet, på samme måte hvis det ble sagt at alle dager var en og den samme er det korrekt og sant. Og om det ble sagt at de med henblikk på deres forskjellige navn og bestemmelser er forskjellige, så vil man allikevel i enhver av dem finne en særskilt egenskap, en atskilt bestemmelse, en egen karakter. Forstå likedan den utmerkelse, forskjellighet og enhet som er karakteristisk for Hellighetens forskjellige Åpenbarere, for at du må fatte de hentydninger som Skaperen av alle navn og egenskaper, har gjort til utmerkelsens og enhetens mysterier, og oppdage svaret på ditt spørsmål, hvorfor denne evige Skjønnhet til forskjellige tider har kalt Seg med andre navn og titler... .

Da den Usynlige, den Evige, det Guddommelige Vesen brakte Muhammeds Dag-Stjerne til å stige opp over kunnskapens horisont, var der blant de beskyldninger som de jødiske geistlige førte mot Ham den, at etter Moses skulle ingen Profet bli sendt av Gud. Ja, skjønt det var blitt nevnt i skriftene om en Sjel som skulle bli åpenbart og som ville fremme Mose’ folks interesser, slik at den Mosaiske Åpenbarings Lov måtte omspenne hele jorden, slik har den evige herlighets Konge i Sin Bok henvist til de ord som var sagt av disse vandrere i fjernhetens og villfarelsens dal. “Guds hånd”, sier jødene, “er lenket”. Måtte deres egne hender bli lenket, og på grunn av det som de hadde sagt, ble de forbannet. Nei, utstrakt er begge Hans hender! “Guds hånd er over deres hender”. Ennskjønt Koranens fortolkere på mange forskjellige måter har skildret de begivenheter som skulle finne sted ved åpenbaringen av dette vers, skulle du allikevel forsøke å fatte hensikten med det. Han sier: Hvor usant er det som jødene har innbilt seg! Hvordan kan Hans Hånd, Han som er Sannhetens Konge, som lot Mose ansikt åpenbares og iførte Ham profetens kappe, hvorledes kan Hans hånd bli lenket og bundet? Hvordan kan Han tenkes å være uten makt til å oppreise enda et annet Sendebud etter Moses? Tenk over det meningsløse i en slik uttalelse, hvor langt den er kommet bort fra kunnskapens og forståelsens sti! Legg merke til hvordan alle disse folk også idag har beskjeftiget seg med slike tåpeligheter. I mere enn tusen år har de gjentatt dette vers, og uten å vite det uttalt dommen over jødene, helt uten å legge merke til at de selv, åpent og hemmelig gir uttrykk for slike følelser og en slik tro som det jødiske folk nærer! Du er sikkert klar over deres tomme påstander, at all åpenbaring er slutt, at portene til Guddommelig barmhjertighet er lukket, at ingen Sol skal stige opp igjen, at den evige Gavmildhets Hav for evig er stilnet, og at ut fra fortidens herlighets Tabernakel, er Guds Sendebud opphørt å vise seg. Slik er graden av forståelse hos disse trangsynte, foraktelige mennesker. De har innbilt seg at Guds altomsluttende nådes strøm og rike barmhjertighet, hvis opphør intet sinn kan tenke seg, er blitt stanset. Fra alle sider har de reist seg og spent tyranniets belte på seg og anstrengt seg til det ytterste for med det bitre vann av deres forfengelige innbilninger å kvelde flammen fra Guds Brennende Busk, det de glemmer at maktens kuppel, innenfor sin egen festning, skal beskytte Guds Lampe... .

Se hvordan Muhammeds, Guds Sendebuds, Herredømme idag er synlig og åpenbart blant mennesker. Dere kjenner alle vel til det som hendte Hans Tro i Hans Åpenbarings begynnelse. Hvilke fryktelige lidelser gjennomlevde Han ikke ved de vantros og feilendes hender, dens tidsalders geistlige og deres tilhengere, dette åndelige Vesen, denne aller reneste og hellige Skapning. Hvilke mengder av torner og tistler de strødde over Hans sti! Det er bevist, at denne ynkelige generasjon, i sine onde og sataniske innbilninger, betraktet enhver skade som ble tilføyet denne udødelige sjel, som et middel til å oppnå evigvarende lykke, så meget mer som den tids geistelige, slik som 'Abdu’lláh ’i’ Hárith, alle behandlet Ham som en bedrager og omtalte Ham som en vanvittig og en opprører. Så grove var de beskyldninger de rettet mot Ham, at ved å gjengi dem forbyr Gud blekket å flyte, Vår penn å bevege seg, eller bladet å oppta det. Disse ondskapsfulle beskyldninger brakte folket til å reise seg og plage Ham. Og hvor fryktelig denne forfølgelsen var, dersom tidens geistlige er de fornemste anstiftere, og hvis de da fordømmer Ham overfor sine etterfølgere, kaster Ham ut fra sin midte og erklærer Ham for å være en kjetter! Er ikke det samme hendt denne Tjener, og blitt bevitnet av alle?

