1768 Emanuel Swedenborg

Emanuel Swedenborg (1688 - 1772) ble født i Stockholm. Faren var hoffpredikant der, men flyttet i 1692 til Uppsala som professor i teologi. Emanuel var bare 11 år da han ble innskrevet ved universitetet. I 1702 rykket faren opp som biskop i Skara og Emanuel kom i huset hos sin svoger Erik Benzelius d.y. som var bibliotekar ved universitetet - en skarpsindig lærd, klassisk filolog og samtidig glødende begeistret for den nye naturvitenskap der både Newton og Descartes var autoriteter. Den unge Swedenborg fikk innføring såvel i antikkens litteratur som i eksperimentets verden. Han skrev et blendende, klangfullt latin både på vers og prosa.

Det var naturvitenskapsmann Swedenborg ville bli. 1710-15 oppholdt han seg på reise i utlandet - England, Nederland og Frankrike; særlig i England lærte han mye. Som en Leonardo da Vinci arbeidet han med mekaniske oppfinnelser, fra luftpumper til undervannsbåter. I Sverige ønsket han å opprette et akademi for anvendt matematikk, og det var forståelig at han i 1716 ble utnevnt til medhjelper for Karl 12.s betrodde ingeniør og maskinkonstruktør C. Polheim. Derved kom han til å delta i det dristige forsøket på å forbinde Vänern og Kattegat ved hjelp av slusser ved Trollhättan.

Swedenborg strødde om seg med vitenskaplige avhandlinger. Han er den første som har påvist at Sverige en gang har ligget under vann; det skjedde i et lite skrift på svensk i 1719. På latin fremsatte han en teori om hvordan verdensaltet var oppstått; I begynnelsen var punktet. Et punkt har ingen utstrekning. Det er derfor både et åndelig fenomen, et ansikt vendt mot Gud, og et materielt fenomen, vendt mot den verden som skulle oppstå da Gud satte punktet i bevegelse. I kraft av de geometriske lover samlet punktene seg til stjernetåker, som igjen fortettet seg til soler. Når en sol avkjøles, avgir den materie som først danner ringer omkring solen, men siden oppløser seg i planeter.

"En ny tro vil oppstå med en universell etikk. Når en religiøs tidsalder slutter så begynner en ny. Gud vil alltid gi oss en religion."

Fra slutten av 1743 og til våren 1745 gjennomlevde han en krise som var behersket av drømmer og syner. I april 1745 åpenbarte Gud seg for ham i menneskeskikkelse og sa: "Jeg er Gud Herren, Skaperen og Gjenløseren. Jeg har utvalgt deg til å tyde for menneskene Den hellige skrifts indre, åndelige mening, og jeg skal diktere deg hva du bør skrive." Samme natt åpnet himmel og helvete seg for hans øyne. Hva han så og hørte i den åndelige verden, skrev han ned i sin omfangsrike Diarium spirituale, Åndelig dagbok. Og hva engler og ånder på denne måten lærte ham, fylte tallrike trykte skrifter:

Arcana Coelestia, Himmelske hemmeligheter (1747-58) 12 bind

En veldig kommentar til Mosebøkene

Forklaring til Johannes Åpenbaring (1764-1766) 2 bind

I denne boken fremhever Swedenborg betydningen av guddommelig innvirkning for å etablere en ny kirke på jorden.

Kort forklaring (1768-1769) 103 sider

Her forklarer Swedenborg forskjellene mellom Katolisismen, Protestantismen og sine egen lære og argumenterer for nødvendigheten av å etablere en ny tro. Swedenborg bryter med tradisjonelle oppfatninger om treenigheten, arvesynden og andre dogmer. Hans teologi fokuserer på forklaring av troens mysterier gjennom hvilken en ny forståelse av frelse vil vokse frem og sikre menneskene et effektivt samarbeid på det åndelige plan. Ifølge Swedenborg instruerte Gud Herren ham til å begynne boken med ordene: "Denne bok er om Herrens andre komme".

Vera Christiana Religio, Den sanne kristne religion (1769-1771) 2 bind

Bokens undertittel er: "Universell teologi for den nye himmel og den nye kirke". I denne studie oppsummerer Swedenborg sine tanker om at Herren har på ny gjenopplivet kirken gjennom å åpenbare nye sannheter og gjenopprette harmonien i den åndelige verden og å skape en ny tro på jorden.

Det nye Jerusalem er en ny åndelig tidsalder, der Gud arbeider og gjenskaper verden ikke gjennom dramatisk innblandning men gjennom vår frie vilje og rasjonelle tenking.

