Meditasjon

Evnen til å meditere er et særlig kjennetegn ved det menneskelige vesen. Faktisk ville menneskelig fremgang – åndelig, materielt eller sosialt – være umulig uten refleksjon og ettertanke. Bahá’u’lláh uttaler: “O Bahás folk! Kilden til håndverk, vitenskap og kunst er refleksjonsevnen.”

Bahá’í-skriftene foreskriver ikke noen fast fremgangsmåte for meditasjon. Men det er imidlertid klart at hvilken form det enn har, innebærer det fokusert refleksjon. Gjennom meditasjon er individet i stand til å vinne ny og verdifull innsikt i abstrakte og praktiske ting. Men å legge altfor mye vekt på enhver tanke som dukker opp i sinnet i løpet av denne prosessen kan være mot sin hensikt. Noen tanker kan være til liten eller ingen nytte; de er “som bølger som beveger seg på havet uten resultat. Men hvis meditasjonsevnen bades i det indre lys og kjennetegnes av guddommelige egenskaper, vil resultatene bli bekreftet.”

“Fremsi Guds vers hver morgen og aften” er et råd fra Bahá’u’lláh av grunnleggende betydning for bahá’í-livets mønster. Likevel formaner han oss til ikke å være stolte over omfanget av de hellige skrifter som vi kanskje leser, og sier at “bedre er det om et menneske leser ett eneste vers med fryd og utstråling enn om det sløvt skulle lese alle de hellige bøker fra Gud”. I samme avsnitt advarer han mot å lese hellige vers på en måte som kan føre til at man blir trett: “På deres sjeler skal dere ikke legge det som vil trette og tynge dem, men heller det som vil lette og oppløfte dem, slik at de kan sveve på de guddommelige versenes vinger opp mot demringsstedet for hans åpenbare tegn; dette vil føre dere nærmere Gud, forstod dere det bare.”

Den daglige praksis med å lese fra de hellige skrifter gir oss en naturlig anledning til å meditere over dyptgripende begreper og til å gjennomtenke hvordan de kan bli anvendt i vårt eget liv og for vår personlighet, og dessuten for bestrebelser for å bidra til samfunnets fremgang. Slik meditasjon er en hjelp til å gi akt på Bahá’u’lláhs råd om å “la hver morgen bli bedre enn sin aften og hver morgendag rikere enn sin gårsdag.”