Guds profeter

Guds profeter XIX - LXIX

Beskrivelse av Guds Manifestasjoner og betydningen av Manifestasjonenes tilkjennegivelse av Guds egenskaper

XIX
For ethvert klartseende og opplyst hjerte er det tydelig at Gud, det ufattelige vesen, den Guddommelige Tilværelse, er uendelig opphøyet over enhver menneskelig egenskap, så som legemlig eksistens, som oppstigning og nedstigning, fremgang og tilbakegang. Langt fra Hans herlighet er det at den menneskelige tunge tilnærmelsesvis skulle kunne uttrykke Hans pris eller at det menneskelige hjerte skulle kunne fatte Hans uutgrunnelige mysterium. Han er, og har i all tid vært, hyllet inn i Sin evighets Vesen, og vil i Sin Virkelighet for evig forbli skjult for menneskenes syn. “Ingen visjon oppfanger Ham, men Han oppfanger alle visjoner. Han er den Skarpsynte, den Alt-Fornemmende”.

Kunnskapens dør om den Evige av Dager er således blitt stengt for alle skapningers ansikt, den evigvarende nådes Kilde har, etter Hans ytring: “Hans nåde har overgått alle ting – Min nåde har omsluttet dem alle”, brakt disse Hellighetens lysende Edelstener til å vise seg og tre ut fra åndens rike i et menneskelig tempels edle form, synlige for alle mennesker, for at de må meddele verden det uforanderlige Vesens mysterier, og fortelle om alt det fine og skjønne i Hans uforgjengelige Vesen.

Disse helliggjorte Speil, disse Kildevell av eldgammel Herlighet er alle som én Eksponentene på jorden for Ham som er universets sentrale Sfære, dets Vesen og endelige Formål. Fra Ham skriver seg deres kunnskap og makt, fra Ham har de fått sitt Herredømme. Deres åsyns skjønnhet er ikke noe annet enn en gjenspeiling av Hans bilde og deres åpenbaring et tegn på Hans udødelige herlighet. De er den Guddommelige kunnskaps Skattkammere og den himmelske visdoms Gjemmesteder. Gjennom dem er der overført en nåde som er uendelig og ved dem er det Lys åpenbart som aldri utslokkes... .

Disse Hellighetens Tabernakler, disse Første Speil som gjengir lyset av uvisnelig herlighet, er bare uttrykk for Ham som er den Usynlige av de Usynlige. Ved åpenbaringen av disse Edelstener av Guddommelig dyd er alle Guds navn og egenskaper, som kunnskap og makt, herredømme og overhøyhet, barmhjertighet og visdom, herlighet, gavmildhet og nåde manifestert.

Disse Guds egenskaper er ikke, og har aldri vært, tildelt visse Profeter og tilbakeholdt fra andre. nei, alle Guds Profeter, Hans velbegunstigede, Hans hellige og utvalgte sendebud er, uten unntagelse Hans navns bærere, og Hans egenskapers legemliggjørelser. De atskiller seg bare ved kraften i deres åpenbaring og den forholdsmessige styrke av deres lys, slik Han har kunngjort: “Noen av Apostlene har vi latt overgå de andre”.

Det er således blitt stadfestet og klargjort at innenfor Tabernaklene av disse Profeter og Guds Utvalgte er Guds uendelige navn og opphøyede egenskaper blitt gjenspeilet, selv om noen av disse egenskapers lys utadtil måtte eller ikke måtte være åpenbart for menneskenes øyne, fra disse lysende Templer. At en bestemt egenskap hos Gud ikke er blitt synlig i det ytre fra disse Løsrivelsens Vesener, vil på ingen måte innebære at de som er Guds egenskapers Dag-Lysninger, og Hans hellige navns Skattkammere, ikke i virkeligheten var i besittelse av dem. Derfor er disse lysende Sjeler, disse skjønne Vesener, alle som en blitt beriket med alle Guds egenskaper, så som overhøyhet og herredømme og lignende, ennskjønt de for det ytre syn er berøvet all jordisk majestet.

XX
Vit du med visshet at den Usynlige ikke på noen måte kan legemliggjøre Sitt Vesen og åpenbare det for menneskene. Han er og har alltid vært uendelig opphøyet over alt det som kan forklares eller oppfattes. Fra Hans herlighets skjulested har Hans stemme alltid forkynt: “Sannelig, Jeg er Gud, og der er ingen annen Gud foruten Meg, den All-Vitende, den All-Vise. Jeg har åpenbart Meg for menneskene og har sendt ned Ham som er Daggryet for tegnene på Min Åpenbaring. Gjennom Ham har jeg forårsaket at all skapningen bevitner, at der er ingen annen Gud uten Ham, den Uforlignelige, den All-Vitende, den All-Vise”. Han Som i evighet er skjult for menneskenes øyne, kan aldri bli kjent unntatt ved Sin Manifestasjon, og Hans Manifestasjoner kan ikke fremvise noe høyere bevis på sin Misjons sannhet, enn beviset ved sin egen Person.

XXI
O Salmán! Døren til kunnskapen om den gamle av dager har alltid vært og vil vedbli for alltid å være stengt for menneskenes åsyn. Intet menneskes forståelse skal noensinne få adgang til Hans hellige forgård. Han har imidlertid som et tegn på Sin nåde, og som et bevis på Sin kjærlige godhet åpenbart for menneskene Sin Guddommelige ledelses Dag-Stjerner, Symbolene på sin Guddommelige enhet, og har forordnet kunnskapen om disse hellige Vesener å være identisk med kunnskapen om Ham Selv. De som anerkjenner dem, har anerkjent Gud. De som lytter til deres tale, har lyttet til Guds Røst, og de som bærer vitnesbyrd om sannheten av deres Åpenbaring, har vitnet om sannheten om Gud Selv. De som vender seg bort fra dem, har vendt seg bort fra Gud, og de som ikke tror på dem, har ikke trodd på Gud. Enhver av dem er Guds Vei som forbinder denne verden med rikene hinsides, og de er Hans Sannhets Banner for enhver i jordens og himmelens kongeriker. De er Åpenbarnerne av Gud blant menneskene, bevisene på Hans Sannhet, og Hans herlighets tegn.

XXII
Bærerne av Guds Tillitsverv er blitt åpenbart for jordens folkeslag som Talsmenn for en ny Sak og Åpenbarerne av et nytt Budskap. Da disse Fugler fra den himmelske Trone alle er sendt ned fra Guds Viljes himmel, og da de alle fremstår for å forkynne Hans uimotståelige Tro, blir de derfor betraktet som én sjel og én og samme person. For de drikker alle av det samme Beger av Guds kjærlighet og tar alle del i frukten av det samme Enhetens Tre.

Disse Guds Åpenbarere har alle en dobbelt stilling. Den ene er stillingen av ren tilbaketrukkenhet og fullstendig enhet. I denne henseende, om du kaller dem alle ved det samme navn og tillegger dem alle de samme egenskaper, så tar du ikke feil av sannheten. Således har Han uttalt: “Vi skjelner ikke mellom noen av Hans Sendebud”. For de kaller, alle som en, jordens folk til å anerkjenne Guds enhet, og forkynner for dem den uendelige nådes og gavmildhets Kawthar. De er alle ikledd Profetskapets drakt og prydet med herlighetens kappe. Således har Muhammed, Koranens Høydepunkt. Åpenbart: “Jeg er alle Profetene”: Likeledes sier Han: “Jeg er den første Adam, Noa, Moses og Jesus”. Lignende erklæring er fremsatt av Imám ‘Alí. Uttalelser som disse, som fastslår disse Enhetens Talsenns vesentlige forening, er også kommet fra kanalene av Guds udødelige ytring og fra den Guddommelige kunnskaps Juvelskrin, og er blitt nedtegnet i skriftene. Disse Skikkelser er mottakerne av den Guddommelige Befaling og er Hans Åpenbarings Dag- Gry. Denne Åpenbaring er hevet over mangfoldighetens slør og nødvendigheten av tall. Således sier Han: “Vår Sak er bare én”. Idet Saken er én og den samme, må dens Talsmenn også nødvendigvis være én og den samme. Likeledes har Imámene i den Muhammedanske Tro, disse Visshetens lamper uttalt: “Muhammed er vår første, Muhammed er vår siste og Muhammed er vårt alt”:

Det er klart og innlysende for dere at alle Profeter er Guds Saks Templer, som har fremtrådt iført forskjellige kledninger. Hvis du vil betrakte dem med vurderende øyne, vil du se, at de alle bor i det samme tabernakel, svever i den samme himmel, sitter på den samme trone, ytrer den samme tale og forkynner den samme Tro. Slik er disse Tilværelsens Veseners enhet, disse Lyskilder av uendelig og umåtelig glans! Skulle derfor en av disse Hellighetens Åpenbaringer forkynne og si: “Jeg er alle Profeters gjenkomst”, så taler Han sannelig sannhet. Likeledes i enhver påfølgende Åpenbaring, er gjenkomsten av den tidligere Åpenbaring et faktum, hvis sannhet er fast forordnet... .

Den annen stilling er den særegne stilling, som vedrører den skapte verden og dens begrensninger. I denne henseende har enhver av Guds Åpenbarere en bestemt personlighet, en bestemt foreskrevet misjon, en forut bestemt åpenbaring, og spesielt angitte begrensninger. Enhver av dem er kjent under et forskjellig navn, er karakterisert ved en spesiell egenskap, oppfyller en bestemt misjon, og er betrodd ensæregen Åpenbaring. Således som Han sier: “Noen av Apostlene har Vi brakt til å overgå de andre. til noen har Gud talt, noen har Han oppreist og opphøyet, og til Jesus, Marias Sønn, har Vi gitt åpenbare tegn, og Vi styrket Ham med den Hellige Ånd”.

Det er på grunn av denne forskjellighet i stilling og misjon at ordene og ytringene som strømmer fra disse Kilde- Vell av Guddommelig kunnskap synes å avvike fra hverandre. For øvrig er, i deres øyne som er innviet i den Guddommelige Visdoms mysterier, alle deres ytringer i virkeligheten bare uttrykk for en sannhet. Da de fleste mennesker har feilet i å verdsette disse stillinger som Vi har henvist til, føler de seg forvirret og nedslått over de forskjellige ytringer uttalt av Åpenbarerne, som i virkeligheten er en og den samme.

Det har alltid vært åpenlyst at alle disse avvikelser i ytring må tilskrives deres stillings forskjellighet. Således, sett fra deres enhets og opphøyede løsrivelses standpunkt har Guddommens egenskaper, Guddommelighet, Opphøyet Eneståenhet og Innerste Vesen vært, og er alltid anvendelig på disse Tilværelsens Vesener, idet de alle har sete på den Guddommelige Åpenbarings Trone, og er opprettet på det Guddommelige skjulested. Ved deres tilsynekomst er Guds Åpenbaring kommet tilsyne, og i deres skikkelser er Guds Skjønnhet åpenbart. Således er det at Guds Egne Ord er hørt ytret av disse, det Guddommelige Vesens, Åpenbarere.

Sett i lyset av deres annen stilling – utmerkelsens, forskjellighetens, midlertidige begrensningers, kjennemerkers og målestokks stilling – åpenbarer de fullstendig tjenersinn, den ytterste armod og fullkommen selvutslettelse. Som Han sier: “Jeg er Guds tjener. Jeg er bare et menneske som du... .

Skulle noen av de altomsluttende Guds Åpenbarere erklære: “Jeg er Gud”, taler Han, sannelig sannhet og ingen tvil hersker herom, for det er gjentagne ganger blitt påpekt, at gjennom deres åpenbaring, deres egenskaper og navn er Guds Åpenbaring, Hans Navn og Hans Egenskaper blitt forkynt for verden. Således har Han åpenbart: “Disse spyd var Guds, ikke Dine”, og Han sier også; “i sannhet, de som sverger Deg troskap, har virkelig sverget Gud troskap”. Og skulle noen av dem uttale denne ytring: “Jeg er Guds Sendebud”, så taler Han også sannhet, den utvilsomme sannhet. Han sier også: “Muhammed er intet menneskes far blant dere, men Han er Guds Sendebud”. – Sett i dette lys er alle bare den ideelle Konges, dette uforanderlige Vesens Sendebud. Og skulle de alle erklære: “Jeg er Profetenes Segl”, så fremsetter de sannelig, intet annet enn sannheten. Om dette er der ikke den svakeste skygge av tvil. For de er alle bare en person, en sjel, en ånd, ett vesen, en åpenbaring. De er alle åpenbaringen av “Begynnelsen” og “Enden”, den “Første” og den “Siste”, den “Synlige” og den “Usynlige” – alle tilhørende Ham som er Åndens innerste Ånd og Vesenenes Evige Vesen. Og skulle de si: “Vi er Guds tjenere “, så er også dette et stadfestet og uomtvistelig faktum. For de er blitt gjort åpenbare i en tilstand av den ytterste tjenerstilling, en tjeneste hvis like intet menneske har mulighet for å oppnå. I slike øyeblikk hvori disse Tilværelsens vesener var dypt nedsunket i oseaner av urgammel og evigvarende hellighet, eller når de svevet mot de høyeste tinder av Guddommelige mysterier, gjorde de krav på at deres ytringer var Guddommens stemme, Guds Eget Rop.

Om klarsynets øye ble åpnet, så ville det erkjenne at nettopp i denne tilstand har de ansett seg selv som fullstendig utslettet og ikke-eksisterende i Hans øyne, som er den Alt-Gjennomtrengende, den Fullstendige. Det synes meg, at de har betraktet seg som det rene intet, og ansett omtale av seg i denne Forgård å være en blasfemisk handling. For den minste hvisken om selvet her på dette sted er bevis på selvhevdelse og en uavhengig eksistens. I deres øyne, som er nådd frem til denne Forgård, er en slik antydning i seg selv en alvorlig overtredelse. Hvor meget mer alvorlig ville det ikke være om noe annet ble nevnt i dette Nærvær, om menneskets hjerte, hans tunge, hans sinn, eller hans sjel, var opptatt med noen annen enn den høyt Elskede, skulle hans øye se på et annet ansikt enn Hans skjønnhet, skulle hans øre finne behag i å lytte til noen annen melodi enn Hans Stemme, og skulle hans føtter ville betre noen annen vei enn Hans Vei?... .

I kraft av denne stilling har de krevet for seg selv å være Guds Røst og lignende, mens de i kraft av sin stilling som Budbringere, har erklært seg som Guds Sendebud. I ethvert tilfelle har de hevdet en ytring som ville svare til situasjonens krav, og har tilskrevet seg alle disse erklæringer som strekker seg fra det Guddommelige herredømme til det jordiske livs herredømme. Således er det, at hva enn deres ytringer måtte være, om det vedrører Guddommens rike, Herredømme, Profetskap, Sendebud, Ledelse, Apostler, eller Tjenere, alt er, uten skygge av tvil, sannhet. Derfor må disse uttalelser som Vi har sitert til støtte for vår påstand, bli nøye overveid, for at de forskjellige ytringer av den Usynliges Åpenbaringer og Hans Hellighets Dag-Lysninger må opphøre å ryste sjelen og forvirre sinnet.

XXIII
Betrakt tidligere generasjoner. Vær vitne til hvordan, hver gang Dagstjernen av Guddommelig gavmildhet har utgytt sin Åpenbarings lys over verden, har folket i Hans Dag reist seg mot Ham og forkastet Hans sannhet. De som var ansett som folkets ledere har ufravikelig strebet etter å hindre sine etterfølgere i å vende seg mot Ham, som er Guds grenseløse rikdoms Osean.

Se hvordan folkene som et resultat av den dom som er uttalt av de geistelige i Hans tidsalder kastet Abraham, Guds Venn, i ilden: hvordan Moses, Han som hadde samtaler med den Allmektige, ble dømt som en løgner og bakvasker. Overvei hvordan Jesus, Guds Ånd, til tross for Sin uendelige ydmykhet og fullkomne ømhjertethet, ble behandlet av Sine fiender. Så voldsom var den opposisjon som Han, Tilværelsens Vesen og Herren over det synlige og det usynlige, måtte møte, at Han ikke hadde noe sted å hvile Sitt hode. Han vandret ustanselig fra sted til sted, berøvet et fast bosted. Betenk det som hendte Muhammed, Profetenes Segl, måtte alle andres liv bli ofret for Ham. Hvor hårde var ikke de prøvelser som det jødiske folks ledere og avgudsdyrkerne lot regne over Ham, som er alles Høyeste Herre, på grunn av Hans erklæring om Guds Enhet og om Hans Budskaps sannhet! Ved Min Saks rettferdighet! Min Penn ynker Seg, og alle skapte ting gråter med en heftig gråt, som følge av de ulykker som Han opplevde ved deres hender som har brutt Guds Pakt, krenket Hans Testamente, forkastet Hans beviser og foraktet Hans tegn. Således beretter Vi for deg historien om det som hendte i forgagne dager, så at du muligens må forstå.

Du har visst hvor forferdelig Guds Profeter, Hans Sendebud og Utvalgte har vært hjemsøkt. Mediter en stund over hvilket motiv og hvilken grunn som er ansvarlige for slike forfølgelser. Ikke til noen tid, eller i noe religiøst system har Guds Profeter unngått sine fienders bespottelser, sine undertrykkeres grusomhet, fordømmelse av sin tids lærde, disse som opptrådte i rettskaffenhetens og fromhetens forkledning. Dag og natt gjennomlevde de så megen gru som ikke kan måles uten ved den Ene sanne Guds kunnskap, opphøyet er Hans herlighet.

Betrakt denne Forurettede. Ennskjønt de klareste beviser attesterer sannheten av Hans Sak, ennskjønt de profetier som Han har fremsatt, i et umiskjennelig språk, er blitt oppfylt; til tross for at Han ikke ble talt blant de lærde, og var uten skole og uten erfaring om de disputter som var alminnelige blant de lærde og geistlige, har Han latt Sine mangfoldige og Guddommelig inspirerte kunnskaper regne i strømmer ned over menneskene; betrakt hvordan denne generasjon allikevel har forkastet Hans autoritet, og gjort opprør mot Ham! Han har gjennom størsteparten av Sitt liv vært sårt prøvet i Sine fienders grep. Hans lidelser har nå nådd sin kulminasjon i dette prøvelsens fengsel, i hvilket Hans undertrykkere så urettferdig har kastet Ham. Gud gi, at dere med et gjennomtrengende klarsyn og et strålende hjerte må iaktta de ting som er hendt, og nu hender, og idet dere overveier det i deres hjerte, må erkjenne det, som de fleste mennesker har feilet å oppfatte i denne Dag. Om Gud vil, gjør Han det mulig for dere å innånde den søte duft av Hans Dag, å få del i Hans nådes grenseløse utstrømninger, å drikke dere utørste, ved Hans nådes gunst av det allerstørste Osean, som i denne Dag bruser i Hans navn, den Evige Konges, og forbli fast og urokkelig som fjellet i Hans Sak.

Priset være Du, Som har brakt alle de Hellige til å bekjenne sin hjelpeløshet overfor de mangfoldige åpenbaringer av Din makt, og hver Profet til å erkjenne Sin intethet ved glansen av Din evige herlighet. Jeg bønnfaller Deg, ved Ditt navn som har åpnet Himmelens porter, og fylt hærskarene i det høye med lykksalighet, å gjøre meg istand til å tjene Deg på denne Dag, og å styrke meg til å overholde det Du har foreskrevet i Din Bok. Du vet, o min Herre, hva som er i meg, men jeg vet ikke hva som er i Deg. Du er den All-Vitende, den Mest. Opplyste.

XXIV
Vokt dere, dere som tror på Guds enhet, at dere ikke fristes til å gjøre noen forskjell mellom noen av Hans Saks Åpenbarere eller å motarbeide de tegn som har fulgt og forkynt Deres Åpenbaring. Dette er, i sannhet, den Guddommelige Enhets sanne betydning, om dere er av dem som forstår og tror på denne sannhet. Vær imidlertid forvisset om at de arbeider og de handlinger som enhver av disse Guds Manifestasjoner, ja, alt som vedrører dem, og hva som helst de måtte manifestere i fremtiden, alle er forordnet av Gud, og er en gjenspeiling av Hans Vilje og Hensikt. Den som gjør den aller minste forskjell mellom deres personer, deres ord, deres budskaper, deres handlinger og deres opptreden, har virkelig mistrodd Gud, har forkastet Hans tegn og forrådt Hans Sendebuds Sak.

XXV
Det er klart at enhver tidsalder hvori en Manifestasjon av Gud har levd, er guddommelig forordnet, og må på en måte karakteriseres som Guds fastsatte Dag. Denne Dag er imidlertid enestående og skal overgå alle forutgående dager. Betegnelsen “Profetens Segl” viser fullt ut dens høye stilling. Den profetiske Syklus er sannelig endt. Den Evige Sannhet er nu kommet. Han har oppløftet Maktens Banner og utgyter over verden Sin Åpenbarings utildekkede stråleglans.

XXVI
Lovpriset være Gud, den Alt-Besittende, den uforlignelige herlighets Konge, en lovprisning som er uendelig hevet over alle skapte tings fatteevne og opphøyet over menneskelig tankes rekkevidde. Ingen ved siden av Ham har noensinne vært istand til fullgodt å synge Hans pris, heller ikke vil det til noen tid lykkes noe menneske i fullt mål å beskrive Hans herlighet. Hvem kan påstå å ha nådd høydene for Hans opphøyede vesen, og hvilket sinn kan måle Hans ufattelige Mysteriums dybder? Fra hver eneste en av de Åpenbaringer som utstrømmer fra Hans herlighets Kilde har hellige og uopphørlige beviser på en ufattelig glans vist seg, og ut fra enhver åpenbaring av Hans uovervinnelige makt, har oseaner av evig lys strømmet. Hvor umåtelig opphøyet er ikke de underfulle vitnesbyrd om strålene av Hans evige glans, hvorav et glimt, om det bare berørte dem, ville fullstendig fortære alt som er i himlene og på jorden! Hvor ubeskrivelig opphøyet er tegnene på Hans fullendte makt, hvorav et enkelt tegn, så ubetydelig det enn er, må overstige forståelsen hos hva som enn er skapt, fra den begynnelse som ingen begynnelse har, eller vil bli skapt i fremtiden, til den ende som ingen ende har. Alle Hans Navns Legemliggjørelser vandrer i søkningens ødemark, tørste og ivrige etter å oppdage Hans Vesen, og alle Hans Egenskapers Manifestasjoner bønnfaller Ham fra Hellighetens Sinai, om å åpenbare Sitt mysterium.

En dråpe fra Hans uendelige barmhjertighets bølgende Osean har prydet hele skapningen med eksistensens ornament, og et åndedrett pustet fra Hans uforlignelige Paradis, har innhyllet alle vesener i Hans Hellighets og herlighets kledning. Et stenk fra Hans suverene og altgjennomtrengende Viljes uutgrunnelige dyp har, ut fra det absolutte intet, kalt til live en skapning som er uendelig og udødelig i sin varighet. Hans gavers undere kan aldri opphøre, og strømmen av Hans barmhjertige nåde kan aldri stanses. Hans skapelsesprosess har ikke hatt noen begynnelse og kan ikke ha noen ende.

I hver enkelt tidsalder og syklus har Han gjenskapt alle ting ved det strålende lys, utstrømmet fra Manifestasjonene av Hans underfulle Vesen, så at det som i himlene og på jorden gjenspeiler Hans herlighets tegn ikke må berøves Hans barmhjertighets utstrømninger, eller berøves Hans gavers regn. Hvor alt-omfattende er Hans endeløse nådes undere! Se, hvorledes de har gjennomtrengt all skapningen. Slik er deres evne, at der ikke finnes et eneste atom i hele universet som ikke forherliger Hans hellige Navn, eller som ikke er et uttrykk for Hans Enhets blendende lys. Så fullkommen og omfattende er Hans skapelse at intet sinn eller hjerte, hvor klartseende og rent det enn er, noensinne kan fatte Hans mest ubetydelige veseners natur; enda mindre fatte mysteriet av Ham Som er Sannhetens Dag-Stjerne, Ham som er det usynlige og ukjennelige Vesen. Den oppriktigste mystikers oppfatning, de mest fremragende menneskers oppnåelser, den høyeste lovprisning som menneskelig tunge eller penn kan yte, er alt sammen produktet av menneskets sinn og er betinget av dets begrensninger. Ti tusen Profeter, hver av dem en Moses, står som slått av lynet på deres søkens Sinai ved Hans bydende Røst. “Du skal aldri se Meg”, mens myriader av Sendebud, ethvert så stor som Jesus, står forferdet på sine himmelske troner ved dette forbud; “Mitt Vesen skal du aldri forstå”.

Fra uminnelige tider har Han vært tilslørt i Sitt opphøyede Selvs ubeskrivelige hellighet, og vil for evig fortsette å være innhyllet i Sitt ufattelige Vesens ugjennomtrengelige mysterium. Ethvert forsøk på å nå frem til en forståelse av Hans utilgjengelige Virkelighet har endt i en fullstendig forvirring, og ethvert forsøk på å nærme seg Hans Opphøyede Selv og beskue Hans Vesen har resultert i håpløshet og mislykkethet.

Hvor forvirrende for meg, ubetydelig som jeg er, er forsøket på å fatte de hellige dybder av Din kunnskap! Hvor nytteløse mine bestrebelser for å fatte omfanget av den iboende kraft i Ditt kunstverk – åpenbaringen av Din skapende makt! Hvordan kan mitt øye, som i seg selv ikke har noen evne til å oppfatte, påstå å ha fattet Ditt Vesen, og hvordan kan mitt hjerte, som er uten evne til å begripe betydningen av dets egne muligheter, foregi at det har begrepet Din natur? Hvordan kan jeg gjøre krav på å ha kjent Deg, når hele skapningen er forvirret ved Ditt mysterium, og hvordan kan jeg bekjenne at jeg ikke har kjent Deg når, se, det hele univers forkynner Ditt nærvær og bevitner Din sannhet? Din nådes porter har gjennom all evighet vært åpne, og midler for adkomst til Ditt Nærvær er muliggjort for alle skapte ting, og åpenbaringene av Din uforlignelige Skjønnhet har til alle tider vært stemplet på alle veseners virkelighet, synlige og usynlige. Likevel, til tross for denne aller-nådigste gunst, denne fullkomne og fullendte gave, er jeg brakt til å bevitne at Din hellighets og herlighets bolig er uendelig opphøyet over all annen kunnskap enn Din, og Ditt nærværs mysterium er uutgrunnelig for enhver ånd uten Din Egen. Ingen uten Du kan løse Din naturs hemmelighet, og intet uten Ditt alt overlegne Vesen kan fatte Din uutgrunnelige Tilværelse. Hvor stort er ikke tallet på disse himmelske og lysende Vesener, Som i forvirringen ved atskillelsen fra Deg, har vandret alle sine livs dager og tilslutt feilet i å finne Deg! Hvor stor er ikke mengden av helliggjorte og udødelige Sjeler som ble fortapt og villfarne, mens de i ransakelsens ørken prøvde å se Ditt Åsyn! Myriader er Dine glødende Elskere som den oppslukende flamme av fjernheten fra Deg har brakt til å synke og forgå, og talløse er de trofaste Sjeler som villig har gitt sine liv i håp om å få se Ditt Åsyns lys. Sukkene og klagene fra disse lengtende hjerter som stønner etter Deg, kan aldri nå Din hellige bolig, heller ikke de Veifarendes klagerop Som tørster etter å stilles for Ditt ansikt, nå opp til Din herlighets Sete.

XXVII
All pris til Guds enhet og all ære til Ham, den opphøyede Herre, den uforlignelige, universets allerherligste Hersker, som ut av absolutt intet har skapt alle tings virkelighet, Som fra intet har frembrakt Sin skapnings mest forfinede og opphøyede elementer, og som, ved å redde Sine skapninger fra fornedrelse og fjernhet og den endelige utslettelses fare, har mottatt dem i Sitt uforgjengelige Kongerikes herlighet. Intet mindre enn Hans altomsluttende nåde, Hans altgjennomtrengende barmhjertighet, kunne på noen mulig måte ha gjennomført dette. Hvordan kunne det ellers ha vært mulig for det rene intet av seg selv å ha oppnådd den verdighet og evne å stige fra sin tilstand av ikke-eksistens inn i tilværelsens rike?

Da Han hadde skapt verden og alt som lever og rører seg deri, valgte Han, gjennom direkte iverksettelse av Sin ubundne og opphøyede Vilje, å tildele mennesket en enestående verdighet og en evne til å kjenne Ham og til å elske Ham, - en evne som nødvendigvis må betraktes som den livgivende impuls og den primære hensikt som ligger til grunn for hele skapningen . . . På enhver skapt tings innerste virkelighet har Han har utgytt lyset fra et av Sine navn og gjort det til mottager av en av Hans egenskapers herlighet. På menneskets innerste vesen, har Han imidlertid formet et brennpunkt for alle Sine navns og egenskapers stråleglans og gjort det til et speil av Hans eget Selv. Alene blant alle skapte ting er mennesket blitt utvalgt for en så stor gunst, en så varig gavmildhet.

Disse krefter, hvormed den Guddommelige gavmildhets Dag-Stjerne og den himmelske ledelses Kilde har utstyrt menneskets vesen, ligger imidlertid latente innen i det, som en flamme er skjult i lyset, og lysets stråler er tilstede som muligheter i lampen. Disse krefters stråleglans kan bli formørket av verdslig begjær som solens lys kan skjules under det støv og smuss som dekker speilet. Hverken lyset eller lampen kan bli tent ved deres egen bestrebelse, det kan heller ikke være mulig for speilet å befri seg fra støvet. Det er klart og innlysende at før ilden brenner, kan lampen aldri bli tent, og med mindre støvet blir fjernet fra speilets overflate, kan det aldri vise solens bilde eller reflektere dens lys og herlighet.

Og siden der ikke kan være noe bånd av direkte forbindelse mellom den Ene sanne Gud og Hans skapninger, og ingen likhet kan eksistere mellom det forbigående og det Evige, det tilfeldige og det absolutte, så har Han forordnet at der i enhver tidsalder og dispensasjon blir åpenbart en ren og plettfri Sjel i jordens og himmelens kongeriker. Til denne fine, mystiske og eteriske skikkelse har Han gitt en tofoldig natur, den fysiske som tilhører materiens verden og den åndelige som er født av Guds Eget Vesen. Han har enn videre tildelt Ham en dobbelt stilling. Den første stilling som er forbundet med Hans innerste virkelighet, representerte Ham som En Hvis røst er Guds egen Røst. Dette bevitner tradisjonen: “Mangfoldig og mystisk er Mitt slektskap med Gud. Jeg er Ham Selv og Han er Meg Selv, unntatt at Jeg er den Jeg er, og Han er den Han er”. Og på samme måte, ordene: “Reis deg, O Muhammed, for se, Elskeren og den Elskede er forenet og blitt ett i Deg”. Likeledes sier Han; “Der er ingen forskjellighet mellom Deg og Dem, unntagen at De er Dine tjenere”. Den annen stilling er den menneskelige stilling, som klarlagt i de følgende vers: “Jeg er bare et menneske som deg”. “Priset være Min Herre. Er Jeg mer enn et menneske, en apostel?” disse løsrivelsens Vesener, disse strålende Realiteter, er kanalene for Guds alt-gjennomtrengende nåde. Ledet av den ufeilbarlige ledelses lys, og utrustet med det høyeste herredømme, er de pålagt å bruke Sine ords inspirasjon, utstrømningen av Sin ufeilbarlige nåde og deres Åpenbarings helliggjørende bris til renselse av hvert lengtende hjerte og hver mottagelig ånd fra smuss og støv og jordiske bekymringer og begrensninger. Da, og bare da, vil Guds betrodde gave, latent i menneskets innerste vesen, tre frem, så strålende som den Guddommelige Åpenbarings sols tilsynekomst, fra slørets skjul, og plante sin åpenbarte herlighets fane på menneskehjertenes tinder.

Av de foregående avsnitt og henvisninger er det utvilsomt klargjort at i jordens og himlenes kongeriker må der nødvendigvis åpenbares en Skikkelse, et Vesen Som skal fungere som budbringer og redskap for overføringen av nåden fra Guddommen Selv, alles høyeste Herre. Gjennom læren fra denne Sannhetens Dagstjerne vil ethvert menneske gjøre fremskritt og utvikles inntil han når den stilling hvori han kan fremme alle de mektige krefter hvormed hans innerste sanne selv er utrustet. Det er for dette formål at i enhver tidsalder og dispensasjon Guds Profeter og Hans Utvalgte har vist seg blant menneskene og har tilkjennegitt slik kraft som er født av Gud og en slik styrke som bare den Evige kan åpenbare.

Kan noen med sunn forstand noensinne for alvor innbille seg at, i betraktning av visse ord hvis betydning han ikke kan begripe, Guds evige Ledelses port noensinne kan bli lukket for menneskenes åsyn? Kan han noensinne fatte at der for disse Guddommelige Lyskilder, disse strålende Lys hverken er begynnelse eller ende? Hvilken utstrømmende flod kan sammenlignes med Hans altomfavnende nådes strøm, og hvilken velsignelse kan overstige bevisene på en så stor og altgjennomtrengende barmhjertighet? Der kan ikke være noen tvil om, at hvis Hans barmhjertighets og nådes utstrømning, om bare et øyeblikk, ble holdt tilbake fra verden, så ville den øyeblikkelig forgå. Av denne grunn har den Guddommelige barmhjertighets porter, fra den begynnelse som ingen begynnelse har, vært vidt åpne for alle skapte tings åsyn, og Sannhetens skyer vil fortsette, til den ende som ingen ende har, å la det regne med deres gaver og gavmildheter nedover de menneskelige egenskapers jordbunn, over deres vesen og personlighet. Således har Guds fremgangsmåte fortsatt fra evighet til evighet.

XXVIII
Lykkelig er det menneske som vil stå opp for å tjene Min Sak og forherlige Mitt underfulle Navn. Grip Min Bok ved Min makts styrke, og klyng deg vedholdende til hvilket som helst bud som Din Herre, Forordneren, den All-Vise, har foreskrevet deri. Se, O Muhammed, hvorledes Shi’ih Islams etterfølgere med sine ord og handlinger har fordunklet fryden og gløden fra dens første dager, og formørket den opprinnelige stråleglans fra dens lys. I dens første dager, da de ennå overholdt de befalinger som var tilknyttet deres Profets navn, menneskehetens Herre, var dens livsløp særpreget ved en ubrutt linje av seire og triumfer. Da de så litt etter litt fjernet seg fra sin Ideelle Leders og Mesters sti, idet de vendte seg bort fra Guds lys, og forpurret den Guddommelige Enhets prinsipper, og de da stadig mer og mer samlet sin oppmerksomhet om dem som bare var åpenbarere av Hans Ords muligheter, ble deres styrke forandret til svakhet, deres herlighet til fornedrelse, deres mot til frykt. Du er vitne til hvilket stadium de er kommet til. Betrakt på hvilken måte de har sluttet seg som partnere til Ham Som er den Guddommelige Enhets Samlende Punkt. Betrakt hvorledes deres onde gjerninger har hindret dem fra i denne Oppstandelsens Dag, å gjenkjenne Sannhetens ord, må Hans herlighet bli opphøyet. Vi nærer det håp at disse folk heretter vil beskytte seg mot forfengelige forhåpninger og unyttige innbilninger, og oppnå en sann forståelse av den Guddommelige Enhets betydning.

Åpenbaringens Person har alltid vært Guds talerør og Hans representant. Han, i sannhet, er Dag-Lysningen av Guds aller fortrinligste Titler, og Hans opphøyede egenskapers Demrings-Sted. Hvis noen blir stilt opp ved siden av Ham som likemann, om de skulle bli betraktet som identiske med Hans person, hvordan kan det da påståes at den Guddommelige Tilværelse er En og Uforlignelig, at Hans vesen er udelelig og enestående? Mediter over det som Vi, ved Sannhetens makt har åpenbart for deg, og vær blant dem som oppfatter dets mening.

XXIX
Guds hensikt med å skape mennesket har vært, og vil alltid være, å gjøre ham istand til å kjenne sin Skaper og oppnå Hans Nærvær. For dette fortrinnlige formål, denne opphøyede hensikt, er alle de himmelske bøker og de guddommelig åpenbarte og vektige skrifter ufeilbarlige vitner. Den som har erkjent den Guddommelige ledelses Dag-Lysning og har trådt inn i Hans hellige bolig, er kommet nær til Gud og har oppnådd Hans Nærvær, et Nærvær som er det virkelige Paradis, og hvorpå de høyeste himmelske boliger bare er et symbol. Et sådant menneske har nådd kunnskapen om Hans stilling som er “i en avstand av to buer”, Som står hinsides Sadratu’l-Muntahá. Den som har feilet i å gjenkjenne Ham, vil ha dømt seg selv til fjernhetens elendighet, en fjernhet som ikke er annet enn den ytterste intethet og den laveste ilds kjerne. Dette blir hans skjebne, ennskjønt han utadtil kan inneha jordens mest opphøyede sete, og er blitt grunnfestet på jordens mest opphøyede trone.

Han Som er sannhetens Dag-Lysning er uten tvil istand til å redde de villfarne sjeler fra en slik fjernhet, og bringe dem til å nærme seg Guds bolig, og oppnå Hans Nærvær. “Hvis det hadde behaget Gud, hadde Han sikkert skapt alle mennesker til ett folk”. Hans formål er, imidlertid, å gjøre de rene av ånd og de frigjorte hjerter istand til, ved deres egen indre styrke å nå det Aller-Største Oseans bredder, for at de, som søker den Aller-Herligstes Skjønnhet må bli utmerket og atskilt fra de egensindige og villfarne, slik det er blitt forordnet av den Aller-Herligste og lysende Penn... .

At den Guddommelige rettferdighets Åpenbarere, den himmelske nådes Dag- Lysninger, når de viste seg blant menneskene, alltid har vært berøvet ethvert jordisk herredømme og uten midler til verdslig fremgang, må tilskrives dette samme prinsipp av atskillelse og utmerkelse, som besjeler det Guddommelige Formål. Skulle det Evige Vesen åpenbare alt som er latent i Ham, skulle Han skinne i Sin herlighets fylde, ville der ikke finnes noen som ville dra Hans makt i tvil eller forkaste Hans Sannhet. Nei, alle skapte ting ville bli så lamslått og sønderknust ved tilsynekomsten av Hans Lys at de ble redusert til det ytterste intet. Hvordan kan da, under sådanne omstendigheter, de gudfryktige skjelnes fra de gjenstridige?

Dette prinsipp har virket i alle de tidligere Dispensasjoner og blitt til overflod demonstrert . . . Det er på grunn av dette at i hver tidsalder, når en ny Manifestasjon har fremtrådt, og en ny åpenbaring av Guds opphøyede makt var tildelt menneskene, de som tvilte på ham, ble villedet ved synet av denne uforlignelige og evige Skjønnhet i dødelige menneskers kledning, og har forsømt å erkjenne Ham. De har forvillet seg fra Hans sti og flyktet fra samværet med Ham – samværet med Ham, Som er symbolet på Guds nærhet. De har endog reist seg for å herje blant de trofastes rekker, og å utrydde dem som trodde på Ham.

Se hvordan de uverdige og tåpelige i denne Dispensasjon har innbilt seg, at de ved hjelp av slike instrumenter som massakrer, plyndring og forvisning skulle kunne utslukke den Lampe, som den Guddommelige makts Hånd har tent, eller formørke den evige herlighets Dag-Stjerne. Hvor fullstendig uvitende de synes å være om den sannhet, at slike forfølgelser er den olje som gir næring til denne Lampes flamme! Således er Guds forvandlende makt. Han forandrer hva som helst Han vil, Han har i sannhet makt over alle ting... .

Betrakt til alle tider det herredømme som utøves av den Ideelle Konge, og se de synlige beviser på Hans makt og altoverskyggende innflytelse. Helliggjør deres ører fra deres ørkesløse snakk som er symbolene på fornektelse og utøvere av voldshandlinger og vrede. Den time er nær da dere vil være vitner til at den ene sanne Guds makt triumferer over alle skapte ting, og Hans suverenitets tegn omslutter alle skapte ting. På den dag vil dere oppdage, hvordan alt unntatt Ham vil være glemt og vil bli betraktet som det absolutte intet.

Det skulle imidlertid erindres at Gud og Hans Manifestasjon under ingen omstendighet kan atskilles fra den opphøyethet og edelhet som de i sitt vesen besitter. Ja, opphøyethet og edelhet er i seg selv Hans Ords skapninger, om dere foretrekker å se med Mine øyne og ikke med deres egne.

XXX
Gud bevitner at der er ingen Gud foruten Ham, den Nådige, den Mest-Elskede. All nåde og alle gaver er Hans. Til hvem Han vil, gir Han hva Han måtte ønske. Han er sannelig den Altbeherskende, den Allmektige, Hjelperen i fare, den Selv-Bestående. Vi tror i sannhet på Ham som i Bábs person er blitt sendt ned ved den ene sanne Guds, kongenes Konge, den Høyst-Pristes Vilje. Ennvidere sverger Vi troskap til den Ene som i Mustagháth’s tid er forutbestemt til å bli manifestert, såvel som til dem som skal komme etter Ham i all uendelighet. Vi gjenkjenner i manifestasjonen av enhver av dem, både utad og innad, manifestasjonen av ingen annen enn Gud Selv, om dere er av dem som forstår. Enhver av dem er et Guds Speil, reflekterende intet annet enn Ham, Hans Skjønnhet, Hans Makt og Herlighet, om dere vil forstå. Alt utenom dem må betraktes som speil som reflekterer disse Manifestasjoners herlighet som Selv er de Opprinnelige Speil av det Guddommelige Vesen, hvis dere ikke er blottet for forståelse. Ingen har noensinne unngått dem, heller ikke skal de hindres fra å nå sitt formål. Disse speil vil i evighet følge hverandre og vil fortsette å reflektere lyset fra den Gamle av Dager. De som gjenspeiler deres herlighet, vil på samme måte, fortsette å eksistere evig, for Guds nåde kan aldri opphøre å strømme. Dette er en sannhet som ingen kan motbevise.

XXXI
Overvei med ditt indre øye kjeden av påfølgende Åpenbaringer som har forbundet Adams Manifestasjon med Bábs. Jeg bevitner for Gud, at hver og en av disse Manifestasjoner er blitt sendt ned gjennom den Guddommelige Viljes og Hensikts virksomhet, at her av dem har vært overbringeren av et særegent budskap, at hver av dem har vært betrodd en guddommelig åpenbart Bok og pålagt å forklare et mektig Budskaps mysterier.

Det omfang av åpenbaring som enhver av dem kjennes ved, har vært forut bestemt. Dette er sannelig et tegn på Vår gunst mot dem, hvis dere er av dem som fatter denne sannhet . . . Og da dette forløp av fremadskridende Åpenbaring kulminerte på det tidspunkt, hvori Hans uforlignelige, Hans allerhelligste og opphøyede Åsyn skulle avsløres for menneskenes øyne, foretrakk Han å gjemme Sitt Selv bak tusen slør for at profane og dødelige øyne ikke skulle oppdage Hans herlighet. Dette gjorde Han på en tid, da tegn og beviser på en Guddommelig forutbestemt Åpenbaring strømmet ned over Ham – tegn og beviser som ingen kan oppregne, uten Herren, din Gud, alle verdeners Herre. Og da timen for dens hemmeligholdelse var over, utsendte Vi, fremdeles innhyllet i myriader av slør, et uendelig lite glimt av den strålende herlighet som omga denne ynglings ansikt, og se, den hele hærskare av innvånere fra Rikene hinsides ble grepet av en overveldende bevegelse, og Guds Utvalgte falt ned foran Ham i tilbedelse. Han har, i sannhet, åpenbart en herlighet som ingen i den hele skapelse har vært vitne til, idet Han personlig har fremstått og proklamert Sin Sak for alle som er i himlene og for alle som er på jorden.

XXXII
Det som du har hørt om Abraham, den All-Barmhjertiges Venn, er sannhet, der er ingen tvil om det. Guds Røst befalte Ham å ofre Isak, så at Hans standhaftighet i Guds Tro og Hans løsrivelse fra alt annet enn Ham måtte bli bevist for menneskene. Guds formål var, imidlertid, å ofre ham som løsepenger for alle jordens folks synder og misgjerninger. Den samme ære søkte også Jesus, Marias Sønn, og bønnfalt den Ene sanne Gud, opphøyet være Hans Navn og herlighet, å bli seg tildelt. Av samme grunn ble også Husayn gitt som et offer av Muhammed, Guds Apostel.

Intet menneske kan noensinne gjøre krav på å ha forstått Guds skjulte og mangfoldige nådes natur. Ingen kan lodde dybden av Hans altomfattende nåde. Således har menneskenes fordervelse og misgjerninger vært, og så grufulle de prøvelser som Guds Profeter og deres utvalgte har opplevd, at den hele menneskehet fortjente å bli hjemsøkt og fortapes. Guds skjulte og uendelig kjærlige omsorg har imidlertid, både gjennom synlige og usynlige hjelpere, beskyttet dem og vil fortsatt beskytte dem for straffen av deres ondskap. Overvei dette i ditt hjerte, for at sannheten måtte bli åpenbart for deg, og forbli standhaftig på Hans sti.

XXXIII
Det er blitt forordnet av Oss, at Guds Ord og alle dets mektige muligheter, skal manifesteres for menneskene i nøyaktig overensstemmelse med de betingelser som er blitt forutbestemt av Ham, som er den All-Vitende, den All-Vise. Vi har enn videre forordnet, at dets hemmeligholdelses slør ikke er noe annet enn dets eget Selv. Slik er i sannhet Vår Makt til å oppnå Vårt Formål - Skulle det tillates Ordet plutselig å frigjøre all den energi som er latent i det, så ville intet menneske utholde vekten av en så mektig Åpenbaring. Nei, alt som er i himlene og på jorden ville flykte i forferdelse for den.

Betrakt det som ble sendt ned til Muhammed, Guds Apostel. Det Åpenbarings mål som Han er overbringer av, er tydelig forut bestemt av Ham, som er den All-Mektige, den Sterkeste. De som hørte Ham, kunne imidlertid bare forstå Hans hensikt i forhold til deres tilstand og åndelige fatteevne. På samme måte løftet Han sløret fra Visdommens åsyn i overensstemmelse med deres evne til å bære byrden av Hans Budskap. Ikke før hadde menneskeheten nådd modenhetsstadiet så ble Ordet åpenbart for menneskenes øyne med den latente energi som det var blitt inngitt – energi som manifesterte seg i sin herlighets fylde da den eldgamle Skjønnhet viste seg, i året seksti, i skikkelse av Alí Muhammed, Báb.

XXXIV
Æret og forherliget være Gud som ved Sin makts styrke har frelst Sin skapning fra ikke-eksistensens nakenhet og ikledd den livets kappe. Blant alle de skapte ting har Han utvalgt for Sine spesielle gaver, menneskets rene og juvel-lignende virkelighet, og tildelt det en enestående evne til å kjenne Ham og gjenspeile Hans herlighets storhet. Denne to-foldige utmerkelse som ble mennesket til del, har renset fra dets hjerte enhver utilbørlig attrås rust, og gjort det verdig til den drakt som dets Skaper har forunt det. Den har tjent til å befri dets sjel fra uvitenhetens elendighet.

Denne drakt hvormed menneskets legeme og sjel er blitt prydet, er selve grunnlaget for dets velvære og utvikling. O hvor velsignet den dag, da mennesket, støttet av den ene sanne Guds makt og nåde, har fridd seg fra verdens trelldom og fordervelse og alt som hører den til og har nådd en sann og varig hvile under skyggen av Kunnskapens Tre!

De sanger som ditt hjertes fugl har ytret i sin store kjærlighet til sine venner, har nådd deres ører, og har beveget Meg til å besvare ditt spørsmål og åpenbare for deg slike hemmeligheter som Jeg er tillatt å åpenbare. I ditt høyt verdsatte brev, har du spurt om hvilken av Guds Profeter som skulle bli betraktet som stående over andre. Vit du med visshet, at alle Guds Profeters innerste vesen er ett og det samme. Deres enhet er absolutt. Gud, Skaperen sier: Der er intet som helst skille mellom Mitt Budskaps Overbringere. De har alle bare én hensikt, deres hemmelighet er den samme hemmelighet. Å foretrekke én fremfor en annen, å opphøye enkelte fremfor andre, er på ingen måte tillatt. Enhver sann Profet har ansett Sitt Budskap som fundamentalt det samme som enhver annen Profets, som var før Ham. Skulle derfor ett menneske forfeile å forstå denne sannhet, og som følge herav bruke et forfengelig og upassende språk, så vil ingen som er i besittelse av et klart syn og en opplyst forstand noensinne tillate slik fåfengt tale å forårsake at han vakler i sin tro.

Målet for Guds Profeters åpenbaring i denne verden må imidlertid variere. Hver og en av dem er blitt Overbringeren av et bestemt Budskap, og er blitt utnevnt til å åpenbare Seg ved særegne handlinger. Det er av denne grunn at de synes å variere i Sin storhet. Deres Åpenbaring kan lignes med månens lys som utgyter sin stråleglans over jorden. Ennskjønt den hver gang den viser seg, åpenbarer et nytt mål av sin klarhet, så kan dens iboende glans aldri forminskes, heller ikke kan dens lys bli slukket.

Det er derfor klart og tydelig at enhver tilsynelatende variasjon i intensiteten av deres lys, ikke er å finne i lyset selv, men heller skulle tilskrives den varierende mottagelighet i en stadig skiftende verden. Enhver Profet, Som den Allmektige og Uforlignelige Skaper har besluttet å sende ned til jordens folk, er betrodd et Budskap, og pålagt å handle på en måte som best kan møte kravene i den tidsalder, hvori De viser seg. Guds formål med å sende Sine Profeter til menneskene har to sider. Den første er å befri menneskenes barn fra uvitenhetens mørke og lede dem frem til lyset av sann forståelse. Den annen er å sikre menneskeslekten fred og sinnsro, og tilveiebringe alle de hjelpemidler hvorved disse kan grunnlegges.

Guds Profeter må ansees som leger, hvis oppgave er å sikre verden og dens folk velbefinnende, så at de ved åndens enhet skulle kunne helbrede en splittet menneskehets sykdom. Ingen har fått rett til å betvile deres ord eller undervurdere deres handlemåte, for de er de eneste som kan gjøre krav på å ha forstått pasienten, og å ha stillet en riktig diagnose for hans sykdom. Intet menneske, hvor klartskuende det enn er, kan noensinne håpe å nå de høyder som den Guddommelige Leges visdom og forstand har nådd. Det er derfor intet under om den behandling som er foreskrevet av denne dags lege ikke skulle bli funnet å være identisk med det som han foreskrev tidligere. Hvordan kunne det være annerledes, når de sykdommer som angriper pasienten på hvert stadium av hans sykdom nødvendiggjør et spesielt helbredelsesmiddel. På samme måte, hver gang Guds Profeter har illuminert verden med den strålende glans fra den Guddommelige kunnskaps Dagstjerne, har de ufravikelig kalt dens folk til å omslutte Guds lys ved slike midler som best fremmer den tidsalders behov, hvori de viser seg. De var herved istand til å splitte uvitenhetens mørke og spre Sin egen kunnskaps herlighet over jorden. Det er derfor til disse Profeters innerste vesen ethvert menneske med innsikt må rette sitt øye, idet enhver av dem har hatt til formål å lede de feilende og gi de hjemsøkte fred. Dette er ikke overflodens og triumfens dager. Hele menneskeheten er holdt i mangfoldige sykdommers grep. Bestreb dere derfor på å redde dens liv gjennom det helsebringende legemiddel som er tilberedt av den ufeilbarlige leges allmektige hånd.

Og nu angående ditt spørsmål om religionens natur. Du skal vite at de som virkelig er vise, har lignet verden med det menneskelige tempel. Som menneskets legeme behøver en kledning trenger også menneskehetens legeme å smykkes med visdommens og rettferdighetens kappe. Dens kledning er den Åpenbaring som blir skjenket den av Gud. Når denne kledning har oppfylt sin hensikt, vil den All-Mektige sikkert fornye den. For enhver tidsalder krever et nytt mål av Guds Lys. Enhver Guddommelig Åpenbaring er blitt sendt ned på en måte som var tilpasset den tids behov, hvori den har fremstått.

Vedrørende ditt spørsmål om uttalelser av tidligere religionsledere. Enhver vis og aktverdig mann vil uten tvil sky slik tom og ørkesløs tale. Den uforlignelige Skaper har formet alle mennesker av den samme substans og har opphøyet deres vesen over resten av Hans skapninger. Fremskritt eller uhell, gevinst eller tap, må derfor bero på menneskets egen anstrengelse. Jo mer det bestreber seg, jo større blir dets fremskritt. Vi ville gjerne håpe at de vårlige byger av Guds nåde måtte forårsake at den sanne forståelsens blomster ville spire frem fra menneskehjertenes jordbunn, og at de måtte renses fra alt jordisk smuss.

XXXV
Mediter en liten stund. Hva er det som i enhver Dispensasjon har forårsaket at jordens folk skyr den All-Barmhjertiges åpenbaring? Hva kunne ha fått dem til å vende seg bort fra Ham og reise tvil om Hans autoritet? Hvis menneskene ville meditere over disse ord, som er strømmet ut fra den Guddommelige Forordners Penn, ville de alle som én, ile mot Ham og favne Hans Gudgivne og evigvarende Åpenbarings sannhet, og ville vitne om det som Han Selv har stadfestet. Det er de ørkesløse innbilningers slør, som i Guds Enhets Manifestasjons og Hans Evigvarende Herlighets morgengrys dager har stilt seg og fortsatt vil stille seg mellom dem og den øvrige menneskehet. For i de dager manifesterer Han Som er den Evige Sannhet Seg i overensstemmelse med det som er den Evige Sannhet Seg i overensstemmelse med det som er Hans hensikt, og ikke i overensstemmelse med menneskenes ønsker og forventninger. Således som Han har åpenbart: “Hver gang en Apostel kommer til dere med det som deres sjeler ikke ønsker, så svulmer dere av stolthet, og behandler noen som bedragere og dreper andre.”

Det kan ikke være noen tvil om at hadde disse Apostler fremtrådt i tidligere tidsaldrer og perioder i overensstemmelse med de ørkesløse innbilninger som menneskene hadde oppfunnet i sine hjerter, så ville ingen ha motsagt disse helliggjorte Veseners sannhet. Skjønt alle mennesker, dag og natt, har erindret den ene sanne Gud og har vært fromt opptatt med fremsigelsen av sine bønner, så feilet de tilslutt i å erkjenne og ta del i nåden fra Guds tegns Morgengry og Hans uimotståelige bevisers åpenbaringer. Om dette vitner Skriftene. Du har, uten tvil, hørt om dette.

Overvei Jesu Kristi Dispensasjon. Se hvordan den tids lærde menn, skjønt de ivrig imøteså den Ene Forjettedes komme, likevel fornektet Ham. Både Annas, den lærdeste av de geistlige i Hans dag, og Kaifas, ypperstepresten, grep Ham og utstedte Hans dødsdom.

Det samme gjentok seg da Muhammed, Guds Profet, - må alle mennesker ofres for Ham – vise seg, at Mekkas og Medinas lærde menn reiste seg mot Ham i Hans Åpenbarings første tid, og fornektet Hans Budskap, mens de som ingen lærdom hadde, erkjente og sluttet seg til Hans Tro. Reflekter et øyeblikk. Se hvorledes Balál, etioperen, uten lærdom som han var, hevet seg til troens og visshetens himmel, mens 'Abdu’lláh Ubayy, en av de lærdes ledere i ondskap forfulgte Ham. Se, hvorledes en vanlig gjeter ble så henrevet i ekstase over Guds Ord, at han ble istand til å oppnå adgang til sin Mest-Elskedes bolig, og ble forenet med Ham som er menneskehetens Herre, mens de som roste seg av sin kunnskap og visdom, streifet langt bort fra Hans sti, og ble berøvet Hans nåde. Av denne grunn har Han skrevet: “Den som er opphøyet iblant dere, skal fornedres, og den som er fornedret, skal opphøyes”. Hentydningen til dette tema finnes i alle de himmelske bøker, såvel som i hver Profets og hvert Sendebuds ytringer.

Sannelig sier Jeg, denne Saks storhet er slik at faren flykter fra sin sønn, og sønnen flykter fra sin far. Gjenkall i erindringen historien om Noa og Kanaan. Gud gi, at i disse dager av himmelsk lykksalighet dere ikke må berøve dere de søte dufter fra den Herligste Gud, og må ta del i denne åndelige vår i utstrømningene av Hans Nåde. Stå opp i Hans Navn som er all kunnskaps Mål, og med en absolutt løsrivelse fra menneskenes lærdommer, oppløft deres røster og proklamer Hans Sak. Jeg sverger ved den Guddommelige Åpenbarings Dag-Stjerne! Det øyeblikk dere reiser dere, vil dere erfare hvordan en flodbølge av Guddommelig kunnskap vil strømme ut av deres hjerter, og vil få se Hans himmelske visdoms undere, manifestert i all sin herlighet foran dere. Skulle dere smake sødmen av den All-Barmhjertiges ytringer, så ville dere uten nølen fornekte dere selv, og dere ville gi deres liv for den Høyt Elskede.

Hvem kan noensinne tro at denne Guds tjener noengang i Sitt hjerte har næret et begjær etter jordisk ære eller belønning? Den Sak som er knyttet til Hans Navn er høyt hevet over denne verdens forgjengelige ting. Se Ham, en forvist, et offer for tyranni i dette det Aller-Største Fengsel. Hans fiender har angrepet Ham fra alle kanter, og vil vedbli å gjøre det til Hans livs ende. Derfor hva som helst Han sier til dere, er helt for Guds skyld, for at jordens folk måtte kunne rense sine hjerter fra det onde begjærs smuss, at dere må sønderrive dets slør og oppnå kunnskapen om den ene sanne Gud i den høyeste tilstand som noe menneske kan hige mot. Deres tro eller mangel på tro på Min Sak kan hverken hjelpe eller skade Meg. Vi kaller dem utelukkende for Guds skyld. Sannelig Han kan ha råd til å unnvære alle skapninger.

XXXVI
Vit, at da Menneskesønnen oppga Sin ånd til Gud, brast den hele skapning i en heftig gråt. Ved å ofre Seg Selv har Han imidlertid inngytt en ny egenskap i alle skapninger. Bevisene på dette slik som de er synlige blant alle jordens folk, er nå åpenbare for dere. Den dypeste visdom som vismennene har ytret, og den grundigste lærdom som noen ånd har fremvist, de kunstarter som de dyktigste hender har fremtryllet, den innflytelse som utøves av de mektigste herskere er bare manifestasjoner av den livgivende kraft som er frigitt av Hans opphøyede, alt gjennomtrengende og strålende Ånd.

Vi bevitner, at da Han kom til verden, utgjøt Han Sin herlighets stråleglans over alle skapte ting. Gjennom Ham ble de spedalske befridd fra gjenstridighetens og uvitenhetens spedalskhet. Gjennom Ham ble de ukyske og egensindige helbredet. Gjennom Hans makt, født av den All-Mektige Gud, ble de blindes øyne åpnet og synderens sjel helliggjort.

Spedalskhet kan tolkes som et hvilket som helst slør som stiller seg mellom mennesket og dets erkjennelse av Herren, dets Gud. Den som lar seg bli lukket ute fra Ham er i sannhet en spedalsk, som ikke skal erindres i Guds, den Mektiges, den Høyt Pristes Kongerike. Vi bevitner, at gjennom Guds Ords Makt ble enhver spedalsk renset og enhver sykdom helbredet, og enhver menneskelig svakhet forjaget. Han var det som renset verden. Velsignet er det menneske, som med et ansikt strålende av lys har vendt seg mot Ham.

XXXVII
Velsignet er det menneske som har erkjent sin tro på Gud og på Hans tegn, og erkjent at Han skal ikke stå tilrette for Sine handlinger. En slik erkjennelse er av Gud gjort til enhver tros prydelse og dens sanne grunnvoll. På den beror også enhver skjønn og god gjerning. Fest deres øyne ved dette, for at de oppsetsiges hvisken ikke må bringe dere til å tro feil.

Skulle Han erklære de ting for lovlige, som i uminnelige tider har vært forbudt, og forby det som alltid var blitt betraktet som lovlig, så er det ingen tillatt å betvile Hans autoritet. Den som vil nøle, om bare et øyeblikk, må betraktes som en overtreder. Den som ikke har erkjent denne opphøyede grunnleggende sannhet, og har feilet i å nå dette opphøyede stade, ham vil alle tvilens vinder forurolige og de vantros uttalelser vil forvirre hans sjel. Den som har erkjent dette prinsipp, vil bli gitt den mest fullkomne standhaftighet. Må all ære tilhøre dette aller-herligste stade, hvis ihukommelser pryder hvert opphøyet budskap. Slik er den lære som Gud skjenker dere, en lære som vil befri dere fra enhver tvil og forvirring, og gjøre dere istand til å oppnå frelse, både i denne verden og i den neste. Han er i sannhet den Alltid Tilgivende, den Mest Gavmilde.

XXXVIII
Vit med visshet, at i enhver Dispensasjon har den Guddommelige Åpenbarings Lys blitt tildelt menneskene i direkte forhold til deres åndelige evne. Betrakt solen. Hvor svake er ikke dens stråler, idet den stiger opp over horisonten. Hvor gradvis øker ikke dens varme og styrke etter hvert som den nærmer seg senit, idet den gjør alle skapte ting istand til å venne seg til lysets voksende intensitet. Hvor jevnt den forminskes inntil den når nedgangspunktet. Skulle den plutselig manifestere sine latente krefter ville den utvilsomt forårsake skade over alle skapte ting . . . På samme måte, hvis Sannhetens Sol i de første stadier av Sin tilsynekomst skulle åpenbare det fulle mål av de krefter, som den All-Mektiges omsorgsfullhet har skjenket den, så ville den menneskelige forstands jord tørres ut og fortæres, for menneskenes hjerter kunne hverken utholde intensiteten av Dens åpenbaring eller være istand til å gjenspeile stråleglansen fra dens lys. Nedslått og overveldet ville de opphøre å eksistere.

XXXIX
Lovpriset er Du, O Herre, min Gud, for de underfulle åpenbaringer av Din uutgrunnelige beslutning og de mangfoldige ulykker og prøvelser som Du har forordnet for Meg. En gang overga Du Meg i Nimrods hender; en annen gang tillot Du Faraos stav å forfølge Meg. Du alene kan, gjennom Din altomfattende kunnskap og Din Viljes virksomhet, bedømme de ufattelige lidelser Jeg har lidt ved deres hender. En annen gang kastet Du Meg i en fengselscelle blant de ugudelige, av ingen annen grunn enn at Jeg var blitt beveget til å hviske i øret til en av Ditt Rikes velbegunstigede innvånere en antydning om den visjon, hvormed Du, gjennom Din kunnskap hadde inspirert Meg, og åpenbart dens betydning for Meg ved Din makts styrke. Og atter besluttet Du at Jeg skulle halshugges ved de vantros sverd. Så igjen ble Jeg korsfestet, fordi Jeg hadde avdekket for menneskenes øyne Din herlige enhets skjulte edelstener og for å ha åpenbart for dem de underfulle tegn på Ditt herredømme og Din evige makt. Hvor bitre var de ydmykelser som ble dynget på Meg i en etterfølgende tidsalder på Karbila’s sletter! Hvor ensom Jeg følte Meg iblant Ditt folk! Til hvilken tilstand av hjelpesløshet ble Jeg ikke redusert i det land! Ennå ikke tilfreds med slike uverdigheter halshugget Mine forfølgere Meg og, mens de bar Mitt hode fra land til land, fremviste de det for den vantro mengdes blikk og la det foran de fordervede og troløse. I en senere tidsalder ble Jeg opphengt og Mitt bryst ble skive for Mine fienders piler av ondskapsfull grusomhet. Mine lemmer ble gjennomhullet av kuler og Mitt legeme sønderrevet. Endelig, se hvorledes Mine forræderske fiender i denne Dag har sammensvoret seg mot Meg, og ustanselig intrigerer for å så hatets og ondskapens gift i Dine tjeneres sjeler. Av all sin makt planlegger de for å fullbyrde sin hensikt . . . Ynkverdig som Min tilstand er, O Gud, Min Mest-Elskede, takker Jeg Deg, og min ånd er takknemlig for hva som enn har hendt Meg på Ditt velbehags sti. Jeg er vel tilfreds med det som Du har forordnet for Meg, og byr smerte og sorger, som Jeg er pålagt å lide, hvor katastrofalt det enn måtte være, velkommen.

XL
O Min Høyst-Elskede! Du har pustet Din ånd inn i Meg, og skilt Meg fra Mitt eget Selv. Du besluttet deretter, at intet mer enn en svak gjenspeiling, et lite tegn på Din virkelighet innen i Meg skulle bli tilbake blant de fordervede og misunnelige. Se, hvorledes de, bedratt av dette tegn har reist seg mot Meg og veltet sine fornektelser over Meg! Avslør derfor Ditt Selv, O Min Mest-Elskede, og befri Meg fra Min tilstand.

Herpå svarte en Stemme: “Jeg elsker, Jeg holder inderlig av dette tegn. Hvorledes kan Jeg tillate at Mine øyne alene skal se på dette symbol, og at intet hjerte foruten Mitt skal gjenkjenne det? Ved Min skjønnhet som er den samme som Din skjønnhet! Mitt ønske er å skjule Deg for Mine øyne, hvor meget mer for menneskenes!”

Jeg forberedte Meg på å gi et svar, da se, budskapet plutselig var endt, overlatende Mitt tema uferdig, og Min ytrings perle utredd.

XLI
Gud er mitt vitne, O Folk! Jeg lå sovende på Min løybenk, og se, Guds Bris viftet over Meg og vekket Meg fra Min slummer. Hans livgivende Ånd forfrisket Meg, og Min tunge ble løsnet for å uttrykke Hans Kallen. Beskyld Meg ikke for å ha forsett Meg mot Gud. Se på Meg, ikke med deres øyne, men med Mine. Sådan advarer Han dere, som er den Nådige, den All-Vitende. Mener dere, O folk, at Jeg i Mitt grep holder kontrollen av Guds endelige Vilje og Hensikt? Det er langt fra Meg å stille et sådant krav. Dette bevitner Jeg for Gud, den All-Mektige, den Opphøyede, den All-Vitende, den All-Vise. Var Guds Tros endelige skjebne i Mine hender, hadde Jeg aldri, selv ikke for et øyeblikk, samtykket i å åpenbare Meg for dere, heller ikke hadde Jeg tillatt et ord å komme over Mine leber. Herpå er Gud Selv et vitne.

