1929 Youness Khan Afrukhtih
En ny religion fra Østen
Professor Youness Khan Afroukta fra Teheran forteller om den persiske bahai-religion.
Intervju i Aftenposten 2. september 1929
Ex oriente lux! Østen er det store og uutømmelige opkomme for nye religioner, som det har været årtusener før Vesten fikk ord på sig for å være den mekaniserte teknikks verden, årtusener før Kipling skrev at "never the twain skall meet". Det er fristende å gjøre slike refleksjoner når en befinner sig vis a vis representanten for en forholdsvis fersk persisk religionsretning, som har satt sig like universelle mål som de verdensreligioner, som en gang begynte like beskjedent. Og en kan heller ikke la være å foreta anakronistiske tankeeksperimenter og tenke sig Buddha eller Muhamed som intervjuobjekter. Professor i medisin ved Teherans universitet, dr. Youness Khan Afroukta, er - sier han selv - en av de lydigste tjenere innen bahai-bevegelsen, og er kommet hitop på studiereise etter å ha deltatt i den religiøse fredskonferansen i Frankfurt for få dager siden.
Og professoren som efter klædedrakt og hudfarge godt kunde ha været fra Balkanhalveøn, forteller oss om bahai-bevegelsen.
- Forløperen for bahai-bevegelsen var en ung mann, som het Bab. Han begynte i 1844 å profetere at det skulle komme en enda større enn ham, som skulle innvarsle en ny tid i religion og kultur. Han døde martyrdøden, 31 år gammel. Grunnleggeren, den større som skulde komme var Bahaullah - navnet betyr Guds ære - som for øver 60 år siden formet bevegelsens prinsipper og erklærte at han var den Bab og de tidligere profeter hadde forutsagt. Han blev også forfulgt og forvist fra Persien. Han døde på festningen Akka i Palestina i 1892. Så kom hans sønn Abdul-Baha - Bahas tjener - som satt i fengsel til 1908, da det gamle styre i Tyrkiet falt. Han reiste senere tundt og preket sin lære til sin død i 1921, men efter ham er bahai-beveglsens sentrum i Palestina, hvor hans eldste dattersønn, Shoghi Effendi, i Haifa, sitter som hode for alle bahais.
- Hvad går egentlig bahai-læren ut på?
- Den er kvintesessensen av alle religioner. Den anerkjenner dem alle og arbeider for menneskehetens enhet i tro og fred. Vi er alle blad på et tre, blomster i en hage. Derfor arbeider vi for fred mellem folkene, et nasjonenes forbund og et internasjonalt sprog. Østen skal møte Vesten. Tro og fornuft skal gå hånd i hånd, motsetninger må utjevnes, mellom klassene og kjønnene. Slik lyder nogen av våre 12 prinsipper.
- Har bahai-bevegelsen vunnet frem i Deres eget land?
Ja, gjennom lidelser og martyrier. Det var en tid det var livsfarlig å tilhøre bevegelsen, min far lå f.eks. i lenker langt under jorden i mange år. Men bevegelsen vokste stadig, og den nåvæende shah, Riza Khan, som selv er muhamedaner, tolererer oss, fordi han er en fremskrittsvennlig mann. Og våre tilhengere tilhører vesentlig de intellektuelle klasser. Jeg tror jeg tør si at det skyldes bahai-bevegelsens toleranseprinsipper, at de voldsomme religiøse motsetninger i Persien er slepet av. Vi har jo i Persien tilhengere av Zoroasters lære, kristendommen, muhamedanismen og jødedommen, og en gang var det slik at hadde en jøde rørt et stykke sukker i en muhamedaners hus, så var det urent og måtte kastes. Nu tåler de alle sammen hverandre. Bahai er enig med dem alle.
- Hvor mange bahais er det i Persien?
- Lord Curzon anslo tallet av bahais i 90-årene til nærmere en million. Men det er mange fler. Vi har forsamlinger på tusener rundt om i alle Persiens byer. Vi har templer eller kirker, men intet presteskap Hele organisasjonen styres av et 9 manneråd og i spissen for alle bahais står nu Shoghi Effendi, som har den guddommelige inspirasjon. Vi har også hellige tekster fra Abdul Baha og Bahaullah.
- Tror De Deres religion har nogen utsikt til å vinne tilhengere i Vesten?
- Ja, i Tyskland er det allerede bahai-forsamlinger over hele landet, i London er det en stor menighet og i Amerika mange menigheter. Frankrike har få, men gode tilhengere av vår sak. Orientalisten, Hippolyte Dreyfus, som døde ifjor var bahai.
- Og Norge?
- Her er det bare 2-3 bahais.
- De nevnte Riza Khan. Kan De si noget om hans styre i Persien?
- De vet han var en mann nedenfra, en soldat, som svinget seg op ved et statskup. Men han er et politisk geni. Han er liberal og åpen for kulturen og teknikken vestfra. Han respekterer alle like meget. Jødene nyder f.eks. nu samme behandling som andre. Og hans utenrikspolitikk er meget klok. Bolsjevismen har ingen chance til å hverve venner i Persien.
Nu stikker fotografen hodet inn ad døren for å forevige professor Afroukta Og professoren sette sig villig på skuddhold.
Her er intet muhamedansk billedforbud, men vi er allikevel i Orienten, for vi må love professoren at vi skal plassere hans billede langt under billedet av profeten Abdul Baha - for han er bare en av profetens lydige, små tjenere.
M. y.