Swedenborg var i London da han fikk kallelsen. Han reiste hjem for, i 1747, å frigjøre seg for embetet som assessor i Bergkollegiet. Arvemidler satte han i stand til å leve utelukkende for den nye kirke som han hadde spådd om. Swedenborg så det åndelige liv på jorden som en rekkefølge av kirkesamfunn. Før syndefloden stod mennesket i umiddelbar kommunikasjon med den guddommelige visdom. Menneskeslekten sank stadig dypere til den første dom, syndefloden. En ny kirke ble grunnlagt av Noa; nå måtte visdommen formidles indirekte, ved forstandens hjelp, og ble nedtegnet. Også Noas kirke gikk under, på samme måte som senere den jødiske. Da Faderen viste seg på jorden, ble den kristne kirke opprettet, men denne tok slutt i 1757, da Swedenborg var vitne til den store dom i åndsverden. Samtidig la Gud Herren grunnen til en ny himmelsk kirke, det nye Jerusalem, som litt etter litt skulle stige ned på jorden. Det er hvert menneskes plikt å rense seg for å møte den. Betingelsen for frelse er ikke troen alene, men uselvisk livsførsel. Swedenborg formidler til menneskene at fra nå av er det tillatt å utforske troens mysterier.

Swedenborg mente selv at hans oppgave kun var å skrive ned, publisere og spre de guddommelige sannheter som Gud hadde åpenbart for ham. Han gjorde ingen bestrebelser for å skaffe tilhengere eller å organisere en ny kirke, og han gjorde heller ingen forsøk på å overbevise noen om riktigheten i sine synspunkter. Swedenborg skrev alle sine religiøse bøker på latin, dels for å få større spredning og dels for å unngå de meget harde religiøse påbudene i datidens Sverige. Alle hans religiøse verker ble publisert utenfor Sverige, hovedsaklig i Holland og England. Mot sluttet av sitt liv ble to personer ved Göteborgs universitet tiltalt for kjetteri pga. at de prøvde å spre Swedenborgs nye idéer. Når Swedenborg hørte dette ble han meget oppbrakt og skrev til kongen på vegne av disse personene og saken ble henlagt.

I 1759 var Swedenborg tilstede ved en middag i Göteborg, da han plutselig følte seg uvel. Han forklarte for middagsgjestene at han så en brann som raste i Stockholm, bare noen kvartal unna sitt eget hjem og han var redd at hans egne manuskript ville bli ødelagt. Han forklarte i detalj hva som skjedde. Noen dager senere kom et sendebud fra Stockholm som fortalte om en brann i Stockholm. Det som Swedenborg hadde fortalt fra sitt syn viste seg å stemme med sendebudets beretning. Denne episoden ga Swedenborg et ry som synsk og derigjennom ble det kjent at det var han som hadde skrevet en rekke religiøse verker, som inntil da var utgitt under anonym forfatter. Det var først i 1769 at han publiserte bøkene i sitt eget navn.

Han døde av slag i London, våren 1772. Allerede da hadde hans ideer vunnet gjenklang. Den første nykirkelige menighet ble grunnlagt i England 1787-88: USA fulgte etter i 1792.

For den første nordamerikaner (Thornton Chase), som betraktet seg selv som bahá'í, spilte Swedenborgs lære en stor rolle for å finne frem til bahá'í troen. I 1883 meldte seg Thornton Chase seg inn i den Swedenborgske kirken i Denver, Colorado. Thornton nevner at han studerte Arcana Coelestia i mange år og beskriver Swedenborg som en edel mann. Thornton Chase sitt medlemskap i den Swedenborgske kirken avsluttet han rundt 1888. Han skriver senere, som bahá'í, om tiden i den Swedenborgske kirken:

"I fem år studerte jeg Swedenborg daglig og var en arbeider i den Swedenborgske kirken. Selv om den er meget vakker og fylt med underbare sannheter, så innholder den ikke all sannhet, slik den presenteres i bahá'í troen. Swedenborg var uten tvil en "guddommelig filosof", men han var ikke høydepunktet for Guds åpenbaring, selv om han var en forløper.. "

- Thornton Chase -

Kilder:

Swedenborg and His Influence, Bryn Athyn, Pennsylvania, The Academy of the New Church, 1988
The Essential Swedenborg, Sig Synnestvedt, Swedenborg Foundation, Inc. 1977
Verdens Litteraturhistorie, Bind 5 Opplysningstiden, J.W.Cappelens forlag, 1983

Nasjonalt Åndelig Råd29. februar 2016