XLII
O Rettferdighetens Sønn! I nattens timer har den udødelige Tilværelses skjønnhet steget ned fra troskapens smaragdgrønne høyde til Sadratu’l-Muntahá, grepet av en så heftig gråt, at skarene i det høye og beboerne av rikene hinsides begråt Hans jammer. Hvorpå det ble spurt: “Hvorfor denne jammer og gråt?” han svarte: “Som befalt ventet Jeg med åpent sinn på troskapens høyde, dog innåndet Jeg ikke fra dem som bor på jorden troskapens vellukt”. Idet Jeg ble kalt tilbake, bemerket Jeg, og se! visse hellighetens duer ble sårt prøvet i klørne på jordens hunder. Deretter ilte Himmelens Jomfru frem utilsløret og strålende fra Sin mystiske bolig og bad om deres navn, og alle ble nevnt uten ett. Og drevet dertil, ble den første bokstav ytret, hvorpå beboerne av de himmelske rom ilte fra deres herlighets boliger. Og da den annen bokstav ble uttalt, falt de, alle som en, i støvet. I samme øyeblikk hørtes en røst fra den innerste helligdom: “Så langt og ikke lenger”. Sannelig, Vi er vitner til det som de har gjort og nu gjør.

XLIII
O Afnán, O du, som er en gren på Min eldgamle stamme! Min herlighet og Min kjærlighets godhet hvile over deg. Hvor stort Guds Saks Tabernakel er! Det har overskygget alle folk og slekter på jorden og vil, om ikke lenge, samle den hele menneskehet under sitt ly. Din tjenestes dag er nu kommet. Utallige Tavler bærer vitnesbyrd om de rike gaver som er tiltenkt deg. Reis deg for Min Saks triumf, og ved dine ytringers makt betving menneskenes hjerter. Du må fremvise det som vil sikre de nedtrådtes og ulykkeliges fred og velvære. Bestreb deg av all din kraft for om mulig å befri fangen fra hans lenker og gjøre ham istand til å nå sann frihet.

Rettferdigheten vånder seg på denne dag over sin tilstand, og upartiskheten jamrer seg under undertrykkerens åk. Tyranniets tykke skyer har formørket jordens ansikt og omhyllet dens folk. Ved Vår herlighets Penns bevegelse, har Vi, som befalt av den allmektige Forordner, åndet et nytt liv inn i enhver menneskelig form, og inngytt hvert ord ny kraft. Hver skapte ting bevitner tegnene på denne verdensomspennende gjenfødelse. Dette er den største, den gledelige tidende som er gitt menneskeheten ved denne Forurettedes Penn. Hvorfor frykter dere, O Mine høyt elskede! Hva er det som kan bedrøve dere? Bare litt fuktighet er nok til å oppløse den størknede leire hvorav denne forherdede generasjon er formet. Bare en slik begivenhet som at dere møtes og kommer sammen er nok til å spre disse forfengelige og verdiløse folks styrker . . .

Hvert menneske med innsikt, vil på denne Dag straks innrømme, at de råd som denne Forurettedes Penn har åpenbart, inneholder den største livgivende kraft for verdens fremskritt og dens folks opphøyelse. Reis dere, O folk, og med styrken av Guds makt, beslutt å vinne seier over deres eget selv, for at den hele jord må bli renset og fri fra trelleåket under de unyttige fantasiers guder, - guder som har påført slike tap og som er ansvarlige for deres ulykkelige tilbederes elendighet. Disse guder skaper den hindring som stanser mennesket i dets bestrebelser på fullkommenhetens sti. Vi nærer det håp, at den Guddommelige makts hånd må yte Sin assistanse til menneskeheten og befri den fra dens tilstand av dyp fornedrelse.

I ett av budskapene er disse ord blitt åpenbart: O Guds folk! Vær ikke beskjeftiget med deres egne anliggender, la deres tanker festes ved det som vil gjenopprette menneskeslektens lykke, og rense deres sjeler og hjerter. Dette kan best oppnåes ved rene og hellige handlinger, ved et dydig liv og en hederlig vandel. Modige handlinger vil sikre denne Saks triumf og en hellig karakter vil forsterke deres makt. Hold fast ved rettskaffenhet, O Bahás folk! Dette er sannelig det bud som denne Forurettede har gitt dere, og Hans uinnskrenkede Viljes første bud for hver og en av dere.

O venner! Det påhviler dere å forfriske og gjenopplive deres sjeler ved de nådige gaver, som i denne Guddommelige, sjelsforfriskende vårtid er regnet ned over dere. Hans store herlighets Dag-Stjerne har øst Sin glans over dere, og Hans grenseløse nådes skyer har overskygget dere. Hvor høy hans belønning blir, som ikke har trukket seg tilbake fra så stor en gavmildhet, eller feilet å gjenkjenne sin Høyt-Elskedes skjønnhet i denne Hans nye kledning. Vokt dere, for den onde er på vakt, rede til å legge feller for dere. Rust dere mot hans listige påfunn, og ledet ved lyset fra den Alt-Skuende Guds navn, flykt fra det mørke som omgir dere. La deres visjon bli verdensomspennende, heller enn innskrenket til deres eget selv. Den onde er han som har hindret og sperret det åndelige fremskritt for menneskenes barn.

Det påhviler hvert menneske i denne tidsalder å holde fast ved alt som kan fremme alle nasjoners interesser og opphøye deres stilling og deres rettferdige regjeringer. Gjennom hvert eneste vers som den AllerHøyestes Penn har åpenbart, er kjærlighetens og enhetens dører låst opp og vidt åpnet for menneskenes åsyn. Vi har enn videre erklært – og Vårt Ord er sannhet -: “Omgåes tilhengere av enhver religion i en ånd av vennlighet og kameratskap”. Hva som enn har ledet menneskenes barn til å sky hverandre, og har forårsaket splid og atskillelse mellom dem, er gjennom disse Ords åpenbaring tilintetgjort og avskaffet. Fra Guds Viljes Himmel, og med det mål å foredle verden og høyne menneskets ånd og sjel, er dette sendt ned som det mest effektive middel til den hele menneskelige rases opplæring.

Det høyeste innhold og det mest fullkomne uttrykk for hva tidligere folk enten har sagt eller skrevet, er gjennom denne aller-mektigste Åpenbaring blitt sendt ned fra den Alt-Besittendes, den Evig-Blivende Guds Viljes Himmel. Fra gammel tid er det blitt åpenbart: “Kjærlighet til ens land er en del av Gudstro.” Storhetens Tunge har imidlertid i Sin åpenbarings Dag erklært: “Det tilkommer ikke ham å rose seg som elsker sitt land, men ham som elsker hele verden.” Gjennom den makt som frigjøres ved disse opphøyede Ord, har Han gitt en ny impuls og en ny retning for menneskehjertenes fugler, og har utvisket ethvert spor av restriksjoner og begrensninger fra Guds hellige Bok.

O rettferdighetens folk! Vær strålende som lyset og praktfulle som den ild som flammet i den Brennende Busk. Lyset fra deres kjærlighets varme vil uten tvil smelte sammen og forene de stridende folkeslag på jorden, mens fiendskapets og hatets fortærende flammer bare kan resultere i splid og ruin. Vi bønnfaller Gud at Han må beskytte Sine skapninger mot Hans fienders onde anslag. Han har sannelig makt over alle ting.

All pris til den ene sanne Gud – opphøyet være Hans herlighet – fordi Han, gjennom den Aller-Høyestes Penn, har åpnet døren i menneskenes hjerter. Hvert vers som denne Penn har åpenbart, er en lys og skinnende portal som avdekker et hellig og edelt livs herligheter av rene og edle hensikter. Den Forkynnelse og det Budskap Vi brakte, hadde aldri til hensikt å nå eller å gavne ett land eller ett folk alene. Menneskeheten i sin helhet må med fasthet overholde hva som enn er åpenbart og forunt den. Da og bare da vil den oppnå sann frihet. Den hele jord er illuminert av Guds Åpenbarings strålende herlighet. I året 60 fremsto Han som innvarslet den Guddommelige Ledelses lys – måtte all skapning bli et offer for Ham – for å bebude en ny åpenbaring av den Guddommelige Ånd, og ble tyve år senere fulgt av Ham, ved hvis komme verden ble gjort til en mottager av denne forjettede herlighet, denne underfulle gunst. Bemerk hvordan menneskeheten i sin alminnelighet er blitt beriket med evne til å lytte til Guds mest opphøyede Ord – det Ord, hvorpå menneskenes samling og åndelige oppstandelse beror. Vend deres hjerter, O Guds folk, mot deres sanne, deres uforlignelige Venns råd. Guds Ord kan lignes med et ungt tre, hvis røtter er blitt plantet i menneskenes hjerter. Det påhviler dere å fremme dets vekst gjennom visdommens levende vanne, med opphøyede og hellige ord, så at dets rot må bli dypt festet, og dets grener må spres ut så høyt som og høyere enn himlene.

O dere som lever på jorden! De fremtredende trekk som særmerker denne opphøyede Åpenbarings ypperlige karakter, består i at Vi, på den ene siden, har utslettet av Guds Boks hellige sider det som har forårsaket splid, ondskap og skade blant menneskenes barn, og på den annen side har innsatt de viktigste betingelser vedrørende harmoni, forståelse og en fullkommen og evigvarende enighet. Vel er det med dem som overholder Mine Lover. Fra tid til annen har vi tilskyndet Våre elskede å unngå – nei – å flykte fra alt som ånder av fortred. Verden er i opprør, og folkenes sinn i en tilstand av ytterste forvirring. Vi bønnfaller den Allmektige at Han må opplyse dem ved Sin Rettferdighets herlighet, og gjøre dem i stand til å oppdage det som vil være gavnlig for dem til alle tider og under alle tilskikkelser. Han er sannelig den Alt-Besittende, den Aller-Høyeste.

XLIV
Legg ikke Gudsfrykten tilside, O dere verdens lærde, og bedøm med rettferdighet denne Ulærdes Sak som alle Guds, Beskytterens, den Selvbeståendes Bøker har gitt vitnesbyrd om. Vil ikke frykten for Guddommelig mishag, frykt for Ham som ingen like har, vekke dere? Han som verden har forurettet, har ikke, til noen tid, omgåttes med dere, har aldri studert deres skrifter eller deltatt i deres disputaser. Den kledning Han bærer, Hans flommende lokker, Hans hodebekledning, bevitner sannheten av Hans ord. Hvor lenge vil dere vedbli med deres urettferdighet? Iaktta den bolig hvor Han, som er rettferdighetens legemliggjørelse er tvunget til å leve. Åpne deres øyne, og mens dere betrakter Hans ulykke, mediter flittig over det som deres hender har forvoldt, så dere kan hende ikke må berøves Hans Guddommelige ytringers lys, eller vedbli å være berøvet deres del av Hans kunnskaps osean.

Personer blant både borgerlige og adelige har innvendt at denne Forurettede hverken er medlem av den geistelige orden, eller en ætling av Profeten. Hør, O dere som sier dere å være rettferdige! Overvei en liten stund, og dere vil erkjenne hvor uendelig opphøyet Hans nuværende stilling er over den stilling dere forlanger at Han skulle ha. Den Allmektiges Vilje har besluttet at ut fra et hus som er fullstendig berøvet alt det som de geistlige doktorene, vismennene og de lærde i alminnelighet besitter, skulle Hans Sak tre frem og bli åpenbart.

Den Guddommelige Ånds åndedrett vekket Ham og befalte Ham å stå opp og forkynne Sin Åpenbaring. Ikke før var Han vekket fra Sin slummer, før Han oppløftet Sin røst og kalte den hele menneskehet til Gud, alle verdeners Herre. Vi er blitt beveget til å åpenbare disse ord av hensyn til menneskenes svakhet og skrøpelighet. Forøvrig er den Sak Vi har proklamert slik at ingen penn noensinne kan beskrive den, eller noen ånd fatte dens storhet. Om dette gir Han hos hvem Moder-Boken er, vitnesbyrd.

XLV
Den Evige Skjønnhet har villig latt Seg binde med lenker for at menneskeheten skal bli løst fra sine bånd, og har funnet seg i å bli fange i dette, det mektigste fengsel, for at hele verden må oppnå sann frihet. Han har tømt sorgens beger til bunns, for at alle jordens folk må nå en varig fryd og bli fylt av glede. Dette er av din Herres, den Medfølendes, den Barmhjertiges nåde. Vi har villig funnet oss i å bli nedverdiget, O dere som tror på Guds Enhet, for at dere må bli opphøyet, og har lidt mangfoldige prøvelser for at dere skulle gjøre fremskritt og blomstre. Han som er kommet for å bygge den hele verden opp på ny, se, hvordan de som har gjort seg selv til Guds partnere, har tvunget Ham til å bo i den mest ødslige by!

XLVI
Jeg sørger ikke over Mitt fengselsoppholds byrde. Heller ikke beklager Jeg Meg over Min nedverdigelse eller over de lidelser som rammet Meg ved Mine fienders hender. Ved Mitt liv! Dette er Min ære, en ære hvormed Gud har smykket Sitt eget Selv. Kunne dere bare fatte det!

Den fornedrelse det ble gitt Meg å bære har avdekket den herlighet som den hele skapning var blitt ikledd, og gjennom de grusomheter Jeg har utholdt, er Rettferdighetens Dagstjerne kommet til syne, og har skjenket Sin glans til menneskene.

Min sorg gjelder dem som er blitt innfiltrert i sine korrupte lidenskaper, og påberoper seg å høre til Guds, den Nådiges, den Høyt-Pristes Tro.

Det sømmer seg for Bahás folk å avstå fra verden og alt som er deri og bli så løsrevet fra alle jordiske ting, at Paradisets innvånere må innånde hellighetens søtt duftende ange fra deres kledning, at alle jordens folk i deres åsyn må gjenkjenne den All-Barmhjertiges klare lys og at gjennom dem Guds, den All-Mektiges, den All-Vises tegn og beviser må bli spredt omkring. De som har besudlet Guds Saks rene Navn ved å følge kjødets lyst, disse er i tydelig villfarelse!

XLVII
O Jøder! Hvis dere har til hensikt å korsfeste Kristus - Guds Ånd – enda en gang; ta livet av Meg, for Han er i Min person atter blitt gjort åpenbar for dere. Gjør med Meg som dere måtte ønske, for Jeg har sverget å legge ned Mitt liv på Guds sti. Jeg vil ikke frykte noen, om så jordens og himmelens makter slutter seg sammen mot Meg. Evangelienes tilhengere! Hvis dere nærer det ønske å slå ihjel Muhammed, Guds Apostel, grip da Meg og gjør ende på Mitt liv, for Jeg er Ham og Mitt Selv er hans Selv. Gjør mot Meg hva dere vil, for Mitt hjertes dypeste lengsel er å oppnå Min Høyt Elskedes nærvær i Hans Herlighets Kongerike. Slik er det Guddommelige påbud, hvis dere vet det . . . Muhammeds tilhengere! Hvis det er deres ønske å gjennombore med deres spyd Hans bryst som har forårsaket at Hans Bok Bayánen ble sendt ned til dere, legg da hånd på Meg og forfølg Meg, for Jeg er Hans Høyt-Elskede, Åpenbareren av Hans eget Selv, tiltross for at Mitt Navn ikke er Hans Navn.

Jeg er kommet i skyggene av Herlighetens skyer og er innsatt av Gud med uovervinnelig herredømme. Han er sannelig Sannheten, den Vitende om de usette ting. Jeg i sannhet, forventer fra dere den behandling i enedes om, mot Ham som kom før Meg. Om dette vitner i sannhet alle ting, hvis dere er av dem som lytter.

O Bayánens folk! Hvis dere har besluttet å utgyte Hans blod, hvis komme Báb har forkynt, om hvis ankomst Muhammed har profetert og hvis Åpenbaring Jesus Kristus Selv har forutsagt, se Meg da beredt og forsvarsløs stående foran dere. Gjør med Meg etter deres eget ønske.

XLVIII
Gud er Mitt vitne! Hvis det ikke hadde vært mot det som Guds Tavler har forordnet, ville Jeg med glede ha kysset hendene til hvem som helst som forsøkte å utøse Mitt blod på Min Høyt-Elskedes sti. Enn videre ville Jeg ha tildelt ham en del av det jordiske gods som Gud hadde tillatt Meg å eie, om enn han som utførte denne handling ville ha oppvakt den Allmektiges vrede og pådratt seg Hans forbannelse, og fortjente å pines gjennom Guds, den Alt-Besittendes, den Upartiskes, Den All-Vises evighet.

XLIX
Vit i sannhet, at hver gang denne Yngling vender Sine øyne mot Sitt eget Selv, finner Han det å være det ubetydeligste av all skapningen. Når Han imidlertid betenker den strålende glans som det er gitt Ham makt til å åpenbare - se – dette selv forvandles foran Ham til suveren kraft, som gjennomtrenger alle synlige og usynlige tings vesen. Forherlighet være Han Som ved sannhetens makt har sendt ned Åpenbaringen av sitt eget Selv og betrodd Ham Sitt budskap til hele menneskeheten.

L
O dere likegyldige, ryst dere opp av forsømmelsens slummer, så at dere må få se den glans som Hans herlighet har spredt gjennom verden. Hvor tåpelige de er som finner mishag i at Hans lys er kommet før tiden. O dere som er innvendig blinde! Enten det er for tidlig eller for sent, så, er bevisene på Hans strålende herlighet nu virkelig åpenbare. Det påhviler dere derfor å forvisse dere om hvorvidt et sådant lys har vist seg. Det er hverken i deres makt eller i Min å fastsette tidspunktet for dets åpenbaring. Guds uransakelige visdom har fastsatt timen på forhånd. Vær tilfreds, O folk, med det som Gud har ønsket for dere og forutbestemt for dere . . . O dere som ønsker Meg ulykke! Den evige Ledelses Dagstjerne er Mitt vitne. Hadde det vært dere Min makt, så ville jeg ikke under noen omstendigheter ha innvilget i å bli utmerket fremfor Mine medmennesker, for det Navn Jeg bærer, vegrer seg helt ved å forbindes med denne generasjon, hvis tunger er vanærende og hvis hjerter er falske. Og hver gang Jeg besluttet å holde fred og være stille, se, den Hellige Ånds røst, som sto ved Min høyre hånd, vekket Meg og den Høyeste Ånd viste Seg for Mitt åsyn, og Gabriel overskygget Meg, og Herlighetens Ånd rørte Seg i Mitt bryst og befalte Meg å stå opp og bryte Min taushet. Hvis deres hørsel blir lutret og deres ører oppmerksomme, så ville dere utvilsomt oppdage at ethvert lem på Mitt legeme, ja, alle ved siden av Hvem der ikke er noen annen Gud, og Han hvis skjønnhet nu er åpenbart, er gjenspeilingen av Hans herlighet for alle som er i himmel og på jord.

LI
O folk! Jeg sverger ved den ene sanne Gud! Dette er det Osean hvorfra alle hav er fremkommet og hvormed de alle tilslutt vil bli forenet. Ved Hans makt har alle den Guddommelige Åpenbarings trær avgitt sine frukter, og hver eneste av dem er blitt sendt ned i en profets skikkelse med et budskap til Guds skapninger i enhver av de verdener, hvis antall Gud alene i Sin altomfattende viten kan oppregne. Dette har Han gjennomført ved hjelp av bare en Bokstav av Sitt Ord, åpenbart ved Hans Penn – en Penn ført av Hans ledende Finger – Hans Finger støttes av Guds Sannhets makt.

LII
Hør, O folk! Nekt ikke dere selv Guds nåde og Hans barmhjertighet. Den som nekter seg denne nåde, lider et smertelig tap. Hva, O folk! Tilber dere støvet og vender dere bort fra deres Herre, den Nådige, den Mest-Gavmilde? Frykt Gud, og vær ikke blant dem som fortapes. Si: Guds Bok er blitt sendt ned i denne Ynglings skikkelse. Derfor – helliget være Gud, den ypperligste Skaper! Vokt dere, O verdens folk, at dere ikke flykter fra Hans ansikt. Ja, skynd dere å nå Hans Nærvær og vær blant dem som har vendt tilbake til Ham. Be om å bli tilgitt, O mennesker, for at dere har unnlatt å gjøre deres plikt mot Gud og for å ha forgått dere mot Hans Sak, og vær ikke blant de tåpelige. Han er det Som har skapt dere. Han er det som har næret deres sjeler ved Sin Sak, og gjort dere i stand til å gjenkjenne Ham som er den Allmektige, den Mest-Opphøyede, den All-Vitende. Han er det Som har avslørt for deres øyne Sin kunnskaps skatter og bevirket at dere er steget opp mot visshetens himmel – vissheten om Hans uimotståelige, Hans ugjendrivelige og mest opphøyede Tro. Vokt dere, så dere ikke berøver dere Guds nåde, at dere ikke gjør deres arbeider forgjeves og ikke viser fra dere sannheten av denne klareste, denne opphøyede, denne skinnende og herlige Åpenbaring. Bedøm med rettferdighet Guds, deres Skapers Sak, og se det som er sendt ned fra Tronen i det høye og mediter over det med uskyldige og helliggjorte hjerter. Da vil denne Saks sannhet vise seg for dere så klart som solen i middagstidens herlighet. Da vil dere bli blant dem som har trodd på Ham.

Si: Det første og viktigste vitnesbyrd om Hans sannhet er Hans eget Selv. Nest etter dette vitnesbyrd står Hans Åpenbaring. For den som har forfeilet å erkjenne enten det ene eller det annet, har Han gitt åpenbarte ord til et bevis på Sin virkelighet og sannhet. Dette er, sannelig, et tegn på Hans kjærlige omsorg og barmhjertighet mot menneskene. Han har utrustet hver sjel med evnen til å erkjenne Guds tegn. Hvordan kunne Han ellers ha fullført Sitt bevis for menneskene, hvis dere er av dem som overveier Hans Sak i deres hjerter. Han vil aldri handle urettferdig mot noen, heller ikke vil Han bebyrde noen sjel over dens styrke. Han er sannelig den Medfølende, den All-Barmhjertige. Si: Så stor er denne Saks herlighet at selv den blinde kan oppfatte den, hvor meget mer de hvis blikk er klart, hvis synsevne er ren. De blinde, om de enn er ute av stand til å oppfatte solens lys, er – ikke desto mindre – i stand til å erfare dens vedvarende hete. De blinde i hjertet blant Bayánens folk og til dette er Gud Mitt vitne – er imidlertid ute av stand til, hvor lenge solen enn måtte skinne på dem, så vel å oppfatte dens herlighets glans som til å verdsette dens strålers varme.

Si: O Bayánens folk! Vi har valgt dere blant verdens folk til å kjenne og gjenkjenne Vårt Selv. Vi har bevirket at Dere er kommet nær Paradisets høyre side – den Plett hvorfra den udødelige Ild utroper med mange stemmer: “Der er ingen Gud uten Meg, den Allmektige, den Mest-Opphøyede!” Vokt dere, så dere ikke lar dere lukkes ute som ved et slør fra denne Dagstjerne, som lyser over deres Herres, den All-Barmhjertiges Viljes Daggry, hvis lys har omhyllet både de små og de store. Rens deres syn så at dere må oppfatte dets herlighet med deres egne øyne, og stol ikke på noen annens syn enn deres eget, for Gud har aldri bebyrdet noen sjel over dens styrke. Slik har det vært sendt ned til Profetene og Sendebudene fra gammel tid og nedtegnet i alle skrifter.

Bestreb dere, O mennesker, for å oppnå adgang til denne store Uendelighet, hvor Gud påla hverken begynnelse eller ende, i hvilken Hans røst har vært hørt og hvorover hellighetens og herlighetens søte dufter er blitt spredd. Avfør dere ikke Storhetens kledning, tillat heller ikke deres hjerter å bli hindret fra å gjenkjenne deres Herre, eller deres ører fra å lytte til Hans underfulle, Hans sublime, Hans alt-betvingende, Hans klare og mest veltalende røsts søte melodier.

LIII
O Nasír, O Min tjener! Gud, den Evige Sannhet, er Mitt vitne. Den Himmelske Yngling har i denne Dag løftet Udødelighetens herlige Beger over menneskenes hoder, og står forventningsfull på Sitt sete undrende over, hvilket øye vil gjenkjenne Hans Herlighet og hvilken arm uten nølen vil strekke seg for å gripe Begeret fra Hans snehvite hånd og drikke det ut. Hittil har bare noen få smakt denne uforlignelige, denne bløtt-strømmende nåde fra den Evige Konge. Disse bebor Paradisets høyeste boliger, og er befestet på autoritetens sete. Ved Guds rettferdighet. Hverken Hans herlighets speil eller Hans navns åpenbarere, eller noen skapt ting som har vært eller vil bli, kan noensinne overgå dem, om dere er av dem som oppfatter denne sannhet.

O Nasír! Denne Dags fortrinnlighet er uendelig opphøyet over menneskenes fatteevne, hvor omfattende deres kunnskaper og hvor grundig deres forståelse enn er. Hvor meget mer må det ikke overgå deres innbilninger, som har streifet bort fra dens lys og er lukket ute fra Hans herlighet! Skulle du sønderrive det tette slør som blinder ditt syn, så ville du få se en slik gavmildhet, som intet, fra begynnelsen som ikke har noen begynnelse, til den ende som ikke har noen ende, kan lignes med eller sammenstilles med. Hvilket språk skulle Han som er Guds Talerør velge å tale for at de som er lukket ute fra Ham som ved et slør kan erkjenne Hans herlighet? De rettferdige, innvånere i Kongeriket hinsides, skal drikke dypt av Hellighetens Vin i Mitt navn, den Herligste. Ingen uten dem skal få del i slike velgjerninger.

LIV
Ved Guds rettferdighet, Min Høyst-Elskede! Jeg har aldri strebet etter verdslig lederstilling. Mitt hele formål har vært å bringe ned til menneskene det som Jeg var befalt å overbringe av Gud, den Nådige, den Uforlignelige, for at de må løsrives fra alt som tilhører denne verden og bli gjort i stand til å nå de høyder, som hverken den ugudelige kan begripe eller den gjenstridige kan tenke seg.

LV
Kall frem i minnet, O Ta’s Land (Teheran), fordums dager hvori din Herre gjorde deg til Sin trones sete og omslutet deg med Sin herlighets stråleglans. Hvor stort var ikke antallet av disse helliggjorte vesener, disse visshetens symboler, som i sin store kjærlighet til deg ga sine liv og ofret alt for din skyld! Fryd deg, og må lykksalighet bli dem til del som i sin store kjærlighet til deg ga sine liv og ofret alt for din skyld! Fryd deg, og må lykksalighet bli dem til del som har sin bolig i deg. Jeg bevitner at fra deg, hva et klartskuende hjerte vet, utgår det levende åndedrett fra Ham som er verdens attrå. I deg er den Usynlige blitt åpenbart, og fra deg er det utgått som lå skjult for menneskenes øyne. Hvem av dine utallige oppriktige elskere skal Vi minnes, hvis blod er utøst innenfor dine porter og hvis støv nå er skjult under din jord? Guds søte vellukt er uoppholdelig blitt utsendt og vil i evighet vedbli å åndes hen over deg. Vår Penn er beveget til å ihukomme deg og til å forherlige tyranniets ofre, de menn og kvinner som sover under ditt støv.

Blant dem er vår egen søster, som Vi nå kaller frem i Vårt minne, som et tegn på Vår trofasthet og som et bevis på vår kjærlige godhet for henne. Hvor sørgelig hennes lodd var! I hvilken tilstand av resignasjon vendte hun ikke tilbake til sin Gud! Vi alene i Vår altomfattende kunnskap har hatt kjennskap til det.

O Tá’s Land! Du er fremdeles, ved Guds nåde, et sentrum som Hans elskede har samlet seg om. Lykkelige er de: lykkelige enhver flyktning som søker ly hos deg under sine lidelser på Guds, Herren for denne underfulle Dags, sti! Velsignet er de som minnes den ene sanne Gud, som lovpriser Hans Navn og flittig søker å tjene Hans Sak. Det er til disse mennesker at fortidens Hellige bøker har henvist. Over dem har de Trofastes Leder utøst Sin Pris og sagt: “Den velsignelse som venter dem, overgår de velsignelser som vi nå nyter”. Han har virkelig talt sannhet, og om dette vitner Vi nå. Deres stillings herlighet er imidlertid ennå ikke avslørt. Den Guddommelige makts Hånd vil ganske sikkert løfte sløret og avdekke for menneskenes syn det som vil glede og opplyse verdens øye.

Gi takk til Gud, den Evige Sannhet, opphøyet være Hans herlighet, at dere har oppnådd en så underfull gave og er blitt prydet med Hans lovprisnings smykke. Verdsett verdien av disse dager og hold fast ved alt som anstår seg denne Åpenbaring. Han er sannelig Rådgiveren, den Medfølende, den All-Vitende.

LVI
La intet bedrøve deg, O Tá’s Land (Teheran), for Gud har utvalgt deg til å være en gledens Kilde for hele menneskeheten. Han skal, hvis det er Hans Vilje, velsigne din trone med en som vil herske med rettferdighet, som igjen vil samle Guds flokk, som ulvene har spredt. En slik hersker vil med glede og fryd vende sitt åsyn mot og utstrekke sin gunst til Bahá’s folk. Han er virkelig i Guds øyne regnet som en juvel blant menneskene. Måtte på ham hvile Guds herlighet og glansen av alt som bor i Hans Åpenbarings Kongerike.

Fryd deg med stor glede, for Gud har gjort deg til “Daggryet av Sitt lys”, idet Hans Herlighets Åpenbaring ble født i deg. Vær du glad for dette navn som er blitt skjenket deg, et navn hvorigjennom nådens Dagstjerne har utgytt Sin herlighets glans, hvorved både jord og himmel er blitt opplyst.

Om kort tid vil dine forhold bli forandret, og maktens tømmer vil falle i folkenes hender. Sannelig, din Herre er den Allvitende. Hans myndighet omslutter alle ting. Vær du forvisset om din Herres nådige gunst. Hans barmhjertighets øye skal i all evighet være rettet mot deg. Den dag nærmer seg da din uro skal bli forandret til fred og betryggende ro. Således er det forordnet i den underfulle Bok.

LVII
Når du har forlatt Mitt nærværs bolig, O Muhammed, vend da dine skritt mot Mitt hus (Bagdad), og besøk det på din Herres vegne. Når du når frem til døren, stå da foran den og si: “Hvorhen er den Urgamle Skjønnhet gått, O du, Guds største Hus, Han gjennom Hvem Gud har gjort deg til en tilbedende verdens ledestjerne, og forkynt, at du skal være tegnet på Hans erindring for alle som er i himmelen og for alle som er på jorden? Å, for de tidligere dager da du, O Guds Hus, ble gjort til Hans fotskammel, de dager da i endeløse toner, den Allmektiges melodi strømmet ut fra deg! Hvor er det blitt av din juvel, hvis stråler har opplyst den hele skapning? Hvorhen er de gått, de dager, hvilke Han, den Evige Konge, hadde gjort deg til Sin herlighets trone, de dager i hvilke Han hadde utvalgt deg alene til å være frelsens lampe mellom jord og himmel, og brakte deg til å spre ved morgengry og aftentid den Aller Herligstes sødmefylte dufter?

Hvor, O Guds Hus, er majestetens Sol som hadde omsluttet deg med Sitt nærværs lys? Hvor er Han, din Herres milde barmhjertighets Daglysning, den Frie, som hadde opprettet Sitt sete innenfor dine murer? Hva er det, O Guds trone, som har forandret ditt ansikt, og brakt dine søyler til å skjelve? Hva har kunnet lukke din dør for deres ansikter som ivrig søker deg? Hva har gjort deg så forlatt? Kan du være blitt fortalt at verdens Elskede er forfulgt av Sine fienders sverd? Herren velsigne deg og velsigne din troskap mot Ham, fordi du har vedblitt å være Hans ledsager gjennom alle Hans sorger og lidelser.

Jeg bevitner at du er skueplassen for Hans opphøyede herlighet, Hans aller helligste bolig. Ut fra deg har den Aller-Herligstes Åndedrett strømmet, et Pust som har åndet over alle skapte ting og fylt de tilbedendes bryst med fryd, de som bor i Paradisets Boliger, Hærskarene i det høye og de som bor i Guds Navns Byer, gråter over deg og jamrer over de ting som er hendt deg.

Du er fremdeles symbolet på den Allmektiges navn og egenskaper, det Punkt hvorpå himmelens og jordens Herres øyne er rettet. Det samme er hendt deg som hendte Guds ark, hvori Guds løfte om trygghet var nedlagt. Vel er det med ham som oppfatter hensikten med disse ord og anerkjenner Hans formål, Han som er all skapningens Herre.

