Ahmads tavle
Ahmads tavle
De daglige obligatoriske bønnene er, sammen med noen få andre spesielle bønner, så som Helbredelsesbønnen og Aḥmads tavle, av Bahá'u'lláh blitt inngitt en egen kraft og betydning og bør derfor godtas som sådanne. De bør fremsies med ubetinget tro og tillit av de troende, slik at de ved dem kan komme inn i et mye nærmere fellesskap med Gud og mer fullstendig identifisere seg med hans lover og forskrifter.
Fra et brev skrevet på vegne av Shoghi Effendi.
Han er Kongen, den allvitende, den vise!
Se, paradisets Nattergal synger fra grenene på evighetens tre, i hellige og liflige toner, og forkynner for de oppriktige det glade budskap om Guds nærhet, kaller dem som tror på den guddommelige enhet til kongesetet for den gavmildes nærvær, forteller dem som har løsrevet seg om det budskap som er åpenbart av Gud, Kongen, den herlige, den uforlignelige, og leder dem som elsker ham til hellighetens sete og til denne strålende Skjønnhet.
Sannelig, dette er Den største skjønnhet, forutsagt i budbringernes bøker, ved hvem sannhet skal skilles fra villfarelse og visdommen i enhver forordning bli prøvet. I sannhet er han Livets tre som bærer fruktene fra Gud, den opphøyede, den mektige, den store.
O Aḥmad! Vær du et vitne på at han sannelig er Gud og at der ingen annen Gud er enn ham, Kongen, beskytteren, den uforlignelige, den allmektige; og at den som han har sendt ved navn Alí*, var den sanne utsending fra Gud, hvis bud vi alle adlyder.
Si: O mennesker, vær lydige mot Guds forordninger, som er pålagt oss i Bayánen av den herlige, den vise. Sannelig, han er budbringernes Konge og hans Bok er Moderboken, om dere bare visste det.
Slik lar Nattergalen sin sang lyde til dere fra dette fengsel. Den har kun å overbringe dette klare budskap. Den som ønsker det, la ham vende seg bort fra dette råd, og den som ønsker det, la ham velge veien til sin Herre.
O mennesker, hvis dere fornekter disse ord, ved hvilket bevis har dere så trodd på Gud? Fremlegg beviset, o hyklerske skare.
Nei, ved den som har min sjel i sin hånd, ikke er de i stand til dette og aldri skal de bli det, om de så skulle slutte seg sammen for å hjelpe hverandre.
O Aḥmad! Glem ikke mine gaver mens jeg er fraværende. Bevar i dine dager erindringen om mine dager, og husk min trengsel og forvisning i dette avsides fengsel. Og vær du så standhaftig i min kjærlighet at ditt hjerte aldri vakler, selv om fiendens sverdslag hagler ned over deg og alle himlene og jorden reiser seg mot deg.
Vær du som en flammende ild overfor mine fiender og som en elv av evig liv for dem som jeg elsker, og vær ikke av dem som tviler.
Og om du blir rammet av lidelse på min vei eller fornedrelse for min skyld, så la deg ikke bekymre av det.
Sett din lit til Gud, din Gud og dine fedres Herre. For menneskene vandrer på villfarelsens veier, fratatt evnen til å se Gud med sine egne øyne eller høre hans melodi med sine egne ører. Slik har vi funnet dem, som også du er vitne til.
På denne måte er deres overtro blitt et slør mellom dem og deres egne hjerter og har holdt dem borte fra den vei som fører til Gud, den opphøyede, den store.
Vær du i deg selv forvisset om at, sannelig, den som vender seg bort fra denne Skjønnhet også har vendt seg bort fra fortidens budbringere og viser hovmod overfor Gud fra all evighet og til all evighet.
Lær denne tavlen godt, o Aḥmad. Fremsi den mens du lever dine dager, og unnlat ikke å gjøre det. For Gud har i sannhet bestemt for den som fremsier den, belønning som til hundre martyrer og tjeneste i begge verdener. Disse gunstbevisninger har vi skjenket deg som en gave fra vår side og som en nåde fra vårt nærvær, så at du kan bli av dem som er takknemlige.
Ved Gud! Skulle en som lider eller sørger lese denne tavle med full oppriktighet, vil Gud fordrive hans sørgmodighet, løse hans vanskeligheter og fjerne hans lidelser.
Sannelig, han er den barmhjertige, den medlidende. Lovet være Gud, Herren over alle verdener.
Bahá'u'lláh
* Báb