Derfor ropte Muhammed: “Ingen av Guds Profeter har gjennomlevd en så stor urett som Jeg har lidt”. Og i Koranen er det berettet om alle de bakvaskelser og bebreidelser som var rettet mot Ham, så vel som alle de lidelser Han led. Henvis til dette for at dere kanskje måtte bli opplyst om det som hendte Hans Åpenbaring. Så trøstesløs var Hans tilstand, at for en tid unngikk alle ethvert samvær med Ham og Hans venner. Enhver som omgikkes Ham, ble offer for ubarmhjertig grusomhet av hans fiender... .

Tenk over, hvor stor forandring det er idag! Se hvor mange Herskere der er som nu bøyer kne for Hans navn! Hvor utallige nasjoner og kongeriker som har søkt ly under Hans skygge, som viser troskap mot Hans Tro, og berømmer seg av dette! Fra prekestolen stiger der idag opp ord av lovprisning, som i største ydmykhet forherliger Hans velsignede Navn, og fra minaretenes topper lyder ropet som kaller skarene av Hans folk sammen for å tilbe Ham. Selv de konger på jorden som har avslått å anta denne Hans Tro, og å avføre seg vantroens kledning, bekjenner og anerkjenner allikevel denne kjærlige Dag-Stjernes storhet og overveldende majestet. Slik er Hans jordiske herredømme, hvis beviser du vil se overalt. Dette herredømme må bli åpenbart og stadfestet enten i enhver Guds Manifestasjons levetid, eller etter Hans oppstigning til Sin sanne bolig i rikene der oppe.

Det er klart at de forandringer som finner sted i enhver ny religiøs tidsalder, er de mørke skyer som stiller seg mellom menneskets forstand og den Guddommelige Lysbringer, som skinner frem fra det Guddommelige vesens daggry. Tenk over hvordan menneskene gjennom generasjoner blindt har imitert sine forfedre, og er blitt oppdratt etter slike skikker og manerer som er blitt fastsatt og diktert av deres tro. Skulle disse mennesker derfor plutselig oppdage at en Mann, som hadde levd iblant dem, som, med hensyn til enhver menneskelig begrensning, var deres likemann, hadde reist seg for å oppheve ethvert stadfestet prinsipp som var pålagt dem ved deres Tro – prinsipper de hadde vært opplært med i århundrer, og enhver opponent eller fornekter av den samme ble ansett som en vantro, ryggesløs og ond, ville de sikkert bli tilslørt og hindret fra å erkjenne Hans sannhet. Slike ting er som “skyer” som tilslører deres øyne, hvis indre vesen ikke har smakt frigjørelsens Salsabil (en fontene i Paradisets have), heller ikke har de drukket av Guds kunnskaps Kawthar (hovedelven i Paradis, hvorfra alle andre elver har sitt utspring). Slike mennesker blir, når de uten videre spørsmål, dømmer Guds Manifestasjon som en vantro og dømmer Ham til døden. Dere må ha hørt om at slike hendelser har funnet sted gjennom alle tider, og dere bemerker dem igjen i disse dager.

Det påhviler oss derfor å anstrenge oss til det ytterste for at disse mørke slør, disse skyer av Himmelsendte prøvelser, ved Guds usynlige hjelp, ikke må hindre oss fra å se skjønnheten fra Hans strålende Åsyn, og at vi må gjenkjenne Ham bare ved Hans eget Selv.

XIV
Den Guddommelige vår er kommet, O Mest-Opphøyede Penn, for den Aller- Barmhjertigstes Fest nærmer seg hurtig. Skynd deg å forherlige for hele skapningen Guds Navn, og vis Ham hyllest og tilbedelse på en slik måte at alle skapte ting må bli gjenfødt og fornyet. Tal og ti ikke. Lykksalighetens Dag-Stjerne skinner over Vårt navns horisont, det lykksalige, fordi Guds Navns Kongerike er blitt prydet med utsmykkingen av din Herres navn, himlenes Skaper. Stå opp og tre frem for jordens nasjoner og styrk deg med kraften fra det Aller Største Navn, vær ikke blant dem som nøler.

