Bahá’í-troen er 100 år i Norden

8. juli 1920 steg August Rudd i land fra Amerikabåten, inspirert av ‘Abdu’l-Bahá, for å vende hjem for å bosette seg i sin hjembygd i Värmland, Sverige.  Han var Nordens første bahá’í.

Anna og August Rudd, de to første bahá’íene i Norden

August Rudd ble født 7. august 1871 i Östervallskog i Värmland, tre kilometer fra grensen til Norge. Hans far Erik Olsson (1824-1908) var soldat og hans mor var Ingeborg Andersdotter (1825-1904). Han hadde åtte søsken. 1889 begynte August som soldat, «Fältjägare», men han ble fort lei av krigerlivet og flyttet i 1890 over «grensen» til sine søsken i Trøgstad, Norge. Brødrene arbeidet med avanserte oppfinnelser, blant annet en båtmotor og en skrivemaskin. August jobbet som smed. De bodde på gården Østre Rud i Trøgstad. Etternavnet Rudd kommer sannsynligvis av denne gården i Østfold.

Emigrerte til USA i 1893

I 1893 emigrerte han til USA der hans brødre allerede hadde bosatt seg. De tok med seg sine oppfinnelser. De bosatte seg i Kenosha, Wisconsin og Chicago, der August hørte om bahá'í-troen.
6. april 1896 gifter August seg med Carrie (Kari) Olsen fra Norge. I en dramatisk skilsmisse og rettssak skilles Carrie og August. Retten gir omsorgen til de fire yngste barna til Carrie og de fire eldste barna til August. I 1910 bor han i Kenosha sammen med barna og to hushjelpere fra Norge.

Stor oppslutning om bahá’í-troen i Kenosha

I Kenosha (12 mil nord for Chicago) oppsto det nest eldste bahá’í-samfunnet i USA i 1898. Kenosha hadde ukentlige besøk av bahá’íer fra Chicago. I 1899 var rundt to prosent av befolkningen bahá’íer i Kenosha. I løpet av tre år ble det 200 bahá’íer i byen. I 1899 ble det startet en kampanje fra forskjellige kirkesamfunn for å motarbeide bahá’íene. I Kenosha var en stor del av bahá’íene fra arbeiderklassen, i motsetning til andre steder der bahá’íene var fra middelklassen.

I september 1912 var ‘Abdu’l-Bahá på besøk i Kenosha, der en fullsatt kirke hørte hans foredrag.

Bahá’íer har piknik i 1914 på Walter Bohannons bondegård, Wisconsin. August Rudd sitter foran med bilde av “Det største navn”, ved siden av personen med bilde av ‘Abdu’l-Bahá.

Brødrene steg i gradene der de jobbet. Otto ble viseadminstrerende på en stor fabrikk, men Edvin ble formann på en bilfabrikk.

I mars 1917 giftet August seg med enken Bertha, som hadde to døtre fra tidligere ekteskap. Men hun forlot ham da August ikke kunne arbeide lenger på grunn av sykdommen «forstørret hjerte». Skilsmisse ble innvilget i desember 1920.

Fikk brev fra 'Abdu'l-Bahá

I 1916-1917 sendte ‘Abdu’l-Bahá en rekke brev til det nord-amerikanske bahá’í-samfunnet («Den guddommelige plan») der bahá’íer ble oppmuntret til å reise og flytte for å spre troen. Høsten 1919 skrev August til 'Abdu'l-Bahá at han ønsket å flytte tilbake til Sverige. I 1920 fikk han svar fra 'Abdu'l-Bahá som blant annet sa: «O du Kongerikets sønn! Ditt brev er mottatt. Ditt ønske er å vende tilbake til Sverige, ditt hjem. I Sverige er Guds kallelse ennå ikke reist. Hvis Gud vil, så må du bli styrket til å reise den guddommelige kallelsen i dette land og bli årsak til veiledningen for et stort mangfold. La ikke denne oppgave føles fremmed, fordi bekreftelsene fra Abhá-riket er kraftfulle. De gjør de svake sterke og gir fjær og vinger til den fjærløse fugl.»

Til tross for fysisk svakhet på grunn av sykdom forlot August New York 25. juni 1920 for å bosette seg i Sverige.

Lærerinnen Anna ble trosfelle og ektefelle

For å få hjelp med å oversette bahá'í-brosjyrer men også for å forbedre sitt svenske språk kontaktet han lærerinnen Anna Gustavsson i Bovikens skole. August sa: "Jeg kan så lite svensk, kan du gi meg leksjoner?". Etter tre uker ble hun en hengiven bahá'í og 31. oktober 1922 giftet de seg.

 August skriver til sine venner i USA:

«Venner av Abhá-riket! Deres ydmyke medtjener i Guds store sak ankom Sverige 8. juli. Reiste til det mest avsidesliggende del av landet for å begynne å spre troen og der fant jeg en renhjertet sjel, som i løpet av tre uker aksepterte troen. Hun var godt utdannet i både svensk og engelsk og hun begynte å arbeide sammen med meg for Saken. Selvfølgelig er det en langsom utvikling, men med håpet fra Guds barmhjertighet og vår Mester, vil det snart vokse fortere …»

Anna og August Rudd på benken foran lærerboligen til Bovikens skole i i Östervallskog i Värmland, like ved norskegrensen, rett øst for Indre Østfold kommune.

Først med motorbåt og bil

De ble kjente i bygden på grunn av at de kjøpte en motorbåt og en bil, de første i bygda. Disse brukte de i sine undervisningsreiser i Sverige og Norge. De hadde også god kontakt med aviser og mange artikler ble publisert om troen. Men på grunn av Augusts sykdom ville ikke legen med en gang bekrefte at han var frisk nok til å få førerkort. Den nylig hjemkomne Edvard Olsson i Bada i Värmland hadde ordnet med lokale og invitert August som taler om bahá’í i 1921 eller 1922, men August og Anna kunne ikke komme fordi August hadde ikke fått førerkort ennå. Senere pleide han ved dårlig vær kjøre hjem skolebarn på de lange og dårlige veiene. Han ble også kjent som svensk-amerikaner og at han var gift med bygdens folkeskolelærerinne, da lærerne på den tiden var kjente for alle og hørte til datidens overklasse.

August ble også kjent gjennom sine spesielle evner, selv om han ikke selv snakket om dem. Flere i bygda fortalte at han ved foreldrehjemmet en dag sa at et uhell akkurat hadde skjedd med en slektning til en av de nærværende. Bekreftelse kom senere fra Koppom papirfabrikk, 4,5 mil derifra, at personen som ble omtalt akkurat hadde fått foten inn i en maskin. Han holdt også kontakt med likesinnede organisasjoner som teosofer, esperantister og Odd Fellow.

Oversatte «Bahá’u’lláh og den nye tid»

I 1923 fikk ekteparet Rudd besøk av Louise Erickson fra USA. Louise hadde med seg et eksemplar av "Bahá'u'lláh and the New Era". Da August fikk boken så ropte han: "Anna, den her boken skal vi oversette!". Slik ble det og i 1932 ble den svenske oversettelsen publisert.

13. februar 1926 døde August Rudd, mens Anna fortsatte et intensivt undervisnings- og oversettelsesarbeid. August ligger begravet på kirkegården i Östervallskog i Värmland.

På gravstenen på Östervallskog kirkegård står følgende tekst, satt opp av vennen Edvard Olsson i 1964: «Till minne av den förste Baha'i-pionjären i Sverige. August Rudd. ”Mitt krav på dig är stort, det kan ej förglömmas. Min nåd mot dig är riklig, den kan ej döljas. Min kärlek har skapat sitt hem i dig, den kan ej hemlighållas. Mitt ljus är uppenbart för dig, det kan ej skymmas.” (Baha'u'llah 1817-1892)

Det er nå opprettet en facebook-side med alt om jubileet: «100-års jubileet for Baha'i-Tron i Norden». Det blir også publisert en bok om de tre første svenske bahá’íene i løpet av året.

Tekst: Gunnar Jonsson