'Abdu'l-Bahá inspirerer til engasjement
Med andakt, beundring og personlige ønsker om å leve opp til idealene ‘Abdu’l-Bahá sto for, har bahá’íer i Norge, som ellers i verden, de siste dagene markert 100-årsdagen for hans bortgang. Han inspirerer til fornyet engasjement for en ny, rettferdig verdensorden.
Se glimt fra hele verden i nyhetsartikkelen på Bahá’í World News Service: ”A look at worldwide gatherings.”
Lillestrøm hadde det største arrangementet her i Norge med over 100 deltagere. Her var det en storslått markering på Stav ungdomsskole på Skjetten med teater, musikk, tale, servering, sosialt fellesskap.
I programmet ble det også referert til taler som ble holdt under ‘Abdu’l-Bahás makeløse begravelse som samlet omkring 10 000 mennesker, fattige og rike, både jøder, muslimer, kristne, drusere og bahá’íer. «Jeg har aldri opplevd et mer samlet uttrykk for respekt enn det som ble fremkalt av seremoniens ytterste enkelhet,» bemerket daværende guvernør i Jerusalem.
“Hvem gråter dere for?”
Den første taleren var Yusuf al-Khatib, en kjent muslimsk taler:
“O forsamling av arabere og persere! Hvem gråter dere for? Er det for ham som i går var stor i sitt liv og i dag er enda større i sin død? Fell ingen tårer for den som har steget opp til evighetens rike, men gråt heller over bortgangen av dyd og visdom, av kunnskap og raushet ... Gråt en time for ham som i nesten åtti år gråt for dere!»
Wadi' Bustani, en ung kristen, leste et dikt under begavelsen som åpnet med «I sjelene og i sinnene er du udødelig. En som deg, som har alle perfeksjoner, dyder og æresbevisninger, er evig. O 'Abdu'l-Bahá, o sønn av Bahá'u'lláh! Måtte livet mitt være et offer for en som deg.»
“Folk lengter etter sosial rettferdighet”
Salomon Bouzaglo, en ledende skikkelse i den jødiske befolkningen i Haifa, sa: «Vi er ikke de eneste som gråter for ham som vi er stolte av. I Europa, i Amerika, i alle land, hvor folk lengter etter sosial rettferdighet og brorskap, gråter de for å ha mistet ham… Han, som har etterlatt seg en slik strålende arv, er ikke død. Han, som har forkynt slike store prinsipper, er udødelig i ettertidens minne.»