Det forekommer Meg at du har stanset opp og ikke retter deg etter mitt budskap. Skulle det Guddommelige Ansikts lys ha forvirret deg? Eller de egensindiges unyttige tale ha fylt deg med sorg og lammet dine bevegelser? Pass på at ingen ting må hindre deg fra å fremheve denne Dags storhet – Dagen hvorpå majestetens og maktens Finger har åpnet seglet på Gjenforeningens Vin, og kalt på alle som er i himlene, og alle som er på jorden. Foretrekker du å nøle, når brisen som kunngjør Guds Dag allerede har åndet hen over deg? Eller er du blant dem som er lukket ute, som ved et slør fra Ham?

Intet slør har Jeg tillatt, O alle navns Herre og himlenes Skaper, å lukke meg ute fra erkjennelsen av Din Dags herligheter, den Dag som er en ledelsens lampe for hele verden, og tegnet på den Gamle av Dager, for alle dem som bor deri. Min taushet er forårsaket av de slør som har blindet Dine skapningers øyne overfor Deg, og min stumhet begrunnes av de hindringer som har avholdt Ditt folk fra å erkjenne Din sannhet.

Du vet hva som bor i meg, men jeg vet ikke hva som bor i Deg. Du er den All-Vitende, den Alt-Underrettede. Ved Ditt navn som overgår alle andre navn! Hvis Din altherskende og altbetvingende befaling noensinne skulle nå meg, så ville den gi meg makt til å gjenopplive alle menneskers sjeler, gjennom Ditt mest opphøyede Ord, som jeg har hørt uttalt ved Din Tunges makt i Din herlighets Kongerike. Det ville gjøre meg istand til å kunngjøre Ditt strålende Åsyns Åpenbaring hvorigjennom det som lå gjemt for menneskenes øyne er blitt åpenbart i Ditt navn, den Skarpsynte, den Suverene Beskytter, den Selv-Bestående.

Kan du oppdage noen annen enn Meg, O Penn, i denne Dag? Hvor er det blitt av skapningen og åpenbaringene herav? Hva med navnene og deres kongedømmer? Hvor er det blitt av alle skapte ting, enten synlige eller usynlige? Hva med universets skjulte hemmeligheter og dets åpenbaringer? Se, hele skapelsen er svunnet hen! Intet er tilbake uten Mitt Ansikt, det Evig-Blivende, det Strålende, det Aller-Herligste.

Dette er den Dag, hvorpå intet kan sees uten prakten fra det Lys som skinner fra Din Herres ansikt, den Nådige, den Mest Gavmilde. Sannelig. Vi har brakt hver sjel til å utånde i kraft av Vårt uimotståelige og alt-overvinnende herredømme. Vi har kalt til live en ny skapning, som et tegn på Vår nåde mot menneskene. Jeg er, i sannhet, den Mest Gavmilde, Den Evige av Dager.

Dette er Dagen hvorpå den usynlige verden utroper: “Stor er din velsignelse, O jord, for du er skapt til å være din Guds fotskammel, og utvalgt til å være sete for Hans mektige Trone”. Herlighetens rike utroper: “Måtte mitt liv bli ofret for Deg, for Han som er den All-Barmhjertiges Elskede har grunnfestet Sitt Herredømme på deg, gjennom kraften av sitt Navn, som er blitt lovet alle ting, enten i fortiden eller i fremtiden”. Dette er Dagen, hvorpå hver søtt duftende ting har mottatt sin vellukt fra Min kledning – en kledning som har spredt sin duft på hele skapelsen. Dette er Dagen hvorpå det evige livs brusende vanne har strømmet ned ved den All-Barmhjertiges Vilje. Il med deres hjerte og sjel og drikk i dype drag, O Hærskarer fra rikene hinsides.

Si: Han er det, som er Manifestasjonen av Ham, som er den Ukjennelige, den Usynlige av de Usynlige, kunne dere bare fatte det. Han er det som har avdekket for dere den skjulte og skattede Edelsten, om dere ville søke den. Han er det som er alle tings ene Elskede, det være seg i fortiden eller i fremtiden. Måtte dere feste deres hjerter og deres håp til Ham!

Vi har hørt Din bønnfallende røst, O Penn, og unnskylder din taushet. Hva er det som så sårt har forvirret deg?

Berusningen av Ditt nærvær, O alle verdeners høyt Elskede, har grepet og besatt meg.

Stå opp og bekjentgjør for hele skapningen det budskap at Han som er den All- Barmhjertige har vendt sine skritt mot Ridwan og befinner seg der. Led da folket til lykksalighetens have som Gud har gjort til Paradisets Trone. Vi har valgt Deg til å være Vår mektigste Trompet, hvis støt skal gi signalet til hele menneskehetens oppstandelse.

Si: Dette er det Paradis i hvis løvverk ytringens vin har stemplet denne erklæring: “Han som var skjult for menneskenes øyne er nu kommet tilsyne, utrustet med makt og herredømme”. Dette er det Paradis hvis raslende blader utroper: “O dere, himlenes og jordens innvånere! Det har vist seg som aldri tidligere er sett. Han som fra evigheten hadde skjult Sitt Åsyn for skapningens blikk, er nu kommet”. Fra den hviskende bris, som hvisker i dens grener, kommer det rop: “Han som er alles Suverene Herre er blitt åpenbart. Kongeriket er Guds”, mens der fra dens nedstrømmende vann høres denne nynning. “Alles øyne gleder seg for Han som ingen hadde sett, hvis hemmelighet ingen hadde oppdaget, har løftet herlighetens slør og avdekket Skjønnhetens Åsyn”.

Innenfor dette Paradis og fra dets salers høyeste høyder har Himmelens Jomfruer ropt med høy røst: “Fryd dere, dere innvånere av rikene der oppe, for Hans fingre som er den Evige av Dager, ringer i navn av den Aller-Herligste, den Aller-Største Klokke midt i himlenes aller innerste. Den rike gavmildhets hender har båret rundt det evige livs beger. Kom nærmere og drikk det ut. Drikk av hjertens lyst, O dere som er lengselens sanne inkarnasjoner, dere som er den heftigste attrås legemliggjørelse!”

Dette er den Dag hvorpå Han som er Guds navns Åpenbarer er trådt ut av herlighetens Tabernakel, og har proklamert for alle som er i himlene, og alle som er på jorden: “Sett tilside Paradisets begre og alt det livgivende vann de inneholder, for se, Bahás folk er gått inn i den Guddommelige Nærværelses lykksalige bolig, og de har drukket av Gjenforeningens vin, av kalken fra deres Herres Skjønnhet, den Alt-Besittende, den Aller-Høyeste.

Glem skapningens verden, O Penn, og vend deg mot din Herres Ansikt, alle navns Herre. Pryd så verden med ornamentene av din Herres rike gunst, de evige Dagers Konge. For Vi fornemmer den Dags vellukt, hvorpå Han som er alle nasjoners Ønske har utgytt over både de usynlige og de synlige kongeriker, glansen av lyset fra Hans ypperste navn og innhyllet dem i stråleglansen av Hans allernådgiste gavers gjenskinn, gaver som ingen kan telle uten Han som er den hele skapnings allmektige Beskytter.

Se ikke på Guds skapninger uten med vennlighetens og barmhjertighetens øye, for Vårt kjærlige forsyn har gjennomtrengt alle skapte ting, og Vår nåde har omsluttet jorden og himlene.

Dette er den Dag hvorpå Guds sanne tjenere tar del i gjenforeningens livgivende vann, den Dag hvorpå de som er Ham nær, er istand til å drikke av udødelighetens mildt strømmende elv, og de som tror på Hans enhet, Hans nærværs vin, ved erkjennelsen av Ham, som er alles Høyeste og endelige Mål, i Hvem Majestetens og Herlighetens Tunge lar Sin røst utrope: “Kongeriket er Mitt. Jeg Selv er ved Min egen rett dets Hersker”.

Tiltrekk menneskenes hjerter med Hans, den eneste Elskedes rop. Si: Dette er Guds røst om dere bare lytter. Dette er Guds Åpenbarings Dag-Lysning om dere bare visste det. Dette er Guds Saks Demringssted, om dere kunne gjenkjenne det. Dette er Guds Buds Kilde, om dere bedømte det med rettferdighet. Dette er den synbare og skjulte Hemmelighet, måtte dere oppfatte det, o dere verdens folk! Kast fra dere, i Mitt navn, som er høyt over et hvert annet navn, de ting dere eier og senk dere ned i dette Osean, i hvis dybder visdommens og ytringens perler ligger gjemt et Osean som bruser i Mitt navn, den All-Barmhjertige.

Slik opplyser Han dere, Han hos hvem Moderboken er.

Den Høyst-Elskede er kommet. I Hans høyre hånd er Hans Navns forseglede Vin. Lykkelig det menneske som vender seg mot Ham og drikker derav, og utbryter: “Lovpriseter Du, O Åpenbarer av Guds tegn!” ved den allmektiges rettferdighet! Hver skjult ting er blitt åpenbart ved sannhetens makt. Alle Guds gaver er sendt ned som et tegn på Hans nåde. Det evige livs vann er i all dets fylde blitt tilbudt menneskene. Hvert eneste beger er blitt båret rundt av den Mest-Elskedes hånd. Kom nærmere, og nøl ikke, enn ikke for et kort øyeblikk.