Lykkelige er de som fra deg innånder den Barmhjertiges sødmefylte dufter, som anerkjenner din opphøyethet, som beskytter din hellighet, som til alle tider ærer din stilling. Vi bønnfaller den Allmektige om å gjøre det så, at deres øyne som har vendt sitt blikk bort fra deg, og forfeilet å sette pris på ditt verd, måtte bli åpnet og at de i sannhet måtte erkjenne deg og Ham som, ved sannhetens makt, løftet deg så høyt. I sannhet, de er blinde og fullstendig uvitende med hensyn til deg på denne dag. Din Herre er i sannhet den Nådige, den Tilgivende.

Jeg bevitner at Gud gjennom deg har prøvet Sine tjeneres hjerter. Velsignet er det menneske som retter sin skritt mot deg og besøker deg. Ve over ham som fornekter din rett og vender seg bort fra deg, som vanhelliger ditt navn og vanærer din hellighet.

Sørg ikke, O Guds Hus, om sløret foran din hellighet blir sønderrevet av de vantro. Gud har i skapningens verden prydet deg med Sin erindrings juvel. Et slikt smykke kan intet menneske noensinne vanhellige. Din Herres øyne skal under alle tilskikkelser vedbli å være rettet mot deg. Hans øre vil sannelig være åpent for bønnen fra enhver som besøker deg, som kretser om deg og kaller på Ham i ditt navn. Han er sannelig den Tilgivende, den All-Barmhjertige.

Jeg bønnfaller deg, O min Gud, ved dette Hus, som har lidt en slik forandring ved sin atskillelse fra Deg, som beklager sin fjernhet fra Ditt nærvær og sørger over dine såre prøvelser, om å tilgi meg og mine foreldre, og mine slektninger, og de av mine brødre, som har trodd på Deg. Gi at alle mine behov må bli tilfredsstilt gjennom Din nåde, O Du som er Navnenes Konge. Du er den mest Gavmilde av de Gavmilde, alle verdeners Herre.

LVIII
Gjenkall i din erindring det som er blitt åpenbart for Mihdi, Vår tjener, i det første år av Vår forvisning til Mysteriets Land (Adrianopel). Til ham har Vi forutsagt det som skulle hende Vårt Hus (Bagdad) i de dager som kommer, for at han ikke skulle sørge over røveri og voldshandlinger, som allerede var begått mot det. Herren din Gud, kjenner i sannhet til alt det som er i himlene og alt det som er på jorden.

Til ham har Vi skrevet: dette er ikke den første ydmykelse som er tildelt Mitt Hus. I forgagne dager har angriperne hopet skjensler over det. Sannelig, det skal bli så fornedret i de dager som kommer, at det skal bringe tårene til å strømme fra ethvert innsiktsfullt øye. Slik har vi avdekket for deg de ting som er skjult bak sløret, uransakelig for alle unntagen Gud, den Allmektige, den Høyt-Priste. I tidens fylde skal Herren, ved Sannhetens makt, opphøye det i alle menneskers øyne. Han skal forordne at det skal være Hans Kongedømmes Banner, den Helligdom, hvorom de trofastes forsamling vil kretse. Således har Herren, din Gud, talt før denne jammertid inntrådte. Denne åpenbaringen har Vi gitt deg i Vår hellige Tavle for at du ikke skal sørge over det som er kommet over Vårt Hus ved fiendens angrep. Priset være Gud, den Allvitende, den Allvise.

LIX
Enhver fordomsfri iakttager vil lett innrømme at helt siden Hans Åpenbarings morgengry har denne Forurettede innbudt menneskene til å vende sine åsyn mot herlighetens Daglysning, og har forbudt korrupsjon, hat, undertrykkelse og ondskap. Og dog, se, hva undertrykkerens hånd har gjort! Ingen penn kan våge å beskrive hans tyranni. Skjønt hensikten hos Ham, som er den Evige Sannhet, har vært å skjenke alle mennesker evig liv og å sikre deres trygghet og fred, bevitne dog, hvordan de har reist seg og utgytt Hans elskedes blod og har utstedt dødsdommen over Ham.

Anstifterne av denne undertrykkelse er de samme personer som, skjønt så tåpelige, anses for å være de viseste av de vise. Slik er deres blindhet at de med uforstilt strenghet har kastet i dette befestede og smertelige fengsel Ham, for hvis terskels tjenere verden er blitt skapt. Den Allmektige har imidlertid til tross for dem og slike som har motsagt sannheten av “Hans Store Kunngjøring” omdannet Fengselshuset til det Mest Opphøyede Paradis, Himlenes Himmel.

Vi avslo ikke slike materielle fordeler som kunne lette Oss i Våre lidelser. Hver og en i Vårt følge kan imidlertid bevitne, at Vår hellige forgård er helliggjort fra og høyt hevet over slike materielle fordeler. Vi har imidlertid mens Vi var innesperret i dette Fengsel, mottatt ting, som de vantro har bestrebet seg for å frata Oss. Hvis et menneske skulle være villig til å oppreise i Vårt Navn en bygning av reneste gull eller sølv, eller et hus smykket med stener av uvurderlig verdi, så ville dette uten tvil bli tillatt ham. Han gjør sannelig hva Han vil og forordner det som behager Ham. Tillatelse er enn videre gitt til hver den som måtte ønske å oppreise, på langs og på tvers av dette land, edle og imponerende bygninger, og innvie de rike og hellige territorier som grenser til Jordan og dens nærhet til tjeneste og dyrkelse av den ene sanne Gud, høyt lovpriset være Hans herlighet, for at de profetier som er nedskrevet av den Høyeste Penn i de hellige skrifter må bli oppfylt, og det som Gud, alle verdeners Herre, har hatt til hensikt i denne mest opphøyede, helligste, mektigste og vidunderligste Åpenbaring kan bli manifestert.

Vi har i gammel tid ytret disse ord. “Utvid ditt omfang, O Jerusalem!” Overvei dette i deres hjerter, O Bahá’s folk, og gi takk til deres Herre, Fortolkeren, den mest Åpenbare.

Skulle de mysterier, som ikke kjennes av noen annen enn Gud, bli avslørt, ville hele menneskeheten bevitne en helt fullkommen og fullendt rettferdighet. Med en sikkerhet, som ingen kan betvile, ville alle mennesker holde fast ved Hans Bud og ville samvittighetsfullt overholde dem. Vi har visselig i Vår Bok forordnet, at enhver som vil vende seg bort fra ondskap og leve et rent og gudfryktig liv, vil bli rikt belønnet. Han er i sannhet den Store Giver, den Mest Gavmilde.

LX
Mitt fangenskap kan ikke bringe noen skam over Meg. Nei, ved Mitt liv, den bibringer Meg herlighet. Det som kan få Meg til å føle skam, er atferden hos slike av Mine tilhengere som bekjenner å elske Meg, men som i virkeligheten følger den onde. De er i sannhet av de fortapte.

Da tiden for denne Åpenbarings komme var fullbyrdet og Han som er verdens Dagstjerne viste seg i Irak, bød Han Sine tilhengere å overholde det som ville hellige dem fra enhver jordisk besmittelse. Somme valgte å følge forvillede tilbøyeligheters ønsker, mens andre gikk på rettferdighetens og sannhetens vei, og ble riktig ledet.

Hør: Den vil ikke bli talt blant Bahá’s folk som følger sitt verdslige begjær eller fester sitt hjerte ved de jordiske ting. Han er Min sanne tilhenger som, om han kom til en dal av rent gull, ville gå rett gjennom den, lett som en sky uten å vende om eller nøle. Et slikt menneske er visselig av Meg. Fra hans kledning vil Hærskarene hinsides innånde hellighetens duft . . . Om han møtte den fagreste og yndigste blant kvinner, ville hans hjerte ikke føle den ringeste fristelse til å begjære hennes skjønnhet. Slik er virkelig den plettfrie dyds skapning. Således belæres dere av den Evige Penn, som befalt av deres Herre, den Allmektige, den Mest-Gavmilde.

LXI
Verden har fødselsveer og dens opphisselse vokser dag for dag. Dens ansikt er vendt mot likegyldighet og vantro. Dens tilstand vil bli slik at det nu ikke er passende og sømmelig å åpenbare det. Dens fordervelse vil lenge vedvare. Og når den fastsatte timen er kommet, vil plutselig det vise seg som vil få menneskenes lemmer til å skjelve. Da, og først da, vil det Guddommelige Banner bli foldet ut og Paradisets Nattergal vil nynne sin melodi.

LXII
Fremkall i ditt minne Mine sorger og Mine engstelser og bekymringer, Mine pinsler og prøvelser, Mitt fangenskaps tilstand, de tårer Jeg har utgytt, bitterheten av Min angst og nu Mitt fangenskap i dette fjerne land. Gud, O Mustafá, er Mitt vitne. Kunne det bli berettet for deg hva som er hendt den Evige Skjønnhet, så ville du flykte ut i ørkenen og gråte med en heftig gråt. Og i din sorg ville du slå deg selv i hodet og skrike ut som om du var stukket av en orm. Vær du takknemlig mot Gud, for at Vi har avslått å avdekke for deg de forskjellige forordningers hemmeligheter som er blitt sendt ned til Oss fra din Herres, den Aller-Sterkestes, den Allmektiges Viljes himmel.

Ved Guds rettferdighet! Hver morgen når Jeg reiser Meg fra Mitt leie, oppdaget Jeg utallige lidelsers hærskarer hopet sammen bak Min dør. Og hver natt når Jeg la Meg ned, se: Mitt hjerte ble sønderrevet av de smerter som det hadde lidt ved mine fienders djevelske grusomhet. Med hvert stykke brød som den Evige Skjønnhet brøt, fulgte angrepet av en ny lidelse, og med hver dråpe Han drakk, er bitterheten av den grufulleste prøvelse iblandet. For Ham i hvert skritt Han tar, står en hær av uforutsette ulykker, mens der etter Ham følger skarer av pinefulle sorger.

Således er Min tilstand om du i ditt hjerte ville overveie det. La imidlertid ikke din sjel sørge over det som Gud har regnet ned over Oss. Smelt din vilje i Hans ønske, for Vi har ingensinne ønsket annet enn Hans Vilje, og har budt enhver av Hans uigjenkallelige bestemmelser velkommen. La ditt hjerte være tålmodig og bli ikke motløs. Følg ikke sporene til dem som er heftig oppskaket.

LXIII
O du hvis ansikt er vendt mot Meg! Så snart dine øyne ser Min fødeby (Teheran) i det fjerne, stans da og si: “Jeg er kommet til deg ut av Fengslet, O Tá’s Land, med tidender fra Gud, Hjelperen i fare, den Selvbestående. Jeg kunngjør for deg, O verdens moder, og kilden til lys for alle dens folk, din Herres ømme barmhjertighet, og hilser deg i Hans navn som er den Evige Sannhet, den Vitende om de usette ting. Jeg bevitner at i deg er Han blitt åpenbart som er det Skjulte Navn, og i deg er Han blitt åpenbart som er det Skjulte Navn, og i deg er den Usette Skatt avdekket. Gjennom deg er alle tings hemmelighet oppklart, både fra fortid og i fremtid.

O Tá’s Land! Han som er Navnenes Herre erindrer deg i Sin herlige tilstand. Du var Guds Saks Dag-lysning, Hans Åpenbarings kilde, Hans Aller-Største Navns manifestasjon – et Navn som har brakt menneskenes hjerter og sjeler til å skjelve. Hvor stort er tallet på de menn og kvinner, disse tyranniets ofre, som har gitt sine liv på Guds vei innenfor dine murer, og er blitt begravet under ditt støv med en sådan grusomhet at det forårsaket at enhver av Guds ærede tjenere jamret over deres tilstand.

LXIV
Det er Vårt ønske å erindre den høyeste lykksalighets Bolig (Teheran), denne hellige og skinnende by – den by hvori den Høyt-Elskedes vellukt er blitt utgytt, hvori Hans tegn er blitt utspredt, hvori bevisene på Hans Tabernakel er reist, hvori enhver av Hans vise forordninger er åpenbart.

Det er den by hvori gjenforeningens søte dufter er utåndet, og som har brakt Guds sanne elskere til å trekkes mot Ham og oppnå adgang til hellighetens og skjønnhetens Bolig. Lykkelig er den veifarende som styrer sine skritt mot denne by, som oppnår adgang til den og nyter gjenforeningens vin; ved Hans Herres, den Nådiges, den Høyt-Pristes utstrømmende nåde.

Jeg er kommet til deg, O forjettede land, med tidender fra Gud, og kunngjør for deg Hans nådige gaver og barmhjertighet, og hilser og opphøyer deg i Hans navn. Han er i sannhet av en uendelig gavmildhet og godhet. Velsignet er det menneske som har vendt sitt ansikt mot deg, som fra deg mottar Guds nærværs vellukt, alle verdeners Herre. Hans herlighet være over deg og glansen av Hans lys omslutte deg, fordi Gud har gjort deg til et Paradis for Sine tjenere, og proklamert deg til å være et velsignet og hellig land, som Han Selv har nevnt i Bøkene som Hans Profeter og Budbringere har åpenbart.

Gjennom deg, O land av strålende herlighet, er merket: “Der er ingen annen Gud enn Ham” blitt utfoldet, og banneret: “Sannelig, Jeg er sannheten, den vitende om de usette ting” blitt heist. Det påhviler enhver som besøker deg å glede seg i deg og med dem som bor der, som er forgreninger fra Mitt tre, som er bladene på det, som er tegnene på Min herlighet, som følger Meg og er Mine elskere, og som med den største besluttsomhet har rettet sine ansikter mot Mitt herlige stade.

LXV
Kom i hu Din ankomst til byen (Konstantinopel) hvorledes Sultanens ministre anså Deg for å være ukjent med deres lover og reguleringer og mente at Du var en av de uvitende. Si: Ja, ved Min Herre! Jeg er uvitende om alle ting uten hva Gud gjennom Sin gavmilde gunst har behaget å lære meg. Dette bevitner Vi i sannhet, og bekjenner uten betenkning.

Si: Hvis de lover og reguleringer som dere klamrer dere til, er eget verk, vil Vi på ingen måte følge dem. Slik er Jeg instruert av Ham som er den All-Vise, den Mest- Opplyste. Således har Min vei vært i fortiden, og slik vil den være i fremtiden, ved Guds styrke og Hans makt. Dette er, virkelig, den sanne og rette vei. Hvis disse lover er forordnet av Gud, legg da frem deres bevis, om dere er av dem som taler sannheten. Se: Vi har skrevet ned i en bok som ikke lar noe menneskes gjerninger være uinnskrevet, hvor ubetydelig alt hva de har tilføyd Deg og alt hva de har gjort mot Deg.

Si: Det påhviler dere, O statsministre, å overholde Guds forskrifter og å forlate deres egne lover og reguleringer, og å være av dem som er ledet riktig. Bedre er dette for dere enn alt hva dere eier, visste dere det bare. Hvis dere overtrer Guds Bud, så vil ikke den aller minste tøddel av deres arbeider bli antagelig i Han syn. Dere skal om ikke så lenge oppdage konsekvensene av det som dere har gjort i dette unyttige liv, og skal høste lønn for det. Dette er virkelig sannheten, den ubetvingelige sannhet.

Hvor stort er tallet på dem som i tidligere tidsaldrer har utført de ting som dere har utført, og som, ennskjønt de var høyt over dere i rang, til sist er vendt tilbake til støv, og overgitt til sin uunngåelige dom! Om dere ville overveie Guds Sak i deres hjerter! Dere skal følge i deres kjølvann og dere skal tvinges til å gå inn i en bolig hvori der ikke skal finnes noen som viser dere vennskap eller hjelpe dere. Dere skal i sannhet bli spurt om deres gjerninger, skal bli stilt til regnskap for deres pliktforsømmelse vedrørende Guds Sak, og for med forakt å ha fornektet Hans Elskede som med åpenbar oppriktighet var kommet til dere.

Det er dere som har rådslått vedrørende dem, dere som har foretrukket å følge deres egne ønskers tilskyndelser, og har vendt dere bort fra Guds bud, Hjelperen i Fare, den All-mektige.

Hva, - fastholder dere deres egne påfunn og kaster bak deres rygg Guds befalinger? Dere har virkelig forsett dere både mot dere selv og andre, om dere kunne innse det! Hør: Hvis deres regler og prinsipper er grunnet på rettferdighet, hvorfor er det da, at dere følger dem som er i overensstemmelse med deres egne korrupte tilbøyeligheter, og forkaster dem som er i konflikt med deres egne ønsker? Med hvilken rett gjør dere da krav på å dømme rettferdig mellom mennesker? Er deres regler og prinsipper slik at de rettferdiggjør deres forfølgelse av Ham som, på deres egen befaling, har fremstilt Seg for dere, deres fornektelse av Ham, og den alvorlige skade som dere har påført Ham hver dag har Han noensinne, om bare for et øyeblikk unnlatt å adlyde dere? Alle Iraks innbyggere og foruten dem enhver forstandig iakttager vil bevitne sannheten av Mine ord.

Vær rettferdige i deres dom, O dere statsråder! Hva er det Vi har begått som kan rettferdiggjøre Vår forvisning? Hvilken forseelse er det som berettiger Vår fordrivelse? Det er Vi som oppsøkte dere, og dog, betenk hvorledes dere avslo å motta Oss! Ved Gud! Dette er en stor urettferdighet som dere har utøvet . en urettferdighet som ingen jordisk urett kan måle seg med. Til dette er den Allmektige Selv et vitne . . .

Vit at verden og dens forfengelighet og dens utsmykning skal forsvinne. Intet vil vedvare unntagen Guds Kongerike som ikke tilhører noen foruten Ham, alles Opphøyede Herre, Hjelperen i Fare, den Aller-Herligste, den Allmektige. Deres livs dager skal rulle hen, og alle de ting hvormed dere er beskjeftiget og hvorav dere roser dere, skal forgå, dere skal ganske visst bli innkalt av en skare av Hans engler for å stå frem på den plett hvor all skapningens lemmer skal skjelve og enhver opprørers hud skal krympe seg. Dere skal bli spurt om de ting som deres hender har forøvet i dette deres forfengelige liv, og skal bli gjengjeldt for hva dere har utøvet. Dette er den dag som uunngåelig kommer over dere, den time som ingen kan stille tilbake. Dette bevitner Hans Tunge som taler sannhet og er den All-Vitende.

LXVI
Frykt Gud, dere innvånere av Byen (Konstantinopel), og så ikke uenighetens sed blant menneskene. Gå ikke på den ondes stier. Vandre i de få dager som er igjen av deres liv, på den Ene sanne Guds veier. Deres dager skal svinne hen som deres dager som var før dere. Til støv skal dere vende tilbake, således som deres forfedre vendte tilbake.

Vit at Jeg ikke frykter noen uten Gud. Til ingen annen har Jeg gitt Min tro, til ingen annen vil Jeg festes, og Jeg ønsker intet uten de ting som Han har ønsket for Meg. Dette er virkelig Mitt hjertes attrå, visste dere det bare. Jeg har tilbudt Mitt legeme og Min sjel som et offer for Gud, alle verdeners Herre. Den som har kjent Gud, skal ikke kjenne noen annen enn Ham, og den som frykter Gud skal ikke frykte noen annen enn Ham, selv om all jordens styrker reiste seg mot ham. Jeg taler kun på Hans befaling, og følger ved Guds styrke og Hans makt, intet annet enn Hans sannhet. Han skal virkelig belønne den sannferdige.

Berett, O Tjener, om de ting som du så ved din ankomst til Byen, for at Ditt vitnesbyrd må vedvare blant menneskene, og tjene som en advarsel for dem som tror. Vi fant, ved Vår ankomst til Byen, deres guvernører og eldste, lik barn som var kommet sammen for å leke seg med leire. Vi fant ingen som var voksne nok til å kunne motta for Oss de sannheter som Gud lærte Oss, eller var modne for Våre underfulle visdomsord. Vårt indre øye gråt sårt over dem og over deres overtredelser, og for deres totale ringeakt for det som de var skapt for. Dette er hva Vi la merke til i den By, og hva Vi har valgt å nedtegne i Vår Bok, for at det kan tjene som en advarsel for dem, og for den øvrige menneskehet.

Si: Om dere søker bare dette liv og dets forfengeligheter, skulle dere ha strebet etter det mens dere enda var lukket inne i deres mors liv, for ved den tid nærmet dere dere stadig dette, kunne dere bare fatte det. Dere har på den annen side helt siden dere var født og har nådd den voksne alder, fjernet dere mer og mer fra verden og drages nærmere støvet. Hvorfor da fremvise en slik begjærlighet etter å samle på jordiske skatter, når deres dager er talte, og deres mulighet er så godt som tapt. Vil dere ikke da, O dere tankeløse, ryste av deres slummer.

Vend deres ører til de råd som denne Tjener gir dere for Guds skyld. Han begjærer virkelig ikke noen belønning av dere, og aksepterer villig det som Gud har forordnet for Ham, og er helt underkastet Guds Vilje.

Deres livs dager er snart forbi, O Folk, og slutten nærmer seg hurtig. Legg derfor til side de ting som dere har oppfunnet og hvortil dere klynger dere, og ta et fast grep om Guds forskrifter, for at dere lykkeligvis må oppnå det som Han har hatt til formål for dere, og vær av dem som følger den rette kurs. Fryd dere ikke over de ting som er av verden med dens forfengelige utsmykninger, fest heller ikke deres håp ved dem. La deres fortrøstning være erindringen om Gud, den Mest Opphøyede, den Aller-Største. Han vil innen kort tid tilintetgjøre alle de ting dere eier. La Ham være deres frykt og glem ikke Hans pakt med dere, og vær ikke av dem som er lukket ute som ved et slør fra Ham.

Vokt dere, så dere ikke svulmer av stolthet foran Gud, så dere ringeaktende bortviser Hans elskede. Bøy dere ydmykt for de trofaste, de som har trodd på Gud og på Hans tegn, hvis hjerter bevitner Hans enhet, hvis tunger kunngjør Hans helhet, og som ikke taler uten med Hans tillatelse. Således formaner vi dere med rettskaffenhet og advarer dere med sannhet for at dere kanskje måtte bli vekket.

Legg ikke på noen sjel en byrde som dere ikke ønsker skulle bli lagt på dere, og ønsk ikke for noen de ting som dere ikke ønsker for dere selv. Dette er Mitt beste råd til dere, om Dere bare ville følge det.

Vis respekt for de geistlige og lærde iblant dere, de hvis opptreden er overensstemmende med deres bekjennelse, som ikke overskrider de grenser som Gud har fastsatt, hvis dommer er i overensstemmelse med Hans befalinger som åpenbart i Hans Bok. Vit at disse er ledelsens lamper for alle som er i himlene og på jorden. De som ringeakter og forsømmer de geistlige og lærde som lever iblant dem – disse har sannelig forandret den gunst hvormed Gud har begunstiget dem.

Hør: Vent inntil Gud vil ha endret Sin gunst overfor dere. Intet som helst unngår Ham. Han kjenner både himlenes og jordens hemmeligheter. Hans kunnskap omslutter alle ting. Gled dere ikke over hva dere har gjort, eller vil gjøre i fremtiden, fryd dere heller ikke over de lidelser som dere har påført Oss, for dere er ute av stand til ved slike midler å opphøye deres stilling, om dere ville undersøke deres gjerninger med en skarpsindig bedømmelse. Heller ikke ville dere være i stand til å forringe Vår stillings høyhet. Nei, Gud vil forøke den belønning, hvormed Han vil belønne Oss, fordi Vi har utholdt i tålmodighet de hjemsøkelser Vi har lidt. Han skal virkelig øke belønningen for dem som lider med tålmodighet.

Vit at prøvelser og lidelser fra uminnelige tider har vært deres lodd, som var Guds Utvalgte og Hans elskede, og de blant Hans tjenere som var løsrevet fra alt annet enn Ham, de som hverken gods eller handel hindrer fra å erindre den Allmektige, de som ikke taler før Han har talt og handler på Hans befaling. Således ble Guds metoder gjort effektive i fortiden, og således vil det bli i fremtiden. Velsignet er de standhaftig utholdende, de som er tålmodige i sykdommer og vanskeligheter, som ikke klager over noe som hender dem, og som går på resignasjonens sti... .

Den Dag nærmer seg da Gud vil ha oppreist et folk som vil fremkalle i erindringen Våre dager, som vil berette historien om Våre prøvelser, som vil forlange tilbakegivelse av Våre rettigheter fra dem som uten en tøddel av bevis, har behandlet Oss med åpenlys urettferdighet. Gud behersker visselig deres liv som har skadet Oss, og er vel vitende om deres gjerninger. Han vil, ganske sikkert, legge hånd på dem for deres synder. Han er sannelig den frykteligste hevner.

Således har Vi berettet for dere historien om den ene sanne Gud, og sendt ned til dere de ting som Han har forutbestemt, for at dere muligens måtte be Ham om tilgivelse, måtte vende dere til Ham, måtte virkelig angre, måtte erfare deres misgjerninger, måtte ryste deres slummer av, måtte bli vekket fra deres likegyldighet, måtte sone for de ting som er unngått dere, og bli av dem som gjør godt. La ham som vil, erkjenne sannheten av Mine ord; og han som ikke vil, la ham vende seg bort. Min eneste plikt er å minne dere om at dere har forsømt deres plikt overfor Guds Sak, om dere kanskje er av dem som hører Min advarsel. Derfor lytt til Min tale, og vend tilbake til Gud og angre, for at Han, gjennom Sin nåde, må ha barmhjertighet med dere, må vaske bort deres synder, og tilgi deres overtredelser. Hans barmhjertighets storhet overgår Hans vredes styrke, og Hans nåde omslutter alle som er blitt kalt inn i tilværelsen og er blitt ikledd livets kledning, om de er fra fortiden eller av fremtiden

LXVII
I denne Åpenbaring er det kommet tilsyne som aldri tidligere har vært synlig. Vedrørende de vantro, som har vært vitner til det som er blitt åpenbart, så mumler de og sier: “Sannelig, dette er en besverger som har oppspunnet en løgn mot Gud”. De er virkelig et folk av forstøtte.

Berett for nasjonene, O Penn av den Gamle av Dager, de ting som er hendt i Irak. Fortell dem om den Budbringer som dette lands geistlige forsamling utstedte for å møte Oss, som da han nådde Vårt nærvær, forela Oss spørsmål vedrørende visse vitenskaper, og som Vi svarte på ved hjelp av den kunnskap som Vi eier i Vårt indre. Din Herre er visselig den Vitende vedrørende de usette ting. “Vi bevitner”, sa han, “at den kunnskap Du eier er slik at ingen kan overgå den. En slik kunnskap er imidlertid ikke tilstrekkelig til å rettferdiggjøre den opphøyede stilling som folket tilskriver Deg. Frembring, hvis Du taler sannhet, det som jordens folks samlede styrker er ute av stand til å frembringe”. Dette ble uimotsigelig besluttet i Din Herres nærværs bolig, den Aller-Herligste, den Elskede.

“Vitne! Hva ser du?” Han var forvirret. Og da han kom til seg selv, utbrøt han; “Jeg tror i sannhet på Gud, den Aller-Herligste, den Høyt-Priste.” “Gå du til folket og meddel dem: Spør om hva dere vil. Mektig er Han til å gjøre hva Han vil. Intet som helst fra fortiden eller fremtiden, kan gjøre Hans vilje ugyldig. Si: O dere forsamling av geistlige! Velg hvilket emne dere ønsker, og be deres Herre, Barmhjertighetens Gud, om å åpenbare det for dere. Hvis Han oppfyller deres ønske ved hjelp av Sitt overherredømme, tro da på Ham og vær ikke av dem som forkaster Hans sannhet.” “Forståelsens morgengry er nu kommet,” sa han “og den All-Barmhjertiges vitneutsagn er fullbyrdet.” Han reiste seg og vendte tilbake til dem som sendte ham på Guds, den Aller-Herligstes, den Høytelskedes befaling.

Dager forløp, og han unnlot å komme tilbake til Oss. Til slutt kom der et annet sendebud, som meddelte Oss at folket hadde gitt opp hva de fra først av hadde hatt til hensikt. De er virkelig et foraktelig folk. Dette hendte i Irak, og til det Jeg åpenbarer, er Jeg Selv vitne. Denne hendelse ryktedes, dog fantes ingen som forstod dens betydning. Således forordnet Vi det. Om dere bare visste det!

Ved Meg Selv! Enhver som i tidligere tidsaldrer har bedt Oss om å frembringe Guds tegn, har, så snart Vi åpenbarte dem for ham, forkastet Guds sannhet. Folket har imidlertid for det meste forblitt likegyldig. De hvis øyne er opplyst av forståelsens lys, vil omfatte de søkte dufter av den All-Barmhjertige, og vil anta Hans sannhet. Disse er de som er virkelig oppriktige.

LXVIII
O du som er Mitt Tres frukt og blad derav! På deg være Min herlighet og Min barmhjertighet. La ikke ditt hjerte sørge over det som er hendt deg. Kunne du granske sidene i Livets Bok, ville du helt sikkert oppdage det som vil spre dine sorger og oppløse din angst.

Vit du, O frukt på Mitt Tre, at den Suverene Forordners bestemmelser vedrørende skjebne og forutbestemmelse, er av to slags. Begge må adlydes og anerkjennes. Den ene er ugjenkallelig, den annen er, etter menneskers benevnelse, overhengende. Den første må alle uforbeholdent underkaste seg, idet det er fast besluttet og forordnet. Gud er imidlertid i stand til å forandre eller oppheve den. Da den skade som er resultatet av en slik forandring vil bli større enn om bestemmelsen forble uforandret, burde derfor alle villig samtykke i hva Gud har villet, og tillitsfullt rette seg deretter.

Den forordning som er overhengende, er imidlertid slik at det med inntrengende bønn kan lykkes å avverge den.

Gud gi at dere som er frukten på Mitt Tre, og de som er knyttet til dere, måtte bli beskyttet mot dens onde følger.

Si: O Gud, Min Gud! Du har overgitt i mine hender en skatt fra Deg, og har nu, etter Din Viljes velbehag kalt den tilbake til Deg. Det tilkommer ikke, som en av Dine tjenerinner, å si, hvorfra kommer dette til meg, eller hvorfor er dette hendt, i og med at Du er forherliget i alle Dine gjerninger, og må adlydes i Dine forordninger. Din tjenerinne, O min Herre, har satt sitt håp til Din nåde og barmhjertighet. La henne oppnå det som vil dra henne nær til Deg, og vil gavne henne i enhver av Dine verdener. Du er den Tilgivende, den Mest. Gavmilde. Der er ingen annen Gud enn Deg, Forordneren, den Gamle av Dager.

Forunn Dine velsignelser, O Herre, Min Gud, til dem som har drukket av Din kjærlighets vin for menneskenes åsyn, og tiltross for Dine fiender, har anerkjent Din identitet, bevitnet Din enhet, og bekjent sin tro på det som har brakt Dine skapningers undertrykkere til å ryste i alle lemmer og legemene til de hovmodige på jorden, til å skjelve. Jeg bevitner at Ditt Herredømme kan aldri forgå, eller Din Vilje bli endret. Bestem for dem som har vendt sine åsyn mot Deg, og for Dine tjenerinner som har holdt fast ved Din Ledetråd, det som anstår Din Barmhjertighets Osean, og din nådes Himmel.

Du er Han, O Gud, som har erklært Deg som Rikdommens Herre og betegnet alle som tjener Deg, som arme og nødlidende. Således som Du har skrevet: “O dere som tror! Dere er kun fattige som trenger Gud; men Gud er den Alt-Besittende, den Høyt- Priste.” Idet jeg innrømmer min fattigdom og erkjenner Din rikdom, la meg da ikke bli berøvet Din rikdoms herlighet. Du er sannelig den Høyeste Beskytter, den All-Vitende, den All-Vise.

LXIX
Fremkall i erindringen Ashraf’s mors holdning, hvis sønn la ned sitt liv i landet Za (Zanjan). Han er, ganske sikkert, på sannhetens sete, i nærvær av En som er den Aller- Sterkeste, den All-mektige.

Da de vantro så urettferdig besluttet å drepe ham, sendte de bud på hans mor, for at hun muligens kunne advare ham og overtale ham til å tilbakekalle sin tro, og følge i deres spor som hadde forkastet Guds sannhet, alle verdeners Herre.

Ikke før så hun sin sønns ansikt, før hun tilkalte ham med slike ord som fikk Guds elskeres hjerter, og hinsides dem skarene i det høye til å rope ut og bli grepet av en heftig sorg. Sannelig din Herre vet hva min tunge beretter. Han Selv bevitner Mine ord.

Og da hun talte til ham, sa hun: “Min sønn, min egen sønn, forfeil ikke å ofre deg på din Herres sti. Vokt deg så du ikke svikter din tro på Ham, for hvis åsyn alle som er i himlene og alle som er på jorden, bøyer seg i tilbedelse. Gå du rett frem, O min sønn, og fortsett på Herrens din Guds sti. Skynd deg å oppnå Hans nærvær, som er alle verdeners Høyt-Elskede.

På henne være Min velsignelse og Min barmhjertighet, og Min pris og Min herlighet. Jeg Selv vil sone for tapet av hennes sønn – en sønn som nu dveler innenfor Min Majestets og herlighets Tabernakel, og hvis ansikt stråler med et lys som med sin glans innhyller Himmelens Tjenerinner i deres himmelske boliger og bortenfor dem innvånerne av Mitt Paradis og beboerne av Hellighetens Byer. Skulle noe øye se hans ansikt, ville han utbryte: “Se, dette er ingen annen enn en edel engel!”