Ny verdensorden

Ny verdensorden C - CXXI

De åndelige aspekter for en ny verdensorden og fred på jorden.

C
Den Guddommelige Herolds Røst, som høres fra Guds Trone, erklærer: O Mine Elskede! Tillat ikke folden av Min hellige kledning å bli tilsmusset og tilsølt av denne verdens ting, og følg ikke tilskyndelsene fra deres onde og korrupte lyster. Den Guddommelige Åpenbarings Dag-Stjerne, Som lyser i Sin herlighets fylde i dette fengsels himmel, er Mitt vitne. De hvis hjerter er vendt mot Ham, Som er gjenstanden for hele skapningens tilbedelse, må nødvendigvis på denne Dag overkomme og bli helliget fra alle skapte ting, synlige og usynlige. Hvis de reiser seg for å undervise i Min Sak, så må de la Hans åndedrett, Som er den Ubundne, bevege dem, og de må utbre Min Sak over hele jorden med stor besluttsomhet, og med sinn som er helt festet ved Ham, og med hjerter som er fullstendig løsrevet fra og uavhengige av alle ting, og med sjeler som er helliggjort fra verden og dens forfengeligheter. Det påhviler dem å velge, som den beste betryggelse og hjelp for sine reiser, tilliten til Gud, og å iføre seg sin Herres kjærlighet, den Mest Opphøyede, den Aller-Herligste. Hvis de gjør dette, vil deres ord ha innflytelse på deres tilhørere.

Hvor stor, hvor særdeles stor, er ikke den kløft, som skiller Oss fra dem, som i denne tidsalder, er beskjeftiget med sine slette lidenskaper, og som har satt sitt håp til denne verdens ting og deres flyktende herlighet! Så mange ganger har den All-Barmhjertiges forgård tilsynelatende vært så blottet for denne verdens rikdommer, at de som levde i nært samvær med Ham, led bitter nød. Til tross for disse lidelser, har den Aller-Høyestes Penn ikke til noen tid villet henvise til, eller gi det minste ymt om de ting som vedrører denne verden og dens skatter. Og hvis det til noen tid, ble tilbudt Ham en gave, ble denne gave kun mottatt som et tegn på Hans nåde mot ham som tilbød den. Skulle det noensinne behage Oss å tilegne Oss for Vårt eget bruk alle jordens skatter, så har ingen rett til å betvile Vår autoritet, eller til å utfordre Vår rett. Det ville være umulig å tenke seg en mer foraktelig handling enn den å anmode i den ene og sanne Guds Navn, om de rikdommer som menneskene besitter.

Det påhviler dere og alle etterfølgere av Ham, Som er den Evige Sannhet, å kalle alle mennesker til hva som helst som kan helliggjøre dem fra alt som binder dem til jordiske ting, og lutrer dem for enhver besmittelse, for at den søte vellukt fra den Aller- Herligstes kledning må dufte fra alle dem, som elsker Ham.

De som er i besittelse av rikdommer, må imidlertid ta det største hensyn til de fattige, for stor er den ære som er bestemt av Gud å bli de fattige til del, som er standhaftige i tålmodighet. Ved Mitt liv! Der er ingen ære uten den Gud måtte behage å forunne, som kan sammenlignes med denne ære. Stor er den velsignelse som venter den fattige, som holder ut i tålmodighet og skjuler sine lidelser, og vel er det med den rike, som skjenker av sin rikdom til de nødlidende og foretrekker dem for seg selv.

Gud gi, at de fattige må bestrebe seg for å tjene midler til sitt livsopphold. Dette er en plikt som i denne, den største Åpenbaring, er foreskrevet enhver, og som for Guds åsyn blir regnet som en prisverdig handling. Den som overholder denne plikt, vil visselig bli hjulpet og støttet av den Usynlige. Han kan ved Sin nåde berike hvem Han vil. Han har i sannhet makt over alle ting... .

Forklar, O Ali, Guds elskede at rettferdighet er den mest fundamentale av alle menneskelige dyder. Vurderingen av alle ting må nødvendigvis bero på den. Overvei en stund de pinsler og lidelser som denne Fange har utstått. Jeg har alle Mitt livs dager vært i Mine fienders hender og har hver dag, på Guds kjærlighets sti, lidt en ny prøvelse. Jeg har tålmodig utholdt det, inntil Guds Saks berømmelse var spredt rundt jorden. Hvis noen skulle stå opp, drevet av sitt hjertes forfengelige forestillinger og forsøke, åpent eller hemmelig, å så uenighetens sed blant menneskene – kan en slik mann sies å ha handlet rettferdig? Nei, ved Ham Hvis makt rekker ut over alle ting! Ved Mitt liv! Mitt hjerte stønner, og Mine øyne gråter sårt for Guds Sak, og for dem som ikke forstår hva de sier og innbiller seg hva de ikke kan forstå.

Det påhviler all mennesker på denne Dag å gripe fatt i Det Aller-Største Navn og stadfeste menneskeslektens enhet. Det er intet sted å fly hen, intet tilfluktssted noen kan søke, unntagen Ham. Skulle noe menneske komme til å ytre slike ord, som vil vende folket bort fra Guds grenseløse Oseans bredder, og få dem til å feste sine hjerter ved noe annet enn dette herlige og åpenbare Vesen, som har antatt en skikkelse som er avhengig av menneskelige begrensninger – en slik mann skal, hvor høy stilling han enn måtte ha, bli fordømt av den hele skapning som en, som har berøvet seg den All-Barmhjertiges sødmefylte vellukt.

Si: Vær rettferdig i deres dom, dere mennesker med forstående hjerter! Den som er urettferdig i sin dom, er helt blottet for de karakteristiske trekk som utmerker menneskets stilling. Han, Som er den Evige Sannhet, vet godt hva menneskets bryst skjuler. Hans langvarige overbærenhet har gjort Hans skapninger dristige, for ikke før den bestemte tid vil Han sønderrive noe slør. Hans overveldende barmhjertighet har stanset Hans vredes gru og brakt de fleste folk til å tro, at den ene sanne gud ikke kjenner til de ting, som de i hemmelighet har utført. Ved Ham, som er den All-Vitende, den Alt-Forstående! Hans kunnskapers speil reflekterer med fullkommen tydelighet, nøyaktighet og troskap alle menneskers handlinger. Si: Priset være du, O Du Som skjuler de svakes og hjelpeløses synder! Priset være Ditt Navn, O Du Som tilgir de likegyldige, som synder mot Deg!

Vi har forbudt mennesket å vandre etter sine hjerters innbilninger, for at de må bli istand til å gjenkjenne Ham, Som er den høyeste Kilde og all kunnskaps Hensikt, og å anerkjenne hva som helst som det måtte behage Ham å åpenbare. Bemerk hvordan de har viklet seg inn i sine fåfengte drømmerier og forfengelige innbilninger. Ved Mitt liv! De er selv ofre for sine egne hjerters oppspinn, og dog fatter de det ikke. Forfengelig og hensiktsløs er deres tale, og likevel skjønner de det ikke.

Vi bønnfaller Gud at Han barmhjertig må forunne alle mennesker Sin nåde, og gjøre dem istand til å oppnå kunnskap om Ham og dem selv. Ved Mitt liv! Den som har kjent Ham, skal sveve i Hans kjærlighets uendelige omfang, og skal bli løsrevet fra verden og alt som er i den. Intet på jorden skal kunne bøye ham fra hans forsett, og slett ikke de, som drevet av sine forfengelige innbilninger, uttaler ting som Gud har forbudt.

Si: Dette er den dag, hvori ethvert øre må være oppmerksomt og lytte til Hans stemme. Hør denne Forurettedes Ord, og pris den ene sanne Guds Navn, og pryd dere med Hans erindrings smykke, opplys deres hjerter med Hans kjærlighets lys. Dette er den nøkkel som åpner menneskenes hjerter, de stråler som skal rense alt levendes sjel. Den som er likegyldig overfor det som strømmer fra Guds Viljes finger, lever i åpenbar villfarelse. Vennskapelighet og rettskaffenhet i deres opptreden, heller enn uvennskap og stridigheter, er tegnene på sann tro.

Forkynn for menneskene, hva Han, Som taler sannhet, og er ikledd Guds tillit, har befalt deg å overholde. Min herlighet være med deg, O du som roper Mitt Navn, hvis øye er vendt mot Min forgård, og hvis tunge ytrer Din Herres pris, den Godgjørende.

CI
Den underliggende hensikt med åpenbaringen av enhver himmelsk Bok, nei, ethvert Guddommelig åpenbart vers, er å iføre alle mennesker rettferdighet og forstand, så at ro og fred må bli grunnfestet blant dem. Alt det som inngyter trygghet i menneskenes hjerter, alt som oppløfter dem og fremmer deres tilfredshet, er antagelig for Guds åsyn. Hvilken opphøyet stilling kan ikke mennesket nå, hvis han bare velger å oppfylle sin høye skjebne! Til hvilke dybder av nedverdigelse kan han ikke synke, dybder som de uanseligste av Hans skapninger aldri har nådd! Grip, O venner, den sjanse som denne Dag byr dere, og berøv ikke dere selv denne rike nåde. Jeg bønnfaller Gud om, at Han nådig må hjelpe enhver av dere til, på denne Dag, å pryde seg med de rene og hellige gjerningers ornamenter. Han gjør i sannhet hva Han vil.

CII
Vend et hørende øre, O folk, til det som Jeg i sannhet sier til dere. Den ene sanne Gud, opphøyet er Hans herlighet, har alltid betraktet og vil fortsette å betrakte menneskenes hjerter som Sin egen, utelukkende Sin eiendom. Alt annet som vedrører land eller sjø, rikdom eller herligheter, har Han overlatt til jordens konger og herskere. Fra den begynnelse, som ingen begynnelse har, er det banner som proklamerer ordene: “Han gjør hva enn Han vil”, blitt løftet og utfoldet i all dets herlighets glans foran Hans Åpenbaring. Hva menneskeheten behøver på denne Dag, er lydighet mot dem som har autoritet, og en trofast fastholden ved visdommens streng. De instrumenter som er av den største viktighet for menneskenes snarlige beskyttelse, trygghet og tillit, er blitt betrodd og ligger i hendene på det menneskelige samfunns ledere. Dette er Guds ønske og Hans befaling . . . Vi nærer det håp, at en av jordens konger, for Guds skyld, vil reise seg for dette forurettede, undertrykte folks triumf. En slik konge vil for evig bli opphøyet og forherliget. Gud har foreskrevet sitt folk den plikt å hjelpe enhver som vil ta del i alt som tjener hans beste interesser, og demonstrerer for ham sin velblivende lojalitet. De som følger Meg, må under alle omstendigheter bestrebe seg for deres velferd som reiser seg for å fremme Min Sak, og må til alle tider bevise sin hengivenhet og trofasthet mot ham. Lykkelig er det menneske som hører og overholder Mine råd. Ve over ham, som unnlater å oppfylle Mitt ønske.

CIII
Gud har gjennom Hans tunge, Som ytrer sannheten, bevitnet i alle Hans Tavler disse ord: “Jeg er Han som lever i Abhá’s Herlighets Rike”.