Velsignet er de som på løsrivelsens vinger har nådd opp til den stilling som, forordnet av Gud, overskygger den hele skapning, som hverken de lærdes forfengelige innbilninger, eller verdens utallige hærskarer har formådd å bortlede fra Hans Sak. Hvem er der blant dere, O folk, som vil løsrive seg fra verden og nærme seg til Gud, alle navns Herre? Hvor er han å finne som, ved Mitt Navns kraft, som overtreffer alle skapte ting, vil kaste vekk de ting som menneskene eier, og med all sin styrke klynge seg til de ting som Gud, Kjenneren av det usynlige og synlige har befalt ham å iaktta?

Således er Hans rike gavmildhet blitt sendt ned til menneskene, Hans vitnesbyrd fullbyrdet, og Hans bevis har skint frem over barmhjertighetens horisont. Rik er den belønning som skal bli vunnet av den som har trodd og utbrutt: “Lovet er Du, O alle verdeners Elskede! Forherliget være Ditt Navn, O Du et hvert forstandig hjertes ønske!”

Fryd dere med en uutsigelig glede, O Bahá’s folk. Når dere minnes denne Dag av fullkommen lykke, den Dag hvorpå den Gamle av Dagers Tunge har talt, idet Han forlot sitt hus, og skred frem mot den Plett hvorfra Han utgjøt over all skapning Sitt navns herlige stråler, den All- Barmhjertige Gud er vårt vitne. Skulle Vi åpenbare den Dags hemmeligheter, ville alle, som bor på jorden og i himlene, falle i avmakt og dø, unntatt de som Gud, den Allmektige, den All- Vitende, den All.- Vise vil bevare. Således er Guds ords berusende virkning på Ham, som er åpenbareren av Hans uomtvistelige bevis, at Hans Ånd ikke lenger kan bevege seg. Med disse ord avslutter Han Sitt Brev: “Ingen Gud er der foruten Meg, den Mest. Opphøyede, den Aller-Sterkeste, den Mest- Fremragende, den All-Vitende”.

XV
Åpenbaringens Penn utroper: “På denne Dag er Kongeriket Guds!” Maktens Tunge kaller: “På denne Dag er alt herredømme virkelig hos Gud!” Denne Føniks fra rikene hinsides roper ut fra den udødelige Gren: “All storhets herlighet tilhører Gud, den Uforlignelige, den Alt- Betvingende!” Den mystiske Due forkynner fra lykksalighetens løvsalg i det evige Paradis: “All rikdoms kilde er på denne dag strømmet ut fra Gud, den Ene, den Tilgivende!” Tronens fugl jubler sin melodi fra hellighetens tilfluktssted: “Den høyeste makt kan på denne Dag ikke tillegges andre enn Gud, Han, hvis like ikke finnes, som er den Aller-Mektigste, den Alt- Betvingende! Alle tings innerste virkelighet uttrykker i alle ting denne bekjennelse: “All tilgivelse strømmer på denne Dag fra Gud, Han med hvem ingen kan lignes, med hvem ingen kan sammenføyes, alle menneskers Suverene Beskytter, Han som skjuler deres synder!” Herlighetens Kjerne har oppløftet Sin stemme høyt over Mitt hode og utroper fra slike høyder at hverken penn eller tunge i noen grad kan skildre det: “Gud er Mitt vitne! Han, den Gamle av de evig bestående Dager er kommet, iført majestet og makt. Der er ingen annen Gud enn Ham, den Herligste, den Allmektigste, den Aller-Høyeste, den All-Vise, den Alt- Gjennomtrengende, den Alt-Seende, den All-Vitende, den Opphøyede Beskytter, Kilden til det evige lys!”

O min tjener, som har søkt Guds velbehag og klynget seg til Hans kjærlighet på den Dag da alle, med unntagelse av de få som er gitt innsikt, har vendt seg bort fra Ham! Måtte Gud i Sin nåde belønne deg med en rik, en uforgjengelig og evigvarende belønning, fordi du har søkt Ham på den Dag, da øynene er forblindet.

Vit du, at om Vi åpenbarer bare en stråle av den byge som, ved Guds forordning, og ved de misunneliges og ondskapsfulles hender, har regnet ned over Oss, så ville du bryte ut i heftig gråt, og du ville sørge over Vår tilstand både dag og natt. O måtte en klartseende og rettsindig sjel kunne finnes som ville gjenkjenne denne Åpenbarings undere – undere som bekjentgjør Guds overhøyhet og Hans makts storhet. Måtte et sådant menneske reise seg, og helt for Guds skyld, både personlig og åpenlyst, advare folket, sånn at de ville anstrenge seg for å hjelpe denne Ene forurettede som ondskapens utøvere så sårt har plaget og pint.

Det er som om Jeg hører den Hellige Ånds Røst bak Meg tale: Varier Du Ditt tema og forandre Ditt tonefall, for at hans hjerte som har festet sitt blikk på Ditt ansikt ikke må bli bedrøvet. Jeg har, ved Guds nåde og Hans makt, ikke søkt hjelp av noen i fortiden, heller ikke vil Jeg søke noens hjelp i fremtiden. Han er den som hjalp meg ved sannhetens makt i Min forvisnings dager i Irak. Han var det som overskygget Meg med Sin beskyttelse i en tid, da jordens slekter angrep Meg. Han var det som gjorde Meg istand til å forlate byen, iført en majestet som ingen, unntatt fornekteren og den ondskapsfulle, kunne unngå å erkjenne.

Min hær er min tillit til Gud, Mitt folk styrken av Min tro på Gud, Min kjærlighet er Mitt banner, og Min ledsager erindringen om Gud, alles høyeste Herre, den Aller- Mektigste, Den Aller-Herligste, den Uavhengige.

Stå opp, O veifarende på Guds Kjærlighets sti og støtt du Hans Sak. Si: Bytt ikke bort denne Yngling, O folk, for verdens forfengelighet eller himmelens lykksalighet. Ved den sanne Guds rettferdighet! Ett av Hans hår overgår alt det som er på jorden og alt det som er i himlene. Vokt dere, O mennesker, så dere ikke lar dere friste til å gi Ham fra dere i bytte for det gull og sølv dere eier. La Hans kjærlighet være et skattkammer for deres sjeler på den Dag da intet annet enn Han skal kunne gavne dere, på den Dag da enhver søyle skal vakle og menneskenes hud skal krympe seg og ethvert øye skal stirre oppad i angst og gru. Hør: O folk! Frykt Gud og vend dere ikke ringeaktende bort fra Hans Åpenbaring. Bøy deres ansikter i støvet for Gud og forherlige Hans pris om dagen og i nattens timer.

La din sjel gløde i denne uforgjengelige ilds flamme, som brenner midt i verdens hjerte på en sådan måte, at universets vanne ikke makter å kjøle ned dens hete. Tal så om din Herre, for at de likegyldige iblant Våre tjenere må bli advart ved dine ord, og de rettferdiges hjerter bli fylt av glede.

XVI
Si: O mennesker! Dette er en enestående Dag. Uforlignelig må også den tunge være som lovpriser alle nasjoners Etterlengtede, og uforlignelig den gjerning som higer etter å bli godtatt i Hans øyne. Hele den menneskelige rase har lengtet etter denne Dag, at den muligens ville oppfylle det som sømmer seg for dens stilling, og er dens høye bestemmelse verdig. Velsignet er det menneske hvem verdens affærer ikke har kunnet hindre fra å gjenkjenne Ham som er alle tings Herre.

Så forblindet er det menneskelige hjerte blitt at hverken byens ødeleggelse eller fjellets forvandling til støv, heller ikke at jorden kløves, kan ryste det ut av dets tunge dvale. De hentydninger som er gjort i de hellige Skrifter er nu åpenbart og det profetiske rop har lydt, og de tegn som er antydet, er blitt synlige. Og allikevel har alle, unntatt dem Gud hadde behag i å lede, vært fortumlet i sin likegyldighets rus!

Vær vitne til hvorledes verden hver dag blir rammet av en ny ulykke. Dens plager blir stadig forøket. Fra det øyeblikk Súriy-i-Ra’ís (Ra’is budskap) ble åpenbart og til denne dag, er verden hverken blitt beroliget eller har dens folks hjerter funnet fred. En tid var den i opprør på grunn av stridigheter og tretter, en annen gang var den rystet av kriger og offer for uhelbredelige sykdommer. Dens sykdom nærmer seg nu en tilstand av ytterste håpløshet, fordi den sanne lege er forhindret fra å anvende midlet, mens de udyktige praktiserende blir mottatt med gunst, og gitt full frihet til å handle . . . Opprørskhetens støv har bedekket menneskenes hjerter og blindet deres øyne. Snart vil de forstå følgene av det som deres hender har utført på Guds Dag. Således advarer Han dere, Han som er den All-Vitende, påbudt av En som er den Aller-Sterkeste, den All-Mektige.

XVII
Ved Ham, som er den Store Bekjentgjørelse! Den All-Barmhjertige er kommet, iført et ubetvingelig herredømme. Vekten er oppstilt, og alle som bor på jorden, er samlet. Trompetstøtet har lydt, og se alles øyne har stirret i forferdelse, og alles hjerter som er i himlene og på jorden har skjelvet, unntatt dem som et åndedrett fra Guds vers har levendegjort og som har løsrevet seg fra alle ting.

