Martha L. Root

Martha L. Root ble født 10. aug. 1872 i Richwood, Ohio. Hennes familie flyttet senere til Cambridge Springs, Pennsylvania, som Martha betraktet som sitt hjem. Hun tok eksamen fra Oberlin og deltok ved universitetet i Chicago. Hun jobbet som lærerinne og senere som journalist. En dag da hun møtte en baháí på en restaurant i Pittsburgh, fikk hun høre baháí budskapet. Takket være sine kontakter i avisene klarte hun å arrangere et møte med Abdu'l-Baha i 1912, der 400 personer deltok.

Etter at Abdu'l-Baha i 1919 hadde bedt de amerikanske bahá'íene å pionere til andre land for å spre troen, startet Martha sine reiser som ambassadør for "Menneskehetens Enhet". På skipet til Sør-Amerika kalte hun sammen passasjererne og fortalte om hensikten med sin reise. Senere gjorde hun reiser til Afrika, Asia, Australia og Europa. Det eneste land hun ikke besøkte var Russland. Hennes stemme ble hørt på radiostasjoner fra Kapstaden til Oslo. Avisartikler og nyheter ble bl.a. publisert i Beograd, Aten, Stockholm, Reykjavik, Antwerpen og Adrianopel. I Iran forsket hun på livet til Tahirih, en heroisk kvinne pioner og martyr på Babs tid.

Martha reiste ofte alene, vanligvis i tredje klasse, og finansierte sine reiser med det hun skrev, for hun var en fremstående journalist. I juni 1927 reiste hun til Oslo, der hun holdt foredrag om "Esperanto og Bahá'u'lláhs fredsplan" som ble publisert i aviser i 50 byer og som ble kringkastet på radio til hele Europa. Etter dette reiste hun til Uddevalla i Sverige, der hun traff Louise M. Ericson og to andre baháíer. Den 3. juli 1927 deltok Martha i den årlige fredskonferansen på Voss i Norge. Deretter dro hun til Bergen, der hun hadde et intervju i Bergen radio og hadde artikler i avisene. Hun forlot Bergen den 8. juli 1927. Under sine besøk i Sverige fikk hun kontakt med H. Thilander en person som var blind og handikappet, men som oversatte mye baháí litteratur til blindespråket Braille.

19. desember 1934 ankom hun Oslo for å hjelpe Johanna Shubart å publisere "Bahá'u'lláh og den nye tid" på norsk. Hun skulle også levere baháí bøker til den svenske kongen, men innen en uke ble hun så syk at hun ikke klarte dette. Hun lå til sengs hjemme hos Johanna Schubart i Oslo. Da fikk hun besøk av sir Barbe Baker. Martha ba ham å levere boka "Bahá'u'lláh og den nye tid" samt en hilsen fra Shoghi Effendi til den svenske kongen. Dette gjorde sir Baker og han ble senere baháí. I april 1935 var Martha så frisk at hun kunne gjenoppta sitt arbeid med å spre informasjon om bahá'í-troen. 9. mai 1935 hadde hun audiens hos kong Haakon. Martha var meget imponert over kongens humanistiske repons og hans observans.

I 1935 besøkte hun Stockholm der hun ble syk, men dette kunne ikke stoppe hennes hengivne arbeid for baháí troens fremgang. 7. juli 1935 reiste Martha fra Danmark til Island.

I 1937 reiste hun med båt fra San Fransisco via Honolulu til Japan. Med kapteinens samarbeid holdt hun foredrag på båten i en time og brukte så en time på å besvare spørsmål. Hun ankom Tokyo den 3. juni og hadde glimrende undervisningsaktiviteter i løpet av en måned. Hun reiste så videre til Shanghai, i de skjebnefulle julidagene da japanerne bombet Shanghai. Hun unnslapp skytingen sammen med andre amerikanere til Manila i Filipinene, som da ble rammet av jordskjelv. Etter fire måneders intens undervisning reiste hun med en liten orientalsk dampbåt til Bombay, via Sri Lanka. Martha var i India og Pakistan i 15 måneder og underviste hele tiden. I Karachi skrev hun ferdig boken Tahirih, den rene, trykket den og sendte den til kontakter i hele verden. Den 29. desember 1938 forlot hun India for å dra til Australia med dampskipet Straithard. Etter å ha besøkt Australia og New Zeeland skulle hun reise hjem til USA våren 1939. På båten ble hun syk og måtte forlate båten i Honolulu, der hun døde 28. september 1939.

Shoghi Effende sendte følgende telegram til det nasjonale åndelig råd:

"Marthas utallelige beundrere i baháí verden sørger med meg pga. at hennes heroiske jordiske liv nå er avsluttet. Hærskarene i det høye sikrer hennes opphøyethet til sin rettmessige posisjon blandt fremstående baháíer. Nåværende generasjon av medtroende anerkjenner henne som den første, fineste frukten i den formative tidsaldern for Bahá'u'lláhs tro. Oppfordrer til minnehøytidligheter i bahá'í templet til ære for en vars handlinger har opplyst det amerikanske bahá'í samfunnet."

Kilde:

• Bahá'í World 1925-54