Ved Guds rettferdighet! Han skuer fra høyden av denne opphøyede, denne hellige, denne mektige og overopphøyede stilling alle ting, hører alle ting og proklamerer i denne time: Velsignet er Du, O Javád, fordi du har oppnådd hva intet menneske før deg har nådd. Jeg sverger ved Ham, Som er den Evige Sannhet! Gjennom deg er øynene til beboerne av det mest opphøyede Paradis blitt gledet. Folket er imidlertid helt likegyldig. Skulle vi åpenbare din tilstand, så ville menneskenes hjerter bli såre urolige, deres fottrinn ville gli, forfengelighetens legemliggjørelser ville forstumme, og de ville falle ned til jorden og stikke likegyldighetens fingrer i sine ører av frykt for å høre.

Sørg du ikke over dem som har beskjeftiget seg med denne verdens ting, og har glemt å erindre sin Gud, den Største. Ved Ham, Som er den Evige Sannhet! Den Dag nærmer seg hvorpå den Allmektiges rystende vrede vil gripe dem. Han er i sannhet den Allmektige, den Alt-Betvingende, den Sterkeste. Han skal rense jorden fra deres fordervelses besmittelse, og skal gi den til arv for dem av Hans tjenere, som er nær Ham.

Si: O folk! Må støv fylle deres munn, og aske blinde deres øyne, fordi dere har solgt den Guddommelige Josef for den ynkeligste pris. Å, for en ulykke som hviler over dere, dere som er så langt på villspor! Har dere i deres hjerter kunnet innbille dere at dere har makt til å utrydde Ham og Hans Sak? Så langt ifra! Om dette vitner Han, den Sterkeste, den Mest Opphøyede, den Største.

Snart skal Hans refselses torden slå ned på dere, og helvetes støv innhylle dere. Disse mennesker som har samlet på jordens forfengelige ornamenter, og i forakt vendt seg bort fra Gud – disse har mistet både denne verden og den som kommer etter. Om ikke lenge vil Gud med Maktens Hånd rive fra dem deres besittelser og frata dem Sin gavmildhets kledning. Dette skal de snart selv være vitne til. Du også skal bevitne dette. Si: O folk!

La ikke dette liv og dets svik bedra dere, for verden og alt det som er i den, er holdt fast i Hans Viljes grep. Han skjenker sine gaver til hvem Han vil, og fra hvem Han vil borttar Han dem. Han gjør det som behager Ham. Hadde verden vært av noe verd for Ham, så ville Han ikke ha tillatt sine fiender å eie den, selv ikke så lite som et sennepskorn. Han har imidlertid latt dere bli innviklet i dens affærer, til gjengjeld for deres henders gjerninger i Hans Sak. Dette er i sannhet, en straff dere selv har påført dere, kunne dere bare fatte det. Fryder dere dere over det som Gud anser som foraktelig og verdiløst, ting hvormed Han prøver de tvilendes hjerter?

CIV
O verdens folk! Vit med visshet at en uforutsett ulykke forfølger dere, og alvorlig gjengjeldelse venter dere. Tro ikke at de handlinger som dere har begått, er utvisket for Mine øyne. Ved Min skjønnhet! Alle deres gjerninger har Min Penn innrisset med åpne Skrifttegn på tavler av krysolitt.

CV
O jordens konger! Han Som er alles suverene Herre er kommet. Kongeriket er Guds, den allmektige Beskytter, den Selv- Bestående. Tilbe ingen foruten Gud, og med strålende hjerter løft deres ansikter mot Ham, deres Herre, alle navns Herre. Dette er en Åpenbaring, som intet dere eier noensinne kan sammenlignes med, kunne dere bare forstå det.

Vi ser hvordan dere fryder dere over det som dere har tilegnet dere fra andre, og har lukket dere selv ute fra de verdener som ingen uten Mine beskyttende Tavler kan nevne tallet på. De skatter som dere har samlet dere, har dratt dere langt bort fra deres endelige mål. Dette sømmer seg dårlig for dere, kunne dere bare forstå det. Rens deres hjerter for all jordisk smuss, og il med å tre inn i deres Herres, jordens og himmelens Skapers Kongerike, Som bragte verden til å skjelve, og alle dens folkeslag til å jamre seg, unntagen de som hadde løsrevet seg fra alle ting og klynget seg til hva den Skjulte Tavle har forordnet.

Dette er Dagen på hvilken Han Som samtalte med Gud, har nådd lyset fra den Gamle av Dager, og drukket av gjenforeningens vann fra dette Beger, som har fått sjøen til å svulme. Si: Ved den ene sanne Gud! Sinai sirkler om Åpenbaringens Dag-Lysning, mens fra Kongerikets høyde Guds Ånds Røst høres å utrope: “Våkn opp, dere jordens hovmodige, og il Ham i møte.” Karmel har på denne Dag ilt i lengselsfull tilbedelse for å møte Ham i Hans forgård, mens fra Sions hjerte kommer ropet: “Løftet er oppfylt, det som var lovet i Guds, den Aller-Høyestes, den Allmektiges, den Mest. Elskedes Hellige Skrift, er blitt stadfestet.”

O jordens konger! Den største Lov er blitt åpenbart på dette Sted, denne skueplass for en overopphøyet herlighet. Enhver skjult ting er blitt brakt frem i lyset, i kraft av den opphøyede Forordners Vilje, Han Som har innvarslet den Siste Time, ved Hvem månen er blitt kløvet, og enhver uigjenkallelig bestemmelse utlagt.

Dere er kun vasaller, O jordens konger! Han, Som er Kongenes Konge, har vist Seg, iført Sin mest underfulle herlighet, og kaller dere til Seg, Hjelperen i fare, den Selv- Bestående. Vokt dere at ikke stolthet forhindrer dere fra å gjenkjenne Åpenbaringens Kilde, at ikke denne verdens ting lukker dere ute, som ved et slør fra Ham, Som er himmelens Skaper, reis dere og tjen Ham, Som er alle nasjoners lengsel, som har skapt dere ved et ord fra Sin munn og forordnet at dere til alle tider skulle være symbolet på Hans overhøyhet.

Ved Guds rettferdighet! Det er ikke vårt ønske å legge hånd på deres kongeriker. Vår misjon er å gripe og besitte menneskenes hjerter. På dem er Bahás øyne festet. Til dette er Navnenes Kongerike vitne, kunne dere bare fatte det. Den som følger Sin Herre, vil oppgi verden og alt det som er i den, hvor meget større må ikke Hans løsrivelse være, Som har en slik opphøyet stilling! Forlat deres palasser, og il for å få adgang til Hans Kongerike. Dette vil i sannhet gavne dere både i denne verden og i den neste. Dette bevitner Herren over riket i det høye, visste dere det bare.

Hvor stor er ikke den velsignelse som venter den konge, som vil reise seg for å støtte Min Sak i Mitt Kongerike, Som vil frasi seg alt annet enn Meg! En slik konge er talt med blant den purpurrøde Arks medlemmer – den Ark, som Gud har beredt for Bahás folk. Alle må forherlige hans navn, må bøye seg i ærbødighet for hans stilling og hjelpe med å låse opp byens porter med Mitt Navns nøkler, den Allmektige Beskytter av alle som lever i de synlige og usynlige kongeriker. En slik konge er selve menneskeslektens øye, det lysende smykke på skapningens panne, velsignelsens kildespring for hele verden. Oppgi O Bahás folk, deres formuer, ja, deres liv for å tjene ham.

CVI
Den All-Vitende Lege har sin finger på menneskeslektens puls. Han oppdager sykdommen og foreskriver, i Sin ufeilbare visdom legemiddelet. Enhver tidsalder har sitt eget problem, og enhver sjel sin spesielle higen. Det legemiddel som verden behøver i sin nuværende lidelse, kan ikke være det samme som den vil behøve i en etterfølgende tidsalder. Vær omhyggelig oppmerksom på behovene i den tidsalder hvori dere nu lever, og konsentrer deres overlegninger om deres kritiske stilling og påtrengende behov.

Vi kan godt fornemme hvordan hele den menneskelige rase er omgitt av store, av uberegnelige lidelser. Vi ser den vansmekte på sin sykeseng, hårdt prøvet og desillusjonert. De som er drukne av innbilskhet har stillet seg mellom dem og den Guddommelige og ufeilbarlige Lege. Vær vitne til hvordan de har innviklet alle mennesker, seg selv innbefattet, i sine påfunns garn. De kan hverken oppdage sykdommens årsak, eller ha noe kjennskap til legemiddelet. De har oppfattet det rette som kroket og har innbilt seg at deres venn var deres fiende.

Åpne deres ører for denne Fanges søkte melodi. Stå opp, og løft deres stemmer, for at de som er i dyp søvn kanskje måtte våkne. Si: dere som er som døde! Den Guddommelige gavmildhets hånd tilbyr dere Livets Vann. Hast og drikk av det. Den som er gjenfødt i denne Dag, skal aldri dø, den som forblir død, skal aldri leve.

CVII
Han Som er deres Herre, den All-Barmhjertige, nærer i Sitt hjerte det ønske å se den hele menneskelige rase som én sjel og ett legeme. Il for å vinne deres andel i Guds nåde og barmhjertighet på denne Dag, som overgår alle andre skapte dager. Hvor stor er ikke den lykksalighet som venter det menneske, som har forsaket alt han eier i sin lengsel etter å oppnå det som hører Gud til! Et slikt menneske – det bevitner Vi – er blant Guds velsignede.

CVIII
Vi har en bestemt tid for dere, O jordens folk. Hvis dere feiler til den fastsatte Time å vende dere til Gud, så vil Han sannelig legge voldelig hånd på dere, og vil la fryktelige ulykker ramme dere fra alle kanter. Hvor i sannhet hård er ikke den straff hvormed Herren deres Gud da vil straffe dere!

CI
O Kamál! De høyder hvortil det dødelige menneske kan nå, ved Guds nådige gunst i denne Dag, er ennu ikke åpenbart for dets blikk. Tilværelsens verden har aldri hatt og heller ikke er den ennu i bestittelse av evnen til å eie en slik åpenbaring. Den Dag nærmer seg imidlertid da en så stor gunsts muligheter, som følge av Hans befaling, vil bli åpenbart for menneskene. Om enn nasjonenes styrker væpner seg mot Ham, om så jordens konger sammensverger seg for å undertrykke Hans Sak, så skal Hans herredømmes makt stå urokket. Han taler sannelig sannhet, og kaller alle mennesker til Sin vei, Han Som er den Uforlignelige, den All- Vitende.

Alle mennesker er skapt for å fremme en evig fremadskridende sivilisasjon. Den Allmektige er Mitt vitne; Å handle som markens ville dyr er mennesket uverdig. De dyder som passer for dets verdighet er: overbærenhet, barmhjertighet, medfølelse, kjærlighet, vennlighet mot alle folkeslag og slekter på jorden. Si: O venner! Drikk av hjertets lyst av denne krystallklare strøm, som flyter på grunn av Hans himmelske nåde, Han Som er Navnenes Herre. La andre ta del i dens vann i Mitt Navn, for at menneskenes ledere i ethvert land til fulle må kunne erkjenne i hvilken hensikt den Evige Sannhet er blitt åpenbart, og årsaken til at de selv er skapt.

CX
Det Høyeste Vesen sier: O dere menneskenes barn! Det grunnleggende formål som besjeler Guds Tro og Hans Religion, er å trygge den menneskelige rases interesser og å fremme dens enhet, og å skape kjærlighetens og kameratskapets ånd blant menneskene. La den ikke bli en kilde til stridigheter og disharmoni, til hat og fiendskap. Dette er den rette sti, den avgjorte og ubevegelige grunnfoll. Hva som enn er bygd på denne grunnvoll, kan verdens forandringer og tilfeldigheter aldri svekke; heller ikke vil utallige århundrers omveltninger kunne underminere dens oppbygning. Vårt håp er, at verdens religiøse ledere og herskere i forening vil reise seg for denne tidsalders reformasjon og gjenopprettelsen av dens lykke. La dem, etter at de alvorlig har meditert over dens behov, rådslå sammen, og etter en intens og fullkommen overveielse gi til den syke og sårt hjemsøkte verden det legemiddel som kreves . . . Det påhviler dem som er i autoritet, å utvise måtehold i alle ting. Alt det som overskrider måteholdets grenser, vil opphøre å utøve en velgjørende innflytelse. Betrakt for eksempel slike ting som frihet, sivilisasjon og lignende. Hvor meget menn med forstand enn ser på dem med velvilje, så vil de, hvis de bringes til ytterlighet, utøve en ytterst skadelig innflytelse på menneskeheten. Gud gi, at verdens folk gjennom den høye bestrebelse som deres herskere, vise og lærde utøver, må erkjenne sine beste interesser. Hvor lenge vil menneskeheten fortsette i sin egensindighet? Hvor lenge vil urettferdigheten fortsette? Hvor lenge vil kaos og forvirring herske blant menneskene? Hvor lenge vil uenighet opprøre samfunnet? Fortvilelsens vinder blåser ulykkeligvis fra alle retninger, og den splid som atskiller og plager den menneskelige rase blir større dag for dag. Tegnet på en truende rystelse og kaos kan tydelig merkes, idet den nuværende ordning synes å være beklagelig mangelfull. Jeg bønnfaller Gud, opphøyet er Hans Herlighet, at Han nådig må oppvekke jordens folk, må forunne dem at resultatet av deres opptreden må li til fordel for dem, og hjelpe dem til å utføre det som anstår seg deres stilling.

CXI
O dere stridende folk og slekter på jorden! Vend deres ansikter mot enighet, og la strålene fra dette lys skinne over dere. Kom sammen og beslutt dere til for Guds skyld å utrydde kilden til uenighet mellom dere. Da vil herligheten fra verdens store Lys omslutte hele jorden, og dens beboere bli innvånere av én by og besittere av én og den ønske og vil fortsatt ikke ha noe annet ønske enn dette. Der kan ikke være noen tvil om at verdens folkeslag, av hvilken rase eller religion de enn er, mottar sine inspirasjoner fra én himmelsk Kilde, og er undersåtter av én Gud. De forskjellige forordninger hvorunder de dveler, må tilskrives de varierende krav og behov i den tidsalder, hvori de ble åpenbart. Hver og en av dem, unntatt noen få, som er fremkommet gjennom menneskenes egensindighet, var forordnet avGud, og er en gjenspeiling av Hans Vilje og Hensikt. Stå opp, og iført troens makt slå istykker deres fåfengte innbilningers guder, som sår splid blant dere. Hold fast ved det som fører dere sammen og forener dere. Dette er sannelig det mest opphøyede Ord som Moder- Boken har sendt ned og åpenbart for dere. Om dette bærer storhetens Tunge vitne fra Sin herlighets bolig.

CXII
Betrakt de uregelmessigheter som, gjennom mange lange år, har plaget jorden, og den forstyrrelse som har grepet dens folk. Den er enten blitt plyndret av kriger eller pint gjennom plutselige og uforutsette ulykker. Ennskjønt verden er omgitt av nød og elendighet, så har intet menneske stanset for å reflektere over hva årsaken og kilden til dette kunne være. Når som helst den Sanne Rådgiver ytret et ord til advarsel, så reiste de seg alle mot Ham og fordømte Ham som en opprører og forkastet Hans krav. Hvor forvirrende og villedende er ikke en slik opptreden! Man kan ikke finne to mennesker som kan sies å være utvendig og innvendig forenet. Bevisene kan sies å være utvendig og innvendig forenet. Bevisene for splid og ondskap er overalt synlige, skjønt alle ble skapt til harmoni og enighet. Det Høyeste Vesen sier: O dere høyt elskede! Enighetens Tabernakel er reist; betrakt ikke hverandre som fremmede. Dere er fruktene på ett tre, bladene på én gren. Vi nærer det håp, at rettferdighetens lys må skinne over jorden og helliggjøre den fra tyranni. Hvis jordens herskere og konger, symbolene på Guds makt, opphøyet være Hans ære, reiser seg og beslutter å hellige seg til det som vil fremme menneskehetens høyeste interesser, så vil rettferdighetens herredømme ganske visst bli opprettet blant menneskenes barn, og glansen av dette lys vil innhylle den hele jord. Det høyeste Vesen sier: Strukturen av verdens likevekt og orden er blitt bygget på og vil fortsette å bli opprettholdt ved tvilligsøylene belønning og straff. Et annet sted skriver Han: Vokt dere, O forsamling av konger og herskere på jorden! Der er ingen makt på jorden som kan måle seg med rettferdighetens og visdommens beseirende makt . . . Velsignet er den konge, som vandrer med visdommens banner utfoldet foran seg, og rettferdighetens bataljoner samlet bak seg. Han er, visselig det ornament som pryder fredens panne og trygghetens åsyn. Det kan ikke være noen tvil om at hvis rettferdighetens Dag. Stjerne, Som har vært skjult av tyranniets skyer, skulle få utgyte Sitt lys over menneskene, ville jordens ansikt fullstendig forvandles.

CXIII
Innbiller du deg, O Shahens Minister i Byen (Konstantinopel) at Jeg holder i Min hånd Guds Saks endelige skjebne? Tror du kanskje at Mitt fengselsopphold eller den skam som man har brakt over Meg eller endog Min død og endelige tilintetgjørelse, kan endre dens kurs? Ynkelig er det som du i ditt hjerte har innbilt deg! Du er sannelig blant dem som vandrer etter de fruktesløse innbilninger, som deres hjerter har fostret. Der er ingen Gud uten Ham. Mektig er Han til å stadfeste Sin Sak, og til å opphøye Sitt Vitnesbyrd, og opprette det som Hans Vilje bestemmer, og løfte det til en så fremskutt stilling, at hverken dine hender eller deres hender som har vendt seg bort fra Ham noensinne kan berøre eller skade den.

Tror du, at du har makt til å krysse Hans Vilje, til å hindre Ham fra å iverksette Sin dom eller å få Ham bort fra å utøve Sin overhøyhet? Foregir du at noe i himlene eller på jorden kan motstå Hans Tro? Nei, ved Ham Som er den Evige Sannhet! Intet i den hele skapning kan forpurre Hans Formål. Kast derfor bort, den rene innbilskhet som du følger, for ren innbilskhet kan aldri ta sannhetens plass. Bli du av dem som virkelig angrer og vender tilbake til Gud, den Gud Som har skapt deg, Som har ernært deg og gjort deg til talsmann blant dem som bekjenner din tro.

Vit du enn videre at det er Han Som ved Sin egen befaling har skapt alt det som er i himlene, og alt det som er på jorden. Hvordan kan da den ting som er skapt på Hans befaling, seire over Ham? Opphøyet er Gud over alt det som dere innbiller dere om Ham, dere ondskapens folk. Hvis denne Sak er fra Gud, kan ingen formå noe imot den; og hvis den ikke er fra Gud, vil de geistlige blant dere og de som følger sine lastefulle ønsker, og slike som har gjort opprør mot Ham sikkerlig være tilstrekkelig til å overmanne den.

Har dere ikke hørt hva en mann av Faraos slekt, en troende fra gamle dager, har sagt, og hva Gud er gjengitt for Sin Apostel, Som Han er utvalgt over alle menneskelige vesener, og betrodd Sitt Budskap, og gjort til Sin barmhjertighets Kilde for alle dem som bor på jorden? Han sa, og Han taler visselig sannhet; “Vil dere slå en mann ihjel fordi han sier at min Herre er Gud, når han allerede er kommet til dere med beviser på sin misjon? Hvis Han er en løgner, så vil løgnen falle tilbake på Ham, men hvis Han taler sannhet, så vil en del av det dere truer med, falle på dere selv.” Dette er hva Gud har åpenbart for Sin Ene Høyt-Elskede i Sin ufeilbarlige Bok.

Og likevel har dere feilet i å vende deres ører mot Hans befaling, har ringeaktet Hans Lov, har foraktet Hans advarsler som er opptegnet i Hans Bok, og er blitt av dem som har forvillet seg langt fra Ham. Hvor mange er det ikke som hvert år og hver måned er blitt sendt i døden på grunn av dere! Hvor mangfoldige urettferdigheter har dere ikke forøvet – urettferdigheter hvis like skapningens øye ikke har sett, som ingen krønikeskriver noensinne har nedskrevet! Hvor utallig er ikke de diende barn, som ble gjort foreldreløse, og de fedre som mistet sine sønner på grunn av deres grusomhet, O dere urettferdighetens utøvere! Hvor ofte har ikke en søster blitt nedtynget i sin sorg over en bror, og hvor ofte har ikke en hustru jamret over tapet av sin ektemann og eneste forsørger!

Deres urettferdighet vokste mer og mer, inntil dere drepte Ham, Som aldri hadde vendt sine øyne bort fra Gud, den Mest- Opphøyedes, den Aller-Størstes Åsyn. Om dere bare hadde tatt Hans liv på samme måte som menneskene er vant til! Dere slo Ham imidlertid ihjel under slike forhold som intet menneske noensinne har vært vitne til. Himlene gråt sårt over Ham, og de sjeler som er nær Gud, jamret over Hans lidelser. Var Han ikke en etling av deres profets eldgamle hus? Var ikke Hans ry som en direkte nedstammende fra Apostelen blitt utspredt blant dere? Hvorfor påførte dere Ham da, hva intet menneske, hvor langt dere enn måtte søke tilbake, har påført noen annen? Ved Gud! skapelsens øye har aldri sett deres like. Dere slår ihjel Ham Som er en etling av deres Profets Hus, og jubler og fryder dere, mens dere sitter på deres heders-plasser! Dere uttaler deres forbannelser mot dem som var før dere, og som har forøvet hva dere har forøvet, og dere forblir selv hele tiden blinde for deres uhyrlighet!

Vær rettferdige i deres dom. Handlet de som dere forbanner og som dere gjør ondt imot, annerledes enn dere selv? Lo de ikke også ihjel sin Profets etterfølgere, som dere har slått ihjel deres Profets etterfølgere? Er ikke deres oppførsel lik deres oppførsel? Hvorfor gjør dere da fordring på å være forskjellige fra dem, O dere som sår splid blant menneskene?

Og da dere tok Hans liv, reiste en av Hans etterfølgere seg for å hevne Hans død. Han var ukjent av menneskene, og den plan han hadde unnfanget, var ikke bemerket av noen. Tilsist utførte han det som var forutbestemt. Det sømmer seg derfor for dere å legge skylden på ingen annen enn dere selv, for de ting som dere har begått, hvis dere bare dømmer rettferdig. Hvem er der i hele verden som har gjort det som dere har gjort? Ingen, ved Ham Som er alle verdeners Herre!

Alle jordens herskere og konger ærer og hedrer etterkommere av sine Profeter og hellige menn, kunne dere bare begripe det. Dere er på den annen side ansvarlig for slike handlinger som intet menneske noensinne har utført. Deres misgjerninger har forårsaket at ethvert forstående hjerte har vært fortvilet av sorg, og likevel er dere fortsatt nedsunket i deres likegyldighet og har feilet i å oppdage deres gjerningers ondskap.

Dere har fortsatt i deres egensindighet inntil dere reiste dere mot Oss, ennskjønt Vi intet hadde gjort som kunne rettferdiggjøre deres fiendskap. Frykter dere ikke Gud, Som har skapt dere og formet dere og latt dere oppnå deres styrke, og forenet dere med dem som har oppgitt seg selv for Ham (Muhammedanere)? Hvor lenge vil dere fortsettei deres egensindighet? Hvor lenge vil dere avstå fra å tenke? Hvor lenge varer det før dere ryster deres slummer av og våkner fra deres likegyldighet? Hvor lenge vil dere forbli uvitende om sannheten?

Overvei i ditt hjerte: Kunne dere, tross deres oppførsel og de ting som deres hender har utført, lykkes i å undertrykke Guds ild, eller i å utslukke Åpenbaringens lys – et lys som med sitt klare skinn har omhyllet dem som er nedsenket i udødelighetens bølgende hav, og har tiltrukket de sjeler som virkelig tror på og opprettholder Hans enhet. Vet dere da ikke at Guds hånd er over deres hender, at Hans uigjenkallelige forordning overgår alle deres oppfinnelser, at Han er opphøyet over Sine tjenere, at Han evner å gjennomføre Sin Hensikt, at Han gjør hva Han vil, at Han ikke skal bli spurt om hva Han vil, at Han forordner det som behager Ham, at Han er den Aller-Sterkeste, den Allmektige? Hvis dere tror at dette er sannhet, hvorfor vil dere da ikke opphøre å stifte uro og få fred med dere selv?

Hver dag begår dere en ny urettferdighet, og behandler Meg som dere har behandlet Meg i tidligere tider, ennskjønt Jeg aldri forsøkte å blande Meg i deres affærer. Aldri har Jeg motsagt dere, heller ikke har Jeg gjort opprør mot deres lover. Betenk hvordan dere tilsist har gjort Meg til fange i dette fjerne land! Vit imidlertid med sikkerhet at hva enn deres hender, eller de vantros hender har gjort, vil aldri kunne forandre Guds Sak eller endre Hans veier, som de heller aldri tidligere gjorde det.

Merk dere Min advarsel, dere Persias folk! Hvis Jeg blir slått ihjel ved deres hender, så vil Gud visselig oppreise én som vil fylle den tomme plass etter Min død, for slik var Guds metode gjennomført i tidligere dager, og ingen forandring kan dere finne i Guds handlemåte. Søker dere å utslukke Guds lys som skinner over Hans jord? Utilbøyelig er Gud til å utføre hva dere ønsker. Han skal fullkommengjøre Sitt lys, ennskjønt dere avskyr det i dypet av deres hjerter.

Stans, om kun for en liten stund, O minister, og overvei og vær rettferdig i din dom. Hva har Vi gjort som kan rettferdiggjøre deg i å ha baktalt Oss for kongens ministre, i å følge dine lyster, i å forvrenge sannheten, og i å uttale dine bakvaskelser mot Oss? Vi har aldri møtt hverandre unntagen da Vi traff deg i din fars hus, og de dager da Imám Husayns martyrium b le erindret og høytideligholdt. Ved slike anledninger kunne ingen ha noen mulighet til å tale med andre om sin tro, eller legge frem sine synspunkter og tro i konversasjon eller foredrag. Du vil kunne bevitne sannheten av Mine ord, hvis du er av de sannferdige. Jeg har ikke besøkt noen forsamling, hvor du kunne lære å forstå mine tanker, eller hvor noen annen kunne ha gjort det. Hvordan kan du da uttale din dom over Meg, når du ikke har hørt Mitt vitnesbyrd fra Mine egne lepper? Har du ikke hørt hva Gud, opphøyet være Hans herlighet, har sagt: “Si ikke til enhver som møter deg med en hilsen: “Du er ikke en troende”: skyv ikke tilside dem som roper til sin Herre ved morgen og aften, bønnfallende om å  få se Hans Åsyn.” Du har virkelig sviktet hva Guds Bok foreskrev, og likevel anser du deg for å være en som tror.

Til tross for hva du har gjort, så nærer Jeg – og dertil er Gud mitt vitne – ingen ond vilje mot deg, eller mot noen annen, ennskjønt det er fra deg og andre Vi mottar så store smerter, at ingen andre som tror på Guds enhet, kunne utholde disse. Min sak er ikke i noen annen enn Guds hånd, og Min tillit er ikke til noen annen enn Ham. Om ikke lenge er dine dager svunnet hen, likesom alle deres dager som nu, med en avskyelig stolthet, hever seg over sin neste. Snart lir dere samlet i Guds nærvær og blir utspurt om deres handlinger, og dere blir gjengjeldt for hva dere har begått med deres hender, og elendig er de ondes bolig!

Ved Gud! Skulle du erkjenne hva du har gjort, så ville du sikkert gråte sårt over deg selv, og du ville unnfly og søke tilflukt hos Gud, og du ville forsmekte og sørge alle ditt livs dager, inntil Gud ville tilgi deg, for i sannhet Han er den Mest. Gavmilde, den Aller-Barmhjertigste. Du vil imidlertid fortette til din dødstime i din egensindighet, fordi du av hele ditt hjerte, din sjel og ditt innerste vesen, har beskjeftiget deg med denne verdens forfengelighet. Du skal, etter din bortgang, oppdage hva Vi har åpenbart for deg, og skal finne alle dine gjerninger nedtegnet i den Bok, hvori alle deres gjerninger som lever på jorden er nedtegnet, de være seg større eller mindre enn vekten av et atom. Gi derfor akt på Mitt råd, og lytt du med ditt hjertes øre til Min tale, og være ikke likegyldig for Mine ord, eller blant dem som forkaster Min sannhet. Berøm deg ikke av de ting som er blitt gitt deg. Fest ditt øye på det som er blitt åpenbart i Guds Bok, Hjelpen i Fare, den Aller- Herligste: “Og da de hadde glemt deres advarsler, så åpnet Vi for dem porten inn til alle ting”, på samme måte som Vi åpnet for deg og dine like porten til denne jord og dens prydelse. Vent du derfor på det som er blitt lovet i den siste del av dette hellige vers, for dette er et løfte fra Ham, Som er den Allmektige, den All-Vise, et løfte som ikke vil vise seg usannferdig.

Jeg vet ikke hvilken sti dere har valgt og på hvilken dere går, O forsamling av Mine fiendtligsinnede! Vi kaller dere til Gud, Vi minner dere om Hans Dag, Vi forkynner dere tidender om deres gjenforening med Ham, Vi drar dere nær til Hans forgård, og sender ned til dere tegnet på Hans underfulle Visdom, og dog se, hvordan dere forkaster Oss, fordømmer Oss, gjennom de ting som deres løgnaktige munn har ytret, som en vantro, hvordan dere planlegger deres renker imot Oss! Og når Vi stadfester for dere hva Gud gjennom Sin gavmildhet har forunt Oss, så sier dere: “Det er bare simpel magi”. De samme ord ble uttalt av de generasjoner som er gått forut for dere, og som var hva dere er, om dere bare kunne fatte det.

Dere har derved berøvet dere Guds gavmildhet og Hans nåde, og dere skal aldri oppnå den før på den Dag da Gud vil ha dømt mellom Oss og dere, og Han i sannhet er den beste av Dommere.

Noen blant dere har sagt: “Han er det som har påstått å være Gud.” ved Gud! Dette er en uhyrlig bakvaskelse. Jeg er bare en av Guds tjenere, som har trodd på Ham og Hans tegn, og på Hans Profeter og på Hans engler. Min tunge og Mitt hjerte, og Min indre og Min ytre tilværelse bevitner, at der er ingen annen Gud enn Ham, at alle andre er skapt på Hans befaling, og er blitt formet ved Hans Viljes kraft. Der er ingen annen Gud enn Ham, Skaperen, den Som oppreiser fra de døde, Livgiveren, den Som slår ihjel. Jeg er Han Som beretter for alle hva Gud gjennom Sin nåde har begunstiget Meg med. Hvis dette er Min overtredelse, så er Jeg i sannhet den første av overtrederne. Jeg og Min slekt er i deres makt. Gjør det som behager dere, og vær ikke av dem som nøler, for at Jeg må kunne vende tilbake til Gud, Min Herre, og nå det sted hvor Jeg ikke lenger kan se deres ansikter. Sannelig, det er Mitt kjæreste ønske, Min mest glødende lengsel. Min tilstand er Gud visselig tilstrekkelig underrettet om og oppmerksom på.

Forestill deg at du er under Guds øye, O minister! Om du ikke ser Ham, så ser Han visselig deg. Betrakt og døm rettferdig i Vår sak. Hva er det Vi har begått, som kunne ha tilskyndet deg til å stå opp imot Oss og baktale Oss for folket, hvis du er blant de rettferdige? Vi forlot Teheran på Kongens bud og flyttet med Hans tillatelse Vår bolig til Irak. Hvis Jeg hadde forbrutt Meg mot ham, hvorfor ga han Meg da frihet? Og hvis Jeg er uskyldig i enhver brøde, hvorfor har du da påført Oss slike forfølgelser, som ingen blant dem som bekjenner seg til deres tro, noen gang har lidt? Har noen av Mine handlinger etter Min ankomst til Irak vært av en slik beskaffenhet, at den kunne nedbryte regjeringens autoritet? Hvem er det som har oppdaget noe klanderverdig i Vår oppførsel? Undersøk blant folket, for at du må være blant dem som har skjelnet sannheten.

I elleve år bodde Vi i det land, inntil den minister som representerte din regjering, ankom, hvis navn Vår penn er uvillig til å nevne, som var henfallen til nytelse av vin, som fulgte sine lyster og begikk onde handlinger, og var korrupt og gjorde Irak korrupt. Dette kan de fleste av Bagdads innvånere bevitne, om du ville utspørre dem, og vil bli blant dem som søker å bekjenne sannheten. Det var han som med urette tilegnet seg sine bekjentes formuer, som sviktet alle Guds bud, og forøvet hva som helst Gud hadde forbudt. Tilsist fulgte han sitt ønske og reiste seg mot Oss i sitt brev til deg, og du trodde ham og fulgte i hans vei, uten å søke noe bevis eller troverdig vitnesbyrd fra ham. Du anmodet ikke om noen forklaring, heller ikke gjorde du noe forsøk på å undersøke saken og forvisse deg om den, for at sannheten kunne bli tydelig atskilt fra falskhet i din oppfatning, og slik at din dømmekraft måtte bli klar. Finn ut for deg selv hva slags mann han var ved å spørre de ministre som på den tid var i Irak, såvel som byens (Bagdads) guvernør og dens høye rådgivere, for at sannheten må bli åpenbart for deg, og at du kan bli blant dem som er vel underrettet.

Gud er Vårt vitne! Vi har ikke under noen omstendigheter satt Oss opp, hverken mot ham eller andre. vi fulgte under alle tilskikkelser Guds forordninger, og var aldri blant dem som forårsaket uorden. Dette kan han selv bevitne. Hans hensikt var å legge hånd på Oss og sende Oss tilbake til Persia, for derved å forhøye sin berømmelse og anseelse. Du har begått den samme forbrytelse og i den selvsamme hensikt. I Guds, den Suverene Herres, den All-Vitendes øyne er dere begge i samme klasse.

Det er ikke Vår hensikt, ved å tiltale deg med disse ord, å lette byrden for Vår smerte, eller bevege deg til å gå i forbønn for Oss hos noen. Nei, ved Ham Som er alle verdeners Herre! Vi har lagt den hele sak frem for deg, for at du muligens måtte erfare hva du har gjort, måtte avstå fra å bringe andre til å lide den skade og ulykke som du har påført Oss, og bli blant dem som i sannhet har angret overfor Gud, Som skapte deg og skapte alle ting, og kanskje kunne handle med klarsyn for fremtiden. Bedre er dette for deg enn alt hva du eier, enn ditt ministerium hvis dager er talte.

Vokt deg, så du ikke ser gjennom fingrene med urettferdighet. Fest ditt hjerte med fasthet ved rettferd, og forandre ikke Guds Sak, og vær av dem som har vendt sine øyne mot de ting, som er åpenbart i Guds Bok. Følg ikke under noen omstendigheter dine onde og begjærlige tilskyndelser. Overhold Guds, din Herres, den Godgjørendes, den Gamle av Dagers lov. Du skal ganske visst vende tilbake til støv, du skal forgå likesom alle de ting, som du fryder deg ved. Dette er hva sannhetens og herlighetens Tunge har uttalt.

Minnes du ikke Guds advarsler ytret i tidligere tid, at du måtte bli blant dem som følger Hans forordninger? Han sa, og Han taler visselig sannhet: “Av jord har Vi skapt dere, og til jord skal dere vende tilbake, og fra jorden vil Vi for annen gang føre dere opp.” Dette er hva Gud har forordnet for alle, som bor på jorden, det være seg høye eller lav. Det sømmer seg derfor ikke for ham, som er skapt av støv og skal vende tilbake til støv og atter bringes opp derfra, å svulme av stolthet overfor Gud og overfor Hans elskede og hovmodig håne dem og være oppfylt av foraktfull arroganse. Nei, det sømmer seg bedre for deg og dine like å bøye dere for Guds enhets åpenbarere, og vise dere ydmyke overfor de trofaste som har forlatt alt for Guds skyld, og har løsrevet seg fra alt som legger beslag på menneskenes oppmerksomhet og leder dem bort fra Guds sti, den Aller-Herligste, den Høyt-Priste. Således sender Vi ned til dere det so skal gane dere, og gavne dem som har festet sin tillit og tro på sin Herre.

CXIV
Lytt, O konge (Sultán ‘Abdu’l- Azíz), til Hans ord som taler sannhet, Han som ikke forlanger at du skal belønne Ham med det som Gud har valgt å skjenke deg, Han Som ufravikelig går på den rette sti. Han er det Som kaller deg til Gud, din Herre, Som viser deg den rette kurs, den vei som leder til sann lykksalighet, for at du kanskje måtte bli av dem med hvem alt er vel.

Vær varsom, O konge, så du ikke samler deg slike ministre, som følger korrupte tilbøyeligheters ønsker, som har kastet bak sin rygg det som er blitt overgitt i deres hender og som åpenlyst svikter deres tillit. Vær gavmild mot andre, som Gud har vært gavmild mot deg, og overlat ikke folkets interesser til slike ministres forgodtbefinnende. Legg ikke din Gudsfrykt tilside, og vær av dem som handler rett. Omgi deg med de ministre fra hvilken du kan merke troens og rettferdighetens vellukt, og rådfør deg så med dem, og velg deretter det som er best i ditt åsyn, og vær blant dem som handler gavmildt.

Vit med visshet, at den som ikke har tro på Gud, er hverken troverdig eller sannferdig. Dette er virkelig sannheten, den utvilsomme sannhet. Dem som handler svikefullt overfor Gud, vil også handle svikefullt overfor sin konge. Ingen ting kan holde en slik mann fra det som er ondt, intet kan hindre ham fra å bedra sin nabo, intet kan bevege ham til å vandre rakrygget.

Vær varsom, så at du ikke overgir dine statssakers tømmer i andres hender, og gi ikke din tillit til stasmistrene som er tilliten uverdig, og vær ikke av dem som lever i likegyldighet. Sky dem hvis hjerter er vendt bort fra deg, og sett ikke din lit til dem, overlat heller ikke dine affærer eller deres affærer som bekjenner seg til din tro, til dem. Vokt deg for å la ulven bli gjeteren av Guds flokk, og overgi ikke Hans Elskedes skjebner i de ondes vold. Vent heller ikke at de som overtrer Guds forordninger, vil være troverdige og oppriktige i den tro de bekjenner. Unngå dem og holdt nøye vakt over deg selv, så at deres ondsinnede påfunn ikke skal skade deg. Vend deg bort fra dem, og fest ditt blikk på Gud, din Herre, den Aller- Herligste, den Mest-Gavmilde. Han som overgir seg selv til Gud, Gud skal i sannhet være med ham, og han som setter sin hele lit til Gud, skal Gud visselig beskytte mot alt som kan skade ham, og bevare ham mot enhver ondsinnet oppviglers ondskap.

Hvis du ville bøye ditt øre til Min tale, og merke deg Mitt råd, da vil Gud heve deg til en så opphøyet stilling, at intet menneske på hele jorden noensinne kan nå eller skade deg med sine renkefulle planer. Overhold du, O konge, av ditt innerste hjerte og ditt hele vesen Guds forordninger, og gå ikke på undertrykkernes stier. Grip du tømmene og hold fast i din makts grep ditt folks anliggender, og undersøk personlig det som vedrører dem. La intet unngå deg, for deri ligger det høyeste gode.

Vær takknemlig overfor Gud, Som har valgt deg ut av den hele verden til konge over dem som bekjenner din tro. Det sømmer seg vel for deg å verdsette den vidunderlige gunstbevisning hvormed Gud har begunstiget deg, og til enhver tid å opphøye og prise Hans Navn. Du kan best prise Ham derved at du elsker Hans elskede tjenere, og beskytter og bevarer dem mot de svikefulles ondskap, så at ingen kan undertrykke dem lenger. Du skulle enn videre reise deg forsette Guds lov i kraft blant dem, så at du måtte bli av dem som er fast forankret i Hans lov.

Skulle du være årsak til at rettferdighetens floder ble spredt blant dine undersåtter, da ville Gud visselig støtte deg med hærskarer av usynlige og synlige hjelpere, og ville styrke deg i dine affærer. Ingen Gud er der foruten Ham. All skapning og dens rike er Hans. Til Ham vender de trofastes verk tilbake.

Stol ikke på dine skatter. Sett hele din lit til Herrens, din Guds nåde. La Ham være ditt trygge håp i hva du enn foretar deg, og bli av dem som har underkastet seg Hans Vilje. La Ham bli din hjelper, og berik deg med Hans skatter, for hos Ham er himlenes og jordens skattkammere å finne. Han gir dem til hvem Han vil, og fra hvem Han vil holder Han dem tilbake. Der er ingen annen Gud enn Ham, den Alt-Besittende, den Høyt-Priste. Alle er bare fattige foran Hans barmhjertighets dør; alle er hjelpeløse foran Hans Suverenitets åpenbaring og søker Hans gunst.

Overstig ikke rimelighetens grenser, og behandle dem som tjener deg, med rettferdighet. Gi dem etter deres behov, og ikke til en slik grad at de vil være i stand til å samle seg rikdommer for å pryde seg og utsmykke sine hjem og samle ting som ikke er til noe gavn for dem, og således må regnes blant de ødsle. Behandle dem med usvikelig rettferdighet, så at ingen blant dem skal lide nød, og ingen bli overdynget med luksus. Dette er kun åpenbar rettferdighet.

La ikke de foraktelige herske over og dominere de edle og dem som er ære verd, og la ikke de høysinnede være underkastet de forakteliges og uverdiges forgodtbefinnende, for dette var det Vi la merke til ved Vår ankomst til byen (Konstantinopel), og dette bevitner Vi. Vi fant blant deres innvånere noen som var i besittelse av overflødige rikdommer og levde i en overdreven velstand, mens andre led stor mangel og ynkelig fattigdom. Dette sømmer seg ikke for ditt herredømme, og er uverdig for din rang.

La Mitt råd bli mottatt av deg, og bestreb deg for å herske med upartiskhet blant menneskene, så at Gud må opphøye ditt navn og spre din rettferdighets berømmelse over hele verden. Vokt deg så du ikke beriker dine ministre på dine undersåtters bekostning. Frykt sukkene fra de fattige og oppriktige av hjerte, som ved hver dags frembrudd jamrer over sine lidelser, og vær for dem en mild hersker. De er sannelig dine skatter på jorden. Det påhviler derfor deg å beskytte dine skatter mot dem, som angriper dem og vil røve dem fra deg. Undersøk deres anliggender, og overbevis deg hvert år, ja, hver måned om deres tilstand, og vær ikke blant dem som er likegyldige overfor sine plikter.

Ha øye for Guds ufeilbare Vekt, lik en som står i Hans nærvær, vei i denne Vekt dine handlinger hver dag, hvert øyeblikk av ditt liv. Før deg selv til regnskap før du blir kalt til regnskap på den Dag, da ingen mann skal ha styrke til å stå av frykt for Gud, den Dag, da de likegyldiges hjerter skal skjelve.

Det påhviler enhver konge å være så gavmild som solen, som frembringer alle veseners vekst, og gir til alle hva de behøver, hvis gode ikke er av dem selv, men er forordnet av Ham, Som er den Mektigste, den Allmektige. Kongen skulle være så gavmild og rundhåndet i sin nåde som skyene, hvis gavmildhets strømmer regner ned over ethvert land, på befaling av Ham, Som er den opphøyede Forordner, den All-Vitende.

Vær forsiktig, og overgi ikke dine statsaffærer helt i en annens hender. Ingen kan utføre dine funksjoner bedre enn du selv. Således klargjør Vi for deg Våre visdomsord, og sender ned til deg det som kan gjøre deg i stand til å gå over fra undertrykkelsens venstre hånd til rettferdighetens høyre, og nærme deg til Hans gunsts strålende hav. Slik var den sti de konger som var før deg betrådte, de som handlet upartisk overfor sine undersåtter, som vandret på den usvikelige rettferdighets veier.

Du er Guds skygge på jorden. Bestreb deg derfor for å opptre på en slik måte som best anstår seg for en så fremskutt og opphøyet stilling. Hvis du avviker fra å følge de ting, som Vi har forordnet sendt ned til deg og lært deg, så vil du sikkert frasi deg denne store og uvurderlige ær. Vend da om, og hold deg helt til Gud, og rens ditt hjerte for verden og alle dens forfengeligheter, og tillat ingen fremmed kjærlighet å komme inn og ta bolig der. Ikke før du har renset ditt hjerte fra ethvert spor av en slik kjærlighet, kan strålene fra Guds lys spre sin glans over det, for Gud har ikke gitt mer enn ett hjerte til noen. Dette er visselig forordnet og nedtegnet i Hans eldgamle Bok. Og da det menneskelige hjerte er ett og udelt, som det ble formet av Gud, så sømmer det seg for deg å påse at dets hengivenhet også er én og udelt. Fest deg da med hele ditt hjertes tilbedelse til Hans kjærlighet, og trekk deg tilbake fra enhver annen kjærlighet enn Hans, så at Han må hjelpe deg til å senke deg ned i Hans enhets Hav, og gjøre deg istand til å bli en sann opprettholder av Hans enhet. Gud er mitt vitne. Min eneste hensikt med å åpenbare disse ord er å helliggjøre deg fra denne jords forgjengelige ting og hjelpe deg til å tre inn i den evigvarende herlighets rike, så at du, ved Guds tillatelse, må bli av dem som lever og hersker der... .

Jeg sverger ved Gud, O konge! Det er ikke Mitt ønske å inngi Min klage til deg over dem som forfølger Meg. Jeg bekjenner kun Min smerte og sorg for Gud, Som har skapt meg og dem, som kjenner vel til Min tilstand, og Som vokter over alle ting. Mitt ønske er å advare dem mot konsekvensene av deres handlinger, så at de muligens vil avstå fra å behandle andre som de har behandlet Meg, og bli av dem som merker seg Min advarsel.

De lidelser som Vi har gjennomgått, den nød som Vi lider, de forskjellige plager som omgir Oss, skal forsvinne, likeså skal de fornøyelser som de gleder seg ved, og den overdådighet som de nyter, forsvinne. Dette er sannheten som intet menneske på jorden kan motsi. De dager i hvilke Vi har vært tvunget til å bo i støvet, vil snart være forbi, så vel som de dager da de inntok ærens stilling. Gud skal visselig dømme med sannhet mellom Oss og dem, og Han er visselig den beste dommer.

Vi takker Gud for hva som enn er skjedd med Oss, og Vi holder tålmodig ut hva Han har forordnet i fortiden, og hva Han måtte forordne i fremtiden. Til Ham står all Min lit, og i Hans hender har Jeg overgitt Min Sak. Han vil i sannhet belønne alle dem som lider tålmodig, og har tillit til Ham. Hele skapningen og dens rike er Hans. Han opphøyer hvem Han vil og fornedrer hvem Han vil. Han skal ikke bli spurt om Sine handlinger. Han i sannhet er den Aller-Herligste, den Allmektige.

La ditt øre, O konge, lytte med oppmerksomhet til de ord som vi har henvendt til deg. Loa undertrykkeren avstå fra sitt tyranni, og fjern urettferdighetens utøvere blant dem som bekjenner din tro. Ved Guds rettferdighet! De lidelser som Vi har utholdt, er av en slik beskaffenhet, at hvis noen penn skulle gjengi dem, måtte de overveldes av kval. Ingen som virkelig tror på og søker å+ opprettholde Guds enhet, kan utholde å lytte til beretningene derom. Så store har våre lidelser vært at selv Våre fiender har felt tårer over Oss, så vel som enhver person med forståelse. Og alle disse prøvelser har Vi vært underkastet, til tross for at Vår handling var å vende Oss til deg, og å byde folket å gå inn under din skygge, for at du måtte bli det sterkeste vern for dem som tror og opprettholder Guds enhet.

Har Jeg, O konge, noensinne vært ulydig mot deg? Har Jeg til noen tid overtrått noen av dine lover? Kan noen av dine ministre som representerer deg i Irak, fremvise noe bevis for Min manglende lojalitet mot deg? Nei, ved Ham Som er alle verdeners Herre! Ikke for et eneste kort øyeblikk har Vi gjort opprør mot deg eller mot noen av dine ministre. Aldri, om Gud vil, skal Vi gjøre opprør mot deg, om Vi så blir utsatt for større forfølgelser enn dem Vi har lidt tidligere.

Ved dag og natt, aften og morgen, ber Vi til Gud for deg, at Han nådig må hjelpe deg til å lyde Ham og overholde Hans forordninger, og at Han må beskytte deg fra de ondes hærskarer. Gjør derfor som det behager deg, og behandle Oss som det synes deg rett, og som det anstår ditt herredømme. Glem ikke Guds lov i hva du enn foretar deg og ønsker å oppnå nu, eller i de dager som kommer. Si: Priset være Gud, alle verdeners Herre!

CXV
Åpenbaringens Penn, O Dhabíh, har i de fleste av de guddommelige åpenbarte Tavler, nedskrevet disse ord: Vi har advart alle Guds elskede og bedt dem vokte seg så Vår hellige kledning ikke måtte bli tilsmusset med ulovlige handlingers smuss, eller plettet med en foraktelig oppførsels støv. Vi har enn videre formant dem til å feste sine øyne på alt som er åpenbart i Våre Tavler. Hadde deres indre øre vært oppmerksomt på de Guddommelige råd som har skint frem fra den All-Barmhjertiges Penns Daggry, og lyttet til Hans røst, ville de fleste av jordens folk nu ha vært prydet med Hans ledelses ornament. Det som forut var forordnet, er imidlertid nu skjedd.

Atter engang åpenbarer den Gamle av Dagers Tunge her i dette Aller Største Fengsel, disse ord som er nedtegnet i denne snehvite Rulle: O dere, den ene sanne Guds elskede! Stig ut av deres onde og korrupte ønskers trange bolig, og stig inn i Guds rikes uendelige storhet, hvil på hellighetens og frigjørelsens enger, så at deres gjerningers vellukt må lede den hele menneskehet til Guds herlighets hav. Avhold deg fra å befatte deg med verdens saker, eller noe av det som hører den til, eller bli innviklet i dens tilsynelatende lederes virksomheter.

Den ene sanne Gud, opphøyet er Hans herlighet, har overgitt jordens regjering til kongene. Det er ingen tillatt å handle mot de vel overveiede synspunkter av dem som har autoritet. Det som Han har forbeholdt Seg Selv er menneske- hjertenes byer, og av disse er de som er elsket av Ham Som er den Suverene Sannhet i denne dag, som nøklene hertil. Gud gi at de alle som én må bli istand til å låse opp, ved det største Navns makt, disse byers porter. Dette er det som menes med å hjelpe den ene sanne Gudet tema hvortil Hans Penn, Som har forårsaket soloppgangens frembrudd, har henvist i alle Sine Bøker og Tavler.

Det påhviler likeledes disse Guds elskede å være overbærende mot alle sine medmennesker, å bli så helliget og løsrevet fra alle ting, og vise en slik oppriktighet og rett-skaffenhet, at alle jordens folk må anerkjenne dem som Guds tillitsmenn blant menneskene. Betenk til hvilke anselige høyder den Allmektiges påbud har steget, og hvor ynkverdig den bolig er som disse svake sjeler nu bebor. Velsignet er de som på visshetens vinger har fløyet inn i de himler, som din Herres, den All-Barmhjertiges Penn har spredt ut.

Betrakt, O Dhabíh, de verker som Gud, den Suverene Sannhet, har skapt. Si: Hvor stor, hvor overmåte stor er Hans makts styrke, som omringer alle verdener! Opphøyet , uendelig opphøyet er Hans uavhengighet over den hele skapnings rekkevidde! Lovpriset, lovpriset være Hans saktmodighet – en saktmodighet som har smeltet deres hjerter som er blitt brakt nær til Gud!

Ennskjønt plaget med utallige lidelser, som Vi har lidt i hendene på Våre fiender, har Vi allikevel for jordens herskere proklamert hva Gud har villet forkynne, for at alle nasjoner må erkjenne, at intet mål av lidelser kan formå å hindre den Gamle av Dagers Penn fra å oppnå sin hensikt. Hans Penn beveger seg ved Guds tillatelser, som omdanner de hensmuldrende og råtne ben. Med dette aller mektigste foretagende for øye, sømmer det seg dem som elsker Ham å omgjorde sin lender i anstrengelse og feste sine tanker på det som vil sikre Guds Saks seier, istedenfor å gjøre seg skyldig i onde og foraktelige gjerninger. Ville dere betrakte , om bare for en liten stund de synlige verker og handlinger fra Ham, Som er den Evige Sannhet, så ville dere falle ned på jorden og utbryte: O Du, Som er Herrers Herre! Jeg bevitner at Du er alle skapningers Herre, alle veseners Oppdrager, synlige og usynlige. Jeg bevitner at Din makt har omringet hele universet, og at jordens hærskarer aldri kan forferde Deg, heller ikke kan jordens hærskarer aldri kan forferde Deg, heller ikke kan jordens folk og nasjoner hindre Deg fra å utføre Ditt forsett. Jeg bekjenner at Du intet annet ønske har enn hele verdens gjenfødelse, og stadfestelsen av folkeslagenes enhet, og alles frelse som lever i denne.

Reflekter en stund, og tenk over hvordan disse Guds elskede må oppføre seg, og til hvilke høyder de må stige. Bønnfall til alle tider din Herre, Barmhjertighetens Gud, om å hjelpe dem til å gjøre hva Han vil, Han i sannhet er den Sterkeste, den Aller-Herligste, den All-Vitende.

Det fangenskap som er tildelt denne Forurettede, O Dhabíh, har aldri skadet Ham, og det kan heller aldri gjøre det, heller ikke kan tapet av Hans jordiske gods, Hans landsforvisning, selv ikke Hans Martyrium og ytre ydmykelser, tilføye Ham skade. Det som kan skade Ham, er de onde handlinger som Guds elskede utfører, og som de tilskriver Hm Som er den Suverene Sannhet. Dette er den lidelse Jeg opplever, og dette er Han Selv, Som har makt over alle ting, Mitt vitne til. Det som har gjort meg smertelig ondt, er de påstander som Bayánens folk hver dag fremsetter. Noen har proklamert deres troskap mot en av Mine Grener (Sønner), mens andre har fremstilt sine uavhengige påstander og handlet etter sine egne ønsker.

O Dhabíh! Storhetens Tunge sier: Ved Meg Selv Som taler sannheten! I denne aller mektigste Åpenbaring har alle tidligere Åpenbaringer nådd en høyeste og endelig oppfyllelse. Den som stiller krav på en Åpenbaring etter Ham, en slik mann er avgjort en løgnaktig bedrager. Vi bønnfaller Gud at Han nådig må hjelpe ham til å ta tilbake og avstå fra et slikt krav. Skulle han angre, vil Gud utvilsomt tilgi ham. Hvis han imidlertid fortsetter i sin villfarelse, vil Gud ganske visst sende en som vil behandle ham nådeløst. Han er visselig den Allmektige, den Sterkeste.

Betrakt hvordan Bayánens folk har feilet i å erkjenne at formålet med hva enn Min tidligere Manifestasjon og Min Skjønnhets Herold har åpenbart, har vært Min Åpenbaring og proklamasjonen av Min Sak. Aldri – og dette bevitner Han, Som er den Suverene Sannhet – ville Han hvis det ikke var for Meg, ha uttalt hva Han uttalte. Vær vitner til hvordan dette tåpelige folk har behandlet Hans Sak, Som er den Alt-Besittende, den Utilgjengelige, som et leketøy og et tidsfordriv! Deres hjerter uttenker hver dag noe nytt, og deres innbilninger leder dem til å oppsøke et nytt tilfluktssted. Hvis det de sier er sant, hvordan kan da din Herres Saks urokkelighet bli sikret? Betenk dette i ditt hjerte, og vær av dem som er standhaftige i sine forsett og tillitsfulle i sin tro. Så fast skulle din overbevisning være, at om hele menneskeheten skulle fremkomme med slike påstander, som ingen før har fremført, eller noens hjerne har uttenkt, så ville du fullstendig overse dem, ville kaste dem fra deg og vende ditt ansikt mot Ham, Som er Gjenstanden for alle verdeners tilbedelse.

Ved Min egen rettferdighet! Stor, ufattelig stor er denne Sak! Mektig, ufattelig mektig er denne Dag! I sannhet velsignet er det menneske, som er forsaket alt og festet sine øyne på Ham, Hvis ansikts lys har opplyst alle som er i himlene og alle som er på jorden.

Skarpt må ditt syn være, O Dhabíh, og som diamanten din sjel, dine føtter som kobber, hvis du ønsker å forbli uberørt av de selviske begjærs angrep, som hvisker i menneskenes bryst. Dette er det faste påbud, som det Største Navns Penn ved hjelp av den eldgamle Konges Vilje er blitt beveget til å åpenbare. Hold fast på det som din øyensten, og vær av de takknemlige. Bestreb deg dag og natt for å tjene Hans Sak, Som er den evige Sannhet, og løsriv deg fra alt unntagen Ham. Ved Meg Selv! Alt hva du ser i denne Dag, skal forgå. Overmåte opphøyet vil din stilling bli, hvis du forblir standhaftig i din Herres Sak. Mot Ham er dine travle bevegelser rettet, og i Ham er ditt endelige hvilested.

CXVI
O kristenhetens konger! Hørte dere ikke Jesus, Guds Ånd, si: “Jeg går bort, og kommer atter til dere!” Hvorfor feilet dere da Han atter kom til dere i himmelens skyer i å nærme dere ham, så at dere kunne se Hans ansikt og regnes blant dem som har nådd Hans Nærvær? Et annet sted sier Han: “Når Han, Sannhetens Ånd, kommer, vil Han lede dere til all Sannhet.” Og dog, se, da Han så brakte dere Sannheten, nektet dere å vende deres åsyn mot Ham, og fortsatte å beskjeftige dere med deres tidsfordriv og lyster. Dere bød Ham ikke velkommen, heller ikke søkte dere Hans Nærvær, så dere kunne høre Guds vers fra Hans egen munn, og ta del i den Allmektiges, den Aller-Herligstes, den All-Vises mangfoldige visdom. Dere har på grunn av deres forsømmelse forhindret Guds åndedrett fra å vifte over dere, og har derved tilbakeholdt dets vellukts sødme fra deres sjeler. Dere fortsetter frydefullt å flakke om i deres korrupte begjærligheters dal. Dere selv og alt hva dere eier skal forsvinne. Dere ska ganske visst vende tilbake til Gud, og skal kalles til regnskap for deres handlinger i nærvær av Ham, Som skal samle den hele skapning... .

Tyve år er gått, O konge, og i denne tid har Vi hver dag smakt smerte av en ny lidelse. Ingen som har vært før Oss har utholdt de ting Vi har utholdt. Måtte dere forstå dette! De som reiste seg imot Oss, har drept Oss, har utgytt Vårt blod, har plyndret Vår eiendom og angrepet Vår ære. Ennskjønt dere kjente til de fleste av Våre lidelser, har dere allikevel forsømt å stanse angripernes hånd. For er det ikke deres klare plikt å stanse undertrykkerens tyranni, å behandle deres undersåtter med rettferdighet, slik at deres høye rettferdighetssans kunne bli demonstrert for menneskeheten?

Gud har betrodd i deres hender folkets regjerings tømmer, for at dere skulle herske i rettferd over dem, beskytte de nedtråttes rettigheter og straffe lovbryterne, hvis dere forsømmer de plikter som er foreskrevet dere av Gud i Hans Bok, vil deres navn bli talt blant dem som er urettferdige i Hans syn. I sannhet, alvorlig vil deres feiltagelse bli. Klynger dere dere til det som deres innbilninger har skapt og kaster bak deres rygg Guds, den Mest Opphøyedes, den Utilnærmeliges, den Alt-Betvingendes, den Allmektiges bud? Kast fra dere de ting dere besitter, og overhold det som Gud har befalt dere å overholde. Søk Guds nåde, for den som søker den, har betrått Hans rette Sti.

Bemerk den tilstand Vi er i, og betrakt de lidelser og ulykker Vi er plaget av. Forsøm Oss ikke, enn ikke et øyeblikk, og døm mellom Oss og Våre fiender med upartiskhet. Dette vil sannelig bli til deres åpenbare fordel.

Slik beretter Vi for dere Vår historie, og gjengir for dere de ting som er hendt Oss, for at dere kunne fjerne Våre ulykker og lette Våre byrder. La den som vil, befri Oss fra Våre plager; og hva ham angår, som ikke vil, så er Min Herre sannelig den beste hjelper.

Advar og gjør folket kjent med de ting som Vi har sendt ned til deg, O tjener, og la ikke noen frykt forferde deg, og vær du ikke blant dem som vakler. Den dag nærmer seg da Gud vil ha opphøyet Sin Sak og forherliget Sitt vitnesbyrd for øynene av alle dem som er i himlene og alle som er på jorden. Stol på Din Herre under alle forhold, fest ditt blikk på Ham og vend deg bort fra enhver som motsier Hans sannhet. La Herren, din Gud, bli din mest tilfredsstillende hjelper og støtte. Vi har Selv forpliktet Oss til å sikre Din triumf på jorden o gå opphøye Vår Sak over alle mennesker, selv om ingen konge blir funnet, som vil vende sitt ansikt mot Deg.

CXVII
Det største Vesen har, det Han ønsker å åpenbare det som befordrer fred og ro for verden og fremskritt blant folkene, skrevet: Den tid må komme da den tvingende nødvendighet av å holde en stor, alt-favnende sammenkomst av mennesker, vil bli universelt forstått. Jordens herskere og konger må nødvendigvis være tilstede, og idetde tar del i forhandlingene, må de søke å finne måter og midler til grunnleggelsen av verdens Store Fred blant menneskene. En slik fred krever at stormaktene skal være helt enige innbyrdes, for at der kan bli ro blant jordens folk. Skulle en konge reise seg og gripe til våpen mot en annen, må de andre reise seg og i forening for å hindre ham i det. Hvis dette blir gjort, vil verdens nasjoner ikke lenger behøve noen vepnet styrke, unntaken for det formål å bevare sikkerheten i sine riker, og for å opprettholde indre orden innenfor sine områder. Dette vil sikre fred og tilfredshet for ethvert folk, regjering og nasjon. Vi våger å håpe at jordens konger og herskere, som er et speilbilde av Guds nådige og allmektige navn, må nå frem til denne stilling, og verne menneskeheten fra tyranniets angrep.

. . . Den Dag nærmer seg da alle folk i verden har antatt et universelt språk og en felles skrift. Til hvilken by et menneske enn måtte reise, vil det være som å komme til sitt eget hjem når dette er oppnådd. Disse ting er av en tvingende og absolutt nødvendighet og viktighet. Det påhviler dessuten ethvert menneske med innsikt og forstand å bestrebe seg for å overføre det til virkelighet og handling som er blitt skrevet . . . Den er i sannhet et menneske, som i dag stiller seg til tjeneste for hele menneskeheten. Det Store Vesen sier: Velsignet og lykkelig er den som reiser seg for å fremme jordens folks og slekters beste interesser. Et annet sted har Han forkynt: Det tilkommer ikke ham å rose seg som elsker sitt eget land, men heller ham som elsker hele verden. Jorden er bare ett land og menneskeheten dets innbyggere.

CXVIII
Legg ikke deres Gudsfrykt tilside, O konger på jorden, og vokt dere at dere ikke overskrider de grenser som den Allmektige har fastsatt. Overhold de påbud som er pålagt dere i Hans Bok, og vær varsomme så dere ikke overskrider deres grenser. Vær årvåkne, så dere ikke behandler noen med urettferdighet, selv ikke så meget som frøet av et sennepskorn. Betre rettferdighetens sti, for denne, i sannhet, er den rette sti.

Utjevn deres uoverensstemmelser, og reduser deres krigsmakt, for at det må bli lettelser i deres utgifter, slik at deres sinn og hjerter kan få ro. La de uenigheter som atskiller dere, leges, så vil dere ikke lenger ha bruk for noen krigsmakt unntaken hva beskytteren av deres byer og områder krever. Frykt Gud, og vokt dere, for å overskride måteholdets grenser og for å bli regnet blant de ødsle.

Vi erfarer at dere utvider deres utlegg for hvert år, og legger disse byrder på deres undersotter. Dette er sannelig mer enn de kan bære, og er en stor urettferdighet. Døm rettferdig blant menneskene, og vær symbolet på rettferd blant dem. Dette er, hvis dere dømmer rett, det som anstår seg for dere og sømmer seg for deres stilling.

Vokt dere for å handle urettferdig mot noen som henvender seg til dere, og trer inn under deres skygge. Gå i frykt for Gud, og vær av dem som fører et gudfryktig liv. Stol ikke på deres makt, deres arméer og deres skatter. Sett hele deres fortrøstning og tillit til Gud, Som har skapt dere, og søk Hans hjelp i alle deres affærer. Hjelp kommer fra Ham alene. Han bistår hvem Han vil ved himlenes og jordens hærskarer.

Vit, at de fattige er betrodd i deres varetekt av Gud. Vær varsomme så at dere ikke forråder hva Han har betrodd dere at dere ikke behandler dem med urettferdighet, at dere ikke vandrer på overtredernes veier. Dere vil ganske visst bli kalt til ansvar for Hans betrodde på den dag da Rettferdighetens Vektskål blir stillet opp, den dag da enhver skal motta sin lønn, da alle menneskers gjerninger, enten de er rike eller fattige, skal veies.

Hvis dere ikke gir akt på de råd som Vi i et uforlignelig og utvetydig språk har åpenbart på denne Tavle, vil den Guddommelige straff forfølge dere fra alle sider, og Hans rettferdige kjennelse bli avsagt mot dere. På den dag skal dere ikke ha noen makt til å motstå Ham, og dere skal erkjenne deres egen maktesløshet. Ha barmhjertighet med dere selv og med dem som er under dere. Døm mellom dem etter de påbud som er foreskrevet av Gud i Hans helligste og opphøyede Tavle, en Tavle hvorpå Han har overgitt til enhver ting dets bestemte mål, i hvilken Han med tydelighet har gitt en forklaring på alle ting, og som i seg selv er en påminnelse for dem som tror på Ham.

Undersøk Vår Sak, gjør forespørsler angående de ting som er hendt Oss, og døm så rettferdig mellom Oss og Våre fiender, og vær av dem som handler upartisk overfor sin neste. Hvis dere ikke stanser undertrykkerens hånd, hvis dere feiler i å ta vare på de nedtråttes rettigheter, hvilken rett har dere da til å fremheve dere selv? Hva er det da dere med rette kan skryte av? Er det deres mat og drikke der skryter av, eller de rikdommer dere har lagt til side i deres skattkammere, eller de forskjelligartede ornamenters kostende hvormed dere pryder dere? Hvis sann herlighet skulle bestå i det å besitte slike forgjengelige ting, da må den jord som dere betrer, skryte og fremheve seg selv fremfor dere, fordi den forsyner dere med og gir dere nettopp disse ting, ved den Allmektiges forordning. I dens jordbunn ligger skjult, etter Guds bestemmelse, alt det som dere besitter. Fra den, som et tegn på Hans bestemmelse, alt det som dere besitter. Fra den, som et tegn på Hans barmhjertighet, utvinner dere deres rikdommer. Besku da deres stilling og de ting som dere er stolte av! Måtte dere bare forstå dette!

Nei, ved Ham Som holder i Sin hånd den hele skapnings kongerike! Intet sted har deres sanne og evigvarende herlighet sitt sete unntatt i deres faste tilslutning til Guds forordninger, deres helhjertede overholdelse av Hans lover, deres beslutning om å påse at de ikke blir upåaktet, og ved å følge den rette kurs med standhaftighet.

CXIX
O dere jordens herskere! Hvorfor har dere overskygget solens stråleglans, og brakt den til å opphøre å skinne? Lytt til de råd som den Høyestes Penn gir dere, for at både dere og de fattige lykkeligvis må nå frem til ro og fred. Vi bønnfaller Gud om å hjelpe jordens konger til å etablere fred på jord. Han gjør i sannhet hva Han vil. 

O jordens konger! Vi ser at dere hvert år forøker deres utgifter, og byrdene derav legger dere på deres undersåtter. Dette er sannelig helt og holdent urettferdig. Frykt for denne Forurettedes sukk og tårer, og legg ikke overveldende byrder på deres folk. Røv ikke fra dem for å bygge palasser for dere selv; nei, velg heller for dem det som dere ville velge for dere selv. Således utfolder Vi for deres øyne det som vil gavne dere, om dere bare fattet dette. Deres folk er deres skatter. Vokt dere så at deres regjering ikke bryter Guds forordninger, slik at dere overgir deres betrodde skatter i røveres hender. Ved dem hersker dere, ved deres midler eksisterer dere, ved deres hjelp seirer dere. Og dog med hvilken forakt ser dere på dem! Hvor forunderlig, hvor særdeles forunderlig!

Nu da dere har avslått den Største Fred, hold da fast ved denne Mindre Fred, for at dere kanskje i noen grad måtte forbedre deres stilling og også deres som er avhengige av dere.

O jordens herskere! Forlik dere, så at dere ikke mere må behøve noen krigsmakt, uten for å trygge deres områder og herredømmer. Vokt dere, så at dere ikke overser den All- Vitendes, den Trofastes råd.

Vær forenet, O jordens konger, for derigjennom vil disharmoniens storm bli stilnet blant dere, og deres folk vil finne hvile, om dere er av dem som forstår. Skulle en av dere ta opp våpen mot en annen, reis dere da alle imot ham, for dette er intet annet enn åpenbar rettferdighet.

CXX
O dere folkets utvalgte representanter i alle land! Rådslå sammen, og la deres formål bli kun det som gavner menneskeheten og det som forbedrer dens tilstand, hvis dere er av dem som gransker nøye. Betrakt verden som det menneskelige legeme, som skjønt det ved sin skapelse var helt og fullkomment, av forskjellige årsaker har vært angrepet av alvorlige forstyrrelser og sykdommer. Ikke en dag oppnådde det ro, nei, dets sykdom ble mer og mer alvorlig, ettersom det ble behandlet av uvitende leger, som ga sine personlige ønsker fullt herredømme og derved har feilet stort. Og hvis, til en annen tid, under en dyktig leges omsorg, et lem på dette legeme ble helbredet, så forble det øvrige plaget som før. Slik underviser den All-Vitende, den All-Vise dere.

I dag kan Vi se det i hendene på herskere så drukne av hovmod, at de ikke klart formår å oppdage det som ville være til deres eget beste, langt mindre erkjenne en Åpenbaring så forvirrende og utfordrende som denne. Og hver gang en av dem har bestrebet seg for å forbedre dets tilstand, har hans motiv vært hans egen fortjeneste, enten han bekjente det eller ikke, og dette motivs uverdighet har begrenset hans makt til å helbrede eller kurere det.

Det som Herren har forordnet som det mest suverene helbredelsesmiddel og det mektigste redskap for hele verdens helbredelse, er foreningen av alle folkeslag om én universell sak, én felles Tro. Dette kan på ingen måte oppnås uten gjennom en dyktig, en allmektig og en inspirert Leges kraft. Dette er sannelig sannheten, og alt annet er den rene villfarelse.

CXXI
O dere som misunner Meg og søker å skade Meg! Deres vredes raseri mot Meg fordømmer dere. Se, Herlighetens Dag- Stjerne er steget opp over horisonten av Min Åpenbaring, og har med sine stråler omringet hele menneskeheten, og dog betrakt hvordan dere har lukket dere ute fra dens strålende herlighet og er sunket ned i den ytterste likegyldighet. Ha medlidenhet med dere selv, og motsi ikke Hans påstand, hvis sannhet dere allerede må ha erkjent, og vær ikke blant overtrederne.

Ved den ene sanne Guds rettferdighet! Hvis dere forkaster denne Åpenbaring, vil alle jordens nasjoner le dere ut og spotte dere, for det er dere som har frembrakt, for deres øyne og med det formål å forsvare sannheten av deres sak, vitnesbyrd om Gud, den Suverene Beskytter, den Sterkeste, den Aller-Herligste, den All-Vitende. Og dog, ikke før var Hans følgende Åpenbaring, ikledd den altbetvingende makts herlighet, sendt ned til dere, før enn dere kastet den bak deres rygg. O dere som telles blant de likeglade!

Hva! Tror dere i deres hjerter, at dere besitter makt til å utslukke solens strålende lys eller formørke dens glans? Nei, ved Mitt liv! Dere kan aldri og vil aldri kunne oppnå deres hensikt, om dere så kaller til hjelp alt som er i himlene og alt som er på jorden. Gå i Gudsfrykt og la ikke deres arbeide bli forgjeves. Vend deres øre til Hans ord, og vær ikke blant dem som er lukket ute fra Ham som ved et slør. Si: Gud er mitt vitne! Jeg har ikke ønsket noe som helst for Meg Selv, hva Jeg har ønsket, er Guds seier, og Hans Saks triumf. Han er Selv et tilstrekkelig vitnesbyrd mellom dere og Meg. Om dere kunne rense deres øyne, så ville dere klart kunne skjelne hvordan Mine gjerninger bevitner sannheten av Mine ord, hvordan Mine ord leder til Mine gjerninger.

Forblindet er deres øyne! Oppfattet dere ikke Guds makt og Hans herredømmes storhet? Beskuet dere ikke Hans majestet og herlighet? Ve dere, dere forsamling av ondskapsfulle og misunnelige! Lytt til Min tale, og nøl ikke, enn ikke et øyeblikk. Det befaler Han dere Som er den Aller-Barmhjertigstes Skjønnhet, for at dere kanskje måtte kunne løsrive dere fra de ting dere eier, og bestige de høyder hvorfra dere kan oppdage hele skapningen hvilende under Hans Åpenbarings skygge. Si: Dr er intet tilfluktssted for dere, intet fristed hvortil dere kan fly, ingen som kan forsvare eller beskytte dere på denne Dag mot Guds vredes gru, og fra Hans veldige makt, uten og førenn dere søker Hans Åpenbarings skygge. Dette er sannelig Hans Åpenbaring, som er blitt stadfestet for dere i denne Ynglings person. Forherliget derfor være Gud for en så strålende, så kostelig, så vidunderlig visjon.

Løsriv dere fra alle ting unntagen Meg, og ved deres åsyn mot Mitt Åsyn, for bedre er dette enn alt hva dere eier, Guds Tunge bevitner sannheten av Mine Ord, ved Mitt eget ord som taler sannheten, og omslutter og forstår alle ting. Si: Mener dere at deres tilslutning til Hans Sak kan gavne Ham, eller at deres motstand mot Hans sannhet kan påføre Ham noe tap? Nei, ved Meg Selv, den Altbetvingende, den Utilgjengelige, den Aller-Høyeste! Riv i stykker navnenes slør og kløv deres kongeriker. Ved Min Skjønnhet! Han, Som er alle navns Hersker, Han på Hvis befaling hvert eneste navn, fra den begynnelse som ingen begynnelse har, er blitt skapt, Han Som skal fortsette å skape dem som det behager Ham, er kommet. Han i sannhet er den Aller-Sterkeste, den All- Vise.

Vokt dere, så dere ikke avkler dere den Guddommelige ledelses kledning. Drikk av hjertens lyst av det Beger, som Himmelens ynglinger har løftet over deres hoder. Således byr Han dere, Som har mere barmhjertighet med dere enn dere har med dere selv, Han Som ikke ber om noen gjengjeldelse eller takk fra dere. Hans belønning er fra Ham Som ved sannhetens makt, har sendt Ham ned til dere, og utvalgt Ham, og utropt Ham som Sitt Eget Vitnesbyrd til den hele skapning. Han er det, Som har gitt Ham makt til å manifestere alle Hans tegn. Betrakt Ham enda en gang så at dere må kunne oppdage de ting som den Gamle av Dagers Tunge har kalt dere til, for at dere kanskje må bli blant dem som har oppfattet sannheten. Hørte dere noensinne deres forfedre berette, eller de generasjoner som gikk forut for dem, like til den første Adam, at noen som kom i åpenbaringens skyer og iført et åpenbart opphøyet herredømme, som på sin høyre side har Guds Kongerike og på sin venstre Hans evige Herredømmes makt og herlighet, en som er fulgt av Guds, den Allmektiges, den Alt-Betvingendes, den Sterkestes hærskarer, og som ustanselig utsender vers, hvis store betydning de lærdeste og viseste ånder blant menn er ute av stand til å fatte, at en slik mann skulle være overbringeren av et budskap, som ikke var fra Gud? vis en klar dømmekraft og tal så sannheten, den rene sannhet, hvis dere ønsker å bli ansett som ærlige og høysinnede.

Si: De vers som Vi har åpenbart er like tallrike som de, som i den forutgående Åpenbaring, ble sendt ned til Bab. La ham som betviler de ord som Guds Ånd har talt, søke Vårt Nærværs forgård og lytte til Våre Guddommelig åpenbarte vers, og være et øyenvitne til Vår påstands klare bevis.

Si: Ved den Allmektiges rettferdighet! Guds gunstbevisningers mål er blitt fylt, Hans ord er blitt fullkommengjort, Hans åsyns lys er blitt åpenbart, Hans herredømme har omfattet den hele skapning. Hans åpenbarings herlighet er blitt stadfestet, og Hans nådegaver har regnet ned over menneskeheten.