Dette er den Dag hvorpå jorden skal berette om sine begivenheter. Urettferdighetens utøvere er hennes byrder, om dere kunne forstå det. De forfengelige innbilningers måne er kløvet og himmelen har utsendt en tykk røk. Vi ser folket slått overende, slagne av redsel for sin Herre, den Allmektige, den Aller-Sterkeste. Utroperen har ropt, og menneskene er blitt revet bort, så stort har Hans vredes raseri vært. Folket ved venstre hånd sukker og klager sin ve. Folket til høyre bor i skjønne boliger: de nyter den Vin som i sannhet er liv, fra den All-Barmhjertiges hender, og er, sannelig, de lykksalige.

Jorden er blitt rystet, og fjellene er svunnet bort, og englene har vist seg for oss i rad og rekke. De fleste mennesker er helt forvirret i sin drukkenskaps rus og bærer i sine ansikter tegn på vrede. Således har vi samlet ondskapens utøvere. Vi ser dem styrte frem mot deres avgud. Ingen skal være trygg i denne Dag for Guds beslutning. Dette er i sannhet en tungt alvorlig Dag. Vi utpeker for dem dem som har vill-ledet dem – de ser dem, men gjenkjenner dem allikevel ikke. Deres øyne er drukne: de er virkelig et forblindet folk. Deres beviser er de bakvaskelser de har ytret: dømt er deres bakvaskelser av Gud, Hjelperen i fare, den Selv- Bestående. Den onde har opptent ondskapen i deres hjerter, og de er pint av en kval som intet kan avhjelpe. De iler mot de onde, bærende stemplet på ondskapens utøvere. Slik er deres gjerninger.

Si: Himlene er blitt foldet sammen, og jorden er holdt i Hans grep, og de korrupte gjerningsmenn er grepet etter håret, og allikevel forstår de ikke. De drikker av det urene vann og vet det ikke. Si: Ropet er utsendt og folket er kommet frem fra sine graver, og idet de reiser seg ser de seg omkring. Noen har hastet frem for å nå den Barmhjertige Guds forgård, andre er falt på sine ansikter i Helvetes ild, mens andre igjen er grepet av usikkerhet. Guds vers er blitt åpenbart, og allikevel har de vendt seg bort fram dem. Hans bevis er blitt åpenbart, og de er uvitende derom. Og når de ser den All-Barmhjertiges Ansikt, blir deres egne ansikter triste, midt i deres forlystelse. De iler fremover mot Helvetes Ild og forveksler det med lys. Langt fra Gud er det som de så gjerne innbiller seg! Si: Enten dere jubler eller dere sprenges av raseri, blir himlene sønderrevet, og Gud er kommet ned bekledd med et strålende herredømme. Alle skapte ting høres å utrope: “Kongeriket er Guds, den Allmektige, den All-Vitende, den All-Vise.

Vit du enn videre at Vi er blitt kastet i et smertefullt Fengsel og er omgitt av tyranniets hærskarer, som et resultat av hva de vantros hender har forårsaket. Således er imidlertid den glede som denne Yngling har smakt, at ingen jordisk fryd kan lignes dermed. Ved Gud! Den overlast Han lider ved undertrykkernes hender, kan aldri bedrøve Hans hjerte, heller ikke kan Han bli bedrøvet over deres fremgang som har motarbeidet Hans sannhet. Si:

Motgangen er en horisont for Min Åpenbaring. Nådens dagstjerne lyser over den, og utstråler et lys, som hverken menneskenes fåfengte innbilningers skyer eller angripernes forfengelige meninger kan formørke.

Følg du din Herres fottrinn og erindre Hans tjenere således som Han erindrer deg, uanfektet både av de likegyldiges larm og fiendens sverd . . . Spre omkring din Herres søte vellukt, og nøl ikke, enn ikke et øyeblikk i Hans Saks tjeneste. Den dag nærmer seg da din Herres seier, den Evig- Tilgivende, den Mest Gavmilde vil bli bekjentgjort.

XVIII
Si: Vi har brakt strømmer av Guddommelige ytringer til å utgå fra Vår trone, for at de fine urter av visdom og forståelse må springe ut fra ditt hjertes jordbunn. Vil dere ikke være takknemlige? De som forakter å tilbe deres Herre, skal bli av dem som er kastet tilside. Og ofte når våre vers blir gjentatt for dem, fortsetter de i stolt forakt og i deres grove krenkelser av Hans lov, og vet det ikke. Hva dem angår som ikke har trodd på ham, så vil de være i skyggen av en sort røk. “Timen” er kommet over dem, mens de fornøyer seg. De er blitt grepet i pannehåret og vet det allikevel ikke.

Den ting som må komme, er kommet plutselig: se hvor de flykter for den! Det uunngåelige er skjedd. Vær vitne til hvorledes de har kastet det bak sin rygg! Dette er den dag hvorpå ethvert menneske vil flykte fra seg selv, hvor meget mer fra sin slekt, kunne dere bare begripe det. Si: Ved Gud! Støtet er utblåst fra Trompeten, og se, menneskeheten er falt i besvimelse foran oss! Herolden har ropt ut, og Forkynneren har oppløftet Sin røst og sier: “Kongedømmet er Guds, den Aller-Sterkeste, Hjelperen i fare, den Selv-Bestående”.

Dette er den Dag på hvilken alle øyne skal stirre oppad i gru, den Dag i hvilken deres hjerter som bor på jorden, skal skjelve, unntatt dem som din Herre, den Allvitende, den All-Vise behager å utfri. Alle ansikter er blitt sorte, unntatt de som Barmhjertighetens Gud har skjenket et opplyst hjerte. Drukne er de menneskers øyne som åpent har nektet å se Guds åsyn, den Aller-Herligste, den Mest-Priste. Si: Leste dere ikke Koranen? Les den, for at dere må finne Sannheten, for denne Bok er sannelig den Rette Stil. Dette er Guds vei for alle som er i himlene og alle som er på jorden. Hvis dere har vært likegyldige for Koranen, så kan Bayánen ikke anses å være langt fra dere. Se, den åpnes for deres øyne. Les dens vers for at dere kanskje kan hindres fra å utføre det, som vil bringe Guds Budbærere til å sørge og klage.

Il ut av deres gravkamre. Hvor lenge vil dere sove? Det annet støt er utblåst av trompeten. På hvem stirrer dere? Dette er deres Herre, Barmhjertighetens Gud. Bemerk hvorledes dere motsier Hans tegn! Jorden er blitt rystet av et stort jordskjelv og har kastet frem sine byrder. Vil dere ikke innrømme det? Si: Vil dere ikke erkjenne hvorledes bergene er blitt som ulldotter og folket fylt av engstelse ved Guds Saks ærefryktinngytende majestet? Vær vitne til hvorledes deres boliger er tomme ruiner, og de selv en druknet skare.

Dette er den Dag hvorpå den All-Barmhjertige er steget ned i kunnskapens skyer, ikledd åpenbart herredømme. Han kjenner godt menneskenes gjerninger. Han er det hvis herlighet ingen kan ta feil av, kunne dere bare fatte det. Enhver religions himmel er flerret, og den menneskelige forstands jord er sønderrevet, og Guds engler sees å stige ned. Si: Dette er det gjensidige sviks Dag – hvorhen flykter dere? Fjellene er forsvunnet, og himlene er blitt foldet sammen og den hele jord er holdt i Hans grep, kunne dere bare forstå det. Hvem er det som kan beskytte dere? Ingen, ved Ham som er den All-Barmhjertige! Ingen, unntatt Gud, den Allmektige, den Allerherligste, den Godgjørende. Enhver kvinne som har hatt en byrde i sitt skjød, har kastet sin byrde. Vi ser menneskene drukne i denne Dag, den Dag i hvilken mennesker og engler er blitt samlet.

Si: Er det noen tvil vedrørende Gud? Se hvorledes Han er kommet ned fra Sin nådes himmel, omsluttet med makt og iført herredømme. Er det noen tvil vedrørende Hans tegn? Åpne deres øyne og betrakt Hans synlige bevis. Paradiset er på deres høyre hånd og er blitt brakt nær til dere, og Helvete er blitt brakt til å gløde. Vær vitne til dets oppslukende flamme. Skynd dere og gå inn i Paradiset, som et tegn på Vår Barmhjertighet mot dere, og drikk fra den All-Barmhjertiges hender den Vin som i sannhet er liv.

Drikk av hjertets lyst, O Bahá’s folk. Dere er i sannhet dem det skal gå vel med. Dette er hva de som er nær Gud har oppnådd. Dette er det rinnende vann som dere var lovet i Koranen, og senere i Bayánen, som belønning fra deres Herre, Barmhjertighetens Gud. Velsignet er de som drikker derav.

O Min tjener som har vendt ditt ansikt mot Meg! Takk Gud fordi Han har sendt ned til deg dette budskap i dette Fengsel, for at du må påminne folket om din Herres dager, den Aller- Herligste, den All- Vitende. Dette har vi fastsatt for deg, gjennom vår visdom og ytringers vann, grunnvollen for din tro. Dette, i sannhet, er det vann hvorpå din Herres Trone er blitt reist. “Hans Trone har stått på vannene”. Tenk over dette i ditt hjerte, for at du må fatte dets betydning. Si: Priset være Gud, alle verdeners Herre.