Mange er kritiske til prosentkrav i trossamfunnsloven
«På bakgrunn av valgordningen i Baha’i-samfunnet er det uakseptabelt å stille et bestemt prosentkrav om representasjon av begge kjønn i styrer,» skriver Nasjonalt Åndelig Råd på vegne av Bahá’í-samfunnet i Norge i sitt høringssvar om endringer i trossamfunnsloven.
Bildet viser delegater fra hele landet på det nasjonale årsmøtet for bahá’íer i Norge i mai som valgte de ni medlemmene av Nasjonalt Åndelig Råd for Norge dette året.
En rekke andre høringssvar argumenterer også for et nei til «et absolutt krav til de sentrale organene i samfunnet om minst 40 prosent av hvert kjønn» som Barne- og familiedepartementet har lagt fram forslag om i et høringsnotat. Det gjelder eksempelvis Ahmadiyya Muslimsk Trossamfunn, Buddhistforbundet, Den Norske Helsingforskomité, Den Nordisk-katolske kirke, Det Mosaiske Trossamfund, Norges Kristne Råd, Islamsk Råd i Norge, Kirkerådet i Den Norske Kirke og Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL).
I høringssvaret fra Bahá’í-samfunnet står følgende om forslaget om at det skal kreves 40 prosent representasjon av hvert kjønn i de administrative organene:
«I Baha’i-samfunnet er det aktiv deltagelse av begge kjønn i både samfunnsrelaterte aktiviteter og i de administrative organer. Ved valg står velgerne fritt til å velge individer de ønsker skal være medlemmer i de lokale åndelige rådene (i 19 kommuner pr i dag) og i Nasjonalt Åndelig Råd. Valgene skjer for ett år av gangen. Ved hvert valg stemmes det på ni personer til rådet. Stemmegiverne stilles helt fritt i sine valg. De ser for seg et samlet råd i enhetens og mangfoldets ånd og fører opp navnene på de ni personene som de ønsker skal utgjøre rådet, uten – merk det – noen som helst form for nominasjon, omtale av kandidater og valgkamp. De som til sammen får flest stemmer blir valgt. Uten at det stilles bestemte krav gir valgresultatene likevel alltid representasjon av begge kjønn i styringsorganene. Pr. i dag utgjør kvinnene over 50 prosent i alle rådene når vi teller både lokale og nasjonale styrende organer under ett. Kvinner i den nasjonale ledelsen av Baha’i-samfunnet utgjør dette året 33 prosent (tre av ni) i det nasjonale rådet og 100 prosent av nasjonale rådgivere (tre av tre).
Baha’i-troen stiller altså ikke krav om en bestemt prosentfordeling av kjønn i et styre, men har helt siden troens begynnelse (i 1844) utmerket seg - på oppsiktsvekkende vis - ved å fremme likestilling mellom kvinne og mann og kvinnenes deltagelse også i administrasjon av troens anliggender. Utdanning av jenter er et sentralt element i arbeidet for likestilling, allerede markert på 1800-tallet ved etableringen av de første jenteskolene i troens hjemland, Iran. Dette særtrekket ved baha’i-troen er for øvrig stadig en av årsakene til forfølgelsene av baha’ier i Iran.
Baha’i-samfunnet har med andre ord en lang og stolt tradisjon med å leve opp til målsettingen som departementet anfører for å sikre kjønnsbalanse, nemlig «aktivitetskravet» å jobbe for at likestillingen konkret avspeiles i å sikre kvinner formell innflytelse og tilstrebe så jevnbyrdig kjønns-representasjon som mulig i styrende organer.
Men; På bakgrunn av valgordningen i Baha’i-samfunnet er det uakseptabelt å stille et bestemt prosentkrav om representasjon av begge kjønn i styrer. Følgelig vil vi bestemt avvise begge modellene som er foreslått i høringsnotatet, både «et absolutt krav til de sentrale organene i samfunnet om minst 40 prosent av hvert kjønn, og en kombinasjonsmodell der det stilles et (absolutt) krav om minst 40 prosent av hvert kjønn i de sentrale styrende organene og et aktivitetskrav til de lokale styrende organene».»
Les hele høringssvaret her.