En av Sveriges i dobbel forstand eldste bahá'í, Edvard Olsson, døde den 4. mars 1976 i Torsby. Begravelsen skjedde den 13. mars fra Siris kapell i nærvær av mange bahá'íer.

Edvard Olsson ble født i Bada gård ved Nordre Frykensjøene i Värmland den 10. oktober 1885. Edvard har fortalt at mulighetene til arbeid var små unde hans ungdomstid og 1910, 25 år gammel, emigrerte han til USA for å etablere et hjem for seg og sin forlovede, Elena. I USA ble Edvard også stilt overfor vanskeligheter, bl.a. med myndighetene, som ville at han skulle gjøre militærtjeneste. Hans argument i domstolen, med sitat fra Bibelen, gjorde imidlertid så stort inntrykk at han tross alt fikk sine statsborgerpapirer i USA. I Amerika lå han dødssyk i lungebetennelse, når han opplevde bahá'í budskapet i et syn, året før han fikk høre om bahá'í. Allerede da hadde han en visjon om en dypere lære levende i seg, men først i januar 1919 kunne han rope ut: "Dette er den lære jeg har lett etter !". Peter Mause fra Philsburg, en liten gruveby i sørvest Montana, hadde da vist ham Bahá'í skrifter. Edvard erklærte seg umiddelbart som bahá'í.

Peter Mause skrev til Abdu'l-Baha og fortalte blandt annet om Edvard Olsson. Abdu'l-Baha svarte meget vakkert om Edvard Olsson. Peter Mause holdt siden kontakt med sin kjære bahá'í broder Edvard også etter at han vendte hjem til Sverige. August Rudd og Edvