Karmels tavle
Lawḥ-i-Karmil
Karmel-tavlen av Bahá'u'lláh
ALL ÆRE VÆRE DENNE DAG, dagen da barmhjertighetens dufter er ført hen over alle skapte ting, en dag så velsignet at forgangne tider og århundrer aldri kan håpe å måle seg med den, en dag da den gamle av dagers åsyn har vendt seg hen mot sitt hellige sete. Derpå hørte man alle skapte ting rope med høy røst, og bortenfor dem skaren i det høye: “Skynd deg, o Karmel, for se – på deg har Gud løftet sitt åsyns lys, han som hersker i navnenes rike og har gitt himlene form.”
Grepet av ekstatisk fryd oppløftet fjellet sin røst og utbrøt høyt: “Måtte mitt liv bli et offer til deg, for du har festet blikket på meg, har skjenket meg dine rike gaver og styrt dine skritt mot meg. Å være adskilt fra deg har nesten fortært meg, o du kilde til evig liv, og å være fjernt fra ditt nærvær har aldeles oppbrent min sjel. All pris og lov skje deg for å ha satt meg i stand til å høre ditt rop, for å ha beæret meg med dine fottrinn og for å ha belivet min sjel med din dags oppkvikkende ange og din Penns gjennomtrengende stemme, en stemme du forordnet som ditt basunstøt blant ditt folk. Og da timen slo for åpenbaringen av din uimotståelige tro, innblåste du i din Penn et pust av din ånd, og se – den hele skapning rystet i selve sine grunnvoller og avdekket for menneskeheten slike mysterier som lå skjult i skattkamrene hos ham som besitter alle skapte ting.”
Ikke før hadde hennes røst nådd denne mest opphøyede plett, da vi svarte: “Takk din Herre, o Karmel. Ilden av din adskillelse fra meg var raskt i ferd med å fortære deg da mitt nærværs osean bølget foran deg, frydet dine og all skapningens øyne og fylte alle synlige og usynlige ting med glede. Fryd deg, for på denne dag har Gud anbragt sin trone på deg, gjort deg til sine tegns daglysning og demringsstedet for sin åpenbarings vitnesbyrd. Vel er det med den som kretser om deg, som forkynner at din herlighet er åpenbart, og taler om det som Herren din Guds gavmildhet har overøst deg med. Grip udødelighetens kalk i din Herres, den overmåte herliges navn, og takk ham, siden han som et tegn på sin barmhjertighet mot deg har vendt din sorg til glede og forvandlet din sørgmodighet til lykksalig fryd. Han elsker sannelig den plett som er gjort til hans tronsete, som hans føtter har betrådt, som er blitt beæret med hans nærvær, hvor han lot sitt rop lyde og felte sine tårer.
Rop ut til Sion, o Karmel, og forkynn det glade budskap: Han som var skjult for dødelige øyne, er kommet! Hans altbeseirende herredømme er kommet til syne; hans altomsluttende glans er åpenbart. Vokt deg, så du ikke nøler eller stanser. Skynd deg frem for å kretse om Guds stad som har steget ned fra himmelen, det himmelske Kaaba hvorom Guds utvalgte, de rene av hjertet, og skaren av de mest opphøyede engler har kretset i tilbedelse. Å, hvor jeg lengter etter å forkynne for hver plett på jordens overflate og bære til hver eneste av dens byer det glade budskap om denne åpenbaring – en åpenbaring som Sinais hjerte er blitt trukket mot og i hvis navn den brennende busk roper:
‘Gud er herrenes Herre, og ham hører jordens og himmelens riker til.’ Dette er sannelig dagen da både land og sjø jubler over denne kunngjøring, dagen hvortil alle de ting er bevart som Gud, med et storsinn bortenfor alt hva dødelige sinn eller hjerter kan begripe, har bestemt skal åpenbares. Om ikke lenge vil Gud seile sin ark på deg og manifestere Bahás folk som er nevnt i navnenes bok.”
Helliget være hele menneskehetens Herre, hvis navns nevnelse har fått alle jordens atomer til å sitre og beveget storhetens Tunge til å røpe det som var blitt svøpt i hans kunnskap og lå gjemt i hans veldes skattkammer. Ved kraften i sitt navn, den mektige, den altformående, den høyeste, er han i sannhet herskeren over alt som er i himmel og på jord.