Optimistisk framtidstro på årsmøtet i bahá’í-samfunnet
38 delegater fra hele landet, fra Arendal i sør til Tana i nord, har valgt de ni medlemmene til bahá’í-samfunnets landsstyre, Nasjonalt Åndelig Råd. Medlemmene er Mai Antonsen, Trondheim, Behnam Bahrami, Arendal, Nazila Dabestani, Oslo, Keyhan Ighanian, Bærum, Mehran Jazbani, Stavanger, Sasan Kamali, Drammen, Lilli Martine Lerstad, Lillestrøm, Thor Henning Lerstad, Lillehammer og Arsalan Moghen, Drammen,
Medlemmene velges for ett år av gangen. Valget skjer i en åndelig, meditativ atmosfære uten nominasjoner, valgkampanje eller diskusjoner om hvem som bør eller ikke bør bli medlem. Delegatene står fritt til å velge mellom alle bahá’íer over 21 år i Norge.
Optimisme og framtidstro
Innleggene på årsmøtet ga uttrykk for optimisme og tillit til framtida tross verdens tilstand som blir «mer desperat for hver dag som går».
Årsmøtet hadde fokus på bahá’í-samfunnets status i Norge og konkrete tiltak for å «frigjøre troens samfunnsbyggende kraft i stadig større omfang». Bahá’í-samfunnet er mer aktivt enn noensinne. Bare kjerneaktivitetene – barneklasser, juniorungdomsgrupper, studiesirkler og andaktsamlinger – har 1573 deltagere med 35 prosent økning av deltagere som ikke er bahá’íer, ifølge årsrapporten som ble lagt fram på årsmøtet.
Tenker større og bredere
«Vi ser tegn flere steder at samfunn tør mer, tenker større og bredere når de når ut til sine medmennesker med Bahá’u’lláhs visjon,» konstaterte årsrapporten. Det henger ikke minst sammen med at bahá’íene opplever stadig økende åpenhet og interesse for troens relevans for menneskers ønske om å styrke sin åndelige og intellektuelle kapasitet og bidra til å fremme en fredelig og rettferdig verden.
En visjon «som er bred nok»
«Hvor kan verden finne en visjon som er bred nok til å forene alle dens ulike elementer, om ikke i Bahá’u’lláhs prinsipp om menneskehetens enhet,» spør det internasjonale bahá’í-samfunnets øverste organ, Det Universelle Rettferdighetens Hus, i sitt «ridván-budskap» som ble drøftet på årsmøtet. Og: «Hvordan kan verden lege de sosiale brudd som splitter den, på noen annen måte enn ved å omsette denne visjon i en ordning basert på enhet i mangfoldighet? Hvem kan ellers være den surdeig hvorved verdens folkeslag kan oppdage en ny måte å leve på, en vei til varig fred?»