Hjelp

Hjelp

Korte bønner til hjelp

 

La ham, med hensyn til sine anliggender, gjenta nitten ganger:

Du ser, o min Gud, at jeg er løst fra alt uten deg og klynger meg til deg. Led meg i alle mine anliggender til det som gavner meg til ære for din Sak og dine elskedes høye stade.

La ham så tenke over saken og foreta seg hva som enn kommer ham i tankene.

—Bahá’'u’'lláh

 

 

Når skremmende naturfenomener inntreffer, kom i hu deres Herres velde og majestet, han som hører og ser alt, og si:

Herredømmet er Guds, Herren over det sette og det usette, skaperverkets Herre.

—Bahá’'u’'lláh

 

 

Min Gud, min tilbedte,
min Konge, min lengsel! Hvilke ord kan uttrykke min takk til deg? Jeg var likegyldig, du vekket meg. Jeg hadde vendt meg bort fra deg, du hjalp meg nådigst til å vende meg mot deg. Jeg var som en død, du gjenoppvekket meg med livets vann. Jeg var visnet, du gav meg nytt liv ved dine ords himmelske elv som har strømmet frem fra den overmåte barmhjertiges Penn.
O guddommelige forsyn! Alt som er til er unnfanget ved din nåde; berøv det ikke din gavmildhets vann, og hold det heller ikke tilbake fra din miskunnhets osean. Jeg bønnfaller deg om å hjelpe og støtte meg til alle tider og under alle forhold, og søker din urgamle gunst fra din nådes himmel. Du er i sannhet gavmildhetens Herre og herskeren over evighetens rike.

—Bahá’'u’'lláh

 

 

O du hvis åsyn er gjenstand for min tilbedelse,
hvis Skjønnhet er min helligdom, hvis bolig er mitt mål, hvis lovprisning er mitt håp, hvis forsyn er min ledsager, hvis kjærlighet er årsaken til min eksistens, hvis omtale er min trøst, hvis nærhet er min attrå, hvis nærvær er mitt kjæreste ønske og min sterkeste lengsel, jeg bønnfaller deg om ikke å holde tilbake fra meg de ting du forordnet for de utvalgte blant dine tjenere. Skjenk meg derfor det som er godt i denne verden og i den neste.
Du, i sannhet, er alle menneskers Konge. Der er ingen annen Gud enn deg, den evig tilgivende, den mest gavmilde.

—Bahá’'u’'lláh

 

 

Jeg bønnfaller deg
ved lysglansen fra ditt herlige åsyn, ved din urgamle storhets velde og ved ditt altoverskyggende herredømmes kraft, om å forordne for oss i denne stund ethvert mål av det som er godt og tilbørlig og om å bestemme for oss enhver andel av din nådes utgytelser. For det å skjenke gaver volder deg ikke tap, heller ikke minsker utdeling av gunstbevisninger din rikdom.
Forherliget er du, o Herre! I sannhet er jeg fattig mens du visselig er rik; i sannhet er jeg ringe mens du visselig er mektig; i sannhet er jeg maktesløs mens du visselig er sterk; i sannhet er jeg fornedret mens du visselig er den mest opphøyede; i sannhet lever jeg i trengsel mens du visselig er maktens Herre.

—Báb

 

 

Herre! Ynkverdige er vi
–forunn oss din gunst; fattige – skjenk oss en andel av din rikdoms osean; trengende – still oss tilfreds; fornedret – forlen oss med din herlighet. Fuglene i luften og dyrene på marken mottar sin føde fra deg hver dag, og alle vesener har del i din omsorg og miskunn.
Berøv ikke denne svekling din underfulle nåde, og forunn ved din velde denne hjelpeløse sjel din gavmildhet.
Gi oss vårt daglige brød, og skjenk din vekst i livets fornødenheter, så at vi kan bli avhengige av ingen annen enn deg, kan ha samfunn med deg alene, kan vandre på dine veier og utsi dine mysterier. Du er den allmektige og den kjærlige og hele menneskehetens forsørger.

— 'Abdu'’l-Bahá

 

 

Ta ikke bort, o Herre,
det festsmykkede taffel som er blitt dekket i ditt navn, og slukk ikke den brennende flamme som er blitt tent av din uutslukkelige ild. Hold ikke tilbake strømmen av ditt levende vann som nynner din herlighets og din ihukommelses melodi, og avhold ikke dine tjenere fra angen av din liflige vellukt som utsender din kjærlighets duft.
Herre! Vend dine helliges smertelige bekymringer til lise, deres gjenvordigheter til velvære, deres fornedrelse til heder, deres sorg til salig fryd, o du som i ditt grep holder hele menneskehetens tøyler!
Du er sannelig den ene, den eneste, den mektige, den allvitende, den allvise.

'Abdu’'l-Bahá