Bahá'u'lláhs liv og livsoppgave

Bahá'u'lláh

21. oktober 2017 markerer tohundreårsdagen for Bahá’u’lláhs fødsel.

Bahá’u’lláh ble født 12. november 1817 i Teheran, hovedstaden i Iran. Fra sin tidlige barndom viste han tegn på storhet, eksepsjonell kunnskap og visdom. Han mottok noe opplæring hjemme, men trengte ikke å gå på skolen. Bahá’u’lláh ble født inn i en adelig familie som kunne spore sine aner helt tilbake til de store dynastier i Perserrikets keisertid. Likevel avslo han en ministerkarriere som lå åpen foran ham i regjeringen. Han valgte i stedet å vie sine krefter til å hjelpe de undertrykte, de syke og de fattige, og å forsvare rettferdighetens sak. Han viste ingen interesse for posisjon eller betydningsfullhet.

Bahá'u'lláhs gravsted er omringet av vakre hager. FOTO: Nasjonalt Åndelig Råd for Bahá'íer i Norge.

I en alder av 27 år ble Bahá’u’lláh en av de ledende talsmennene for en bevegelse som skulle komme til å endre historiens gang, en bevegelse satt i gang av en budbringer som tok tittelen Báb, som betyr porten. Han var en port til kunnskapen om Gud og til en ny tidsalder for global enhet og rettferdighet.

I seks år underviste Báb at en ny Guds manifestasjon ville komme og beredte veien for hans ankomst.

Skjønt de aldri møttes personlig, erklærte Bahá’u’lláh helhjertet sin tro på Bábs budskap fra det øyeblikk han hørte om det, og la all sin energi og innflytelse inn på å fremme det.

Báb fikk en enorm oppslutning som vakte voldsom motstand fra presteskap og styresmakter. Tusener på tusener av Bábs tilhengere ble utsatt for den mest grusomme og barbariske behandling, og mange ble drept. I 1850 ble Báb selv offentlig henrettet i Tabríz, nord i Iran.

Bahá’u’lláhs lidelser begynte i det øyeblikket han reiste seg for å proklamere Guds Sak. Hans liv var etter dette et liv i eksil, i fengsel og forfølgelse. Han ble lagt i lenker i et mørkt og uhyggelig fangehull i Teheran. Fangehullet var tidligere brukt som vannreservoar for det offentlige badet. Her vansmektet fangene i den kalde og usunne luften, spent sammen av en tung lenke som etterlot merker på Bahá’u’lláhs kropp resten av hans liv.

Det var i disse dystre omgivelsene at den underligste av hendelser igjen utspilte seg: en "vanlig" mann var valgt av Gud for å bringe menneskeheten et nytt budskap:

“En natt i drømme hørtes disse opphøyede ord fra alle kanter: «Sannelig, vi vil gjøre deg seierrik ved deg selv og ved din penn. Sørg ikke over det som har tilstøtt deg, og frykt ikke, for du er trygg. Om kort tid vil Gud oppreise jordens skatter – mennesker som vil hjelpe deg ved deg selv og ved ditt navn, hvorved Herren har gjenopplivet hjertene til slike som har gjenkjent ham.»”

Over seks millioner mennesker - spredt på alle land i verden - er i dag tilhengere av Bahá’u’lláhs tro. Bahá’í-troen regnes som den yngste verdensreligionen og det internasjonale bahá’í-samfunnet vokser raskt.

Bahá’u’lláh ble, på grunn av sin lære, landsforvist fra Iran til Bagdad i Irak, dit han kom i april 1853. I slutten av april 1863, kort tid før han forlot Bagdad som landsforvist til Konstantinopel, oppholdt Bahá’u’lláh og hans tilhengere seg i tolv dager i en hage han kalte Ridván, som betyr «Paradis». Der, ved bredden av Tigris, erklærte Bahá’u’lláh at han var den som var varslet av Báb – Guds budbringer for tidsalderen for menneskehetens kollektive modenhet, forutsagt i alle verdens skrifter.

Fra Bagdad ble Bahá’u’lláh forvist til Konstantinopel, deretter til Adrianopel før han til slutt ble sendt til fengselsbyen ‘Akká i det ottomanske keiserdømmet (i dag i Israel). Så intense var hans lidelser at han har omtalt ‘Akká som «Det aller største fengsel».

Bahá’u’lláh gikk bort den 29. mai 1892.

Det er to sider ved Bahá’u’lláhs liv som karakteriserer livet til alle Guds manifestasjoner. Den ene er lidelsen han utholdt. Den andre er den enorme innflytelsen han hadde på folks hjerter og sinn.

Bahá’u’lláh har sagt om sine lidelser:

“Den Eldgamle Skjønnhet har samtykket i å bli lagt i lenker, så at menneskeheten kan bli utfridd fra sin trelldom, og er godvillig gjort til fange i denne sterkeste festning, så at hele verden kan oppnå sann frihet. Han har tømt sorgens beger til bunns, så at alle jordens folk kan oppnå varig fryd og fylles av glede. Dette skyldes din Herres barmhjertighet, den medlidende, den mest barmhjertige. Vi har godtatt å bli fornedret, o dere som tror på Guds enhet, så at dere kan bli opphøyet, og har utholdt mangfoldige lidelser, så at dere skulle kunne ha fremgang og trivsel.”

Ingen ting kunne gjøres for å stoppe Bahá’u’lláhs voksende innflytelse. For sannhetens lys slokkes ikke lett. Selve det vann som helles på denne ilden for å slokke dens flamme, forvandles til olje, og ilden brenner mer intenst. Jo lenger bort myndighetene forviste ham, desto større antall av mennesker ble tiltrukket av hans lære og anerkjente ham. Til tross for konstant forfølgelse, fortsatte Bahá’u’lláh å åpenbare Guds Ord i mer enn førti år og brakte så mye kjærlighet og åndelig energi at bahá’íer tror fremtiden vil handle om hvordan folk verden over oppfatter og praktiserer hans tro.

Bahá’u’lláh har sagt om sin livsoppgave:

“Jeg var bare et menneske som alle andre, i søvn på mitt leie, da se – den overmåte herliges briser strøk hen over meg og gav meg kunnskap om alt som har vært. Dette er ikke en ting fra meg, men fra en som er allmektig og allvitende. Og han ba meg oppløfte min røst mellom jord og himmel, og av den grunn ble jeg utsatt for det som har fått tårene til å renne hos ethvert forstandig menneske. Den lærdom som er vanlig blant menneskene, har jeg ikke studert, og jeg har ikke gått på deres skoler. Forhør deg i byen der jeg bodde, så du kan bli vel forvisset om at jeg ikke er av dem som taler usant.”

Bahá’u’lláhs gravsted, som bahá’íer anser som det helligste sted på jorden, ligger nær byen ‘Akká. 

21. oktober 2017 markerer tohundreårsdagen for Bahá’u’lláhs fødsel.

Bahá'u'lláhs gravsted ved Bahjí, i nærheten av Akká. FOTO: Nasjonalt Åndelig Råd for Bahá'íer i Norge.

Les mer om Bahá'u'lláh og bahá'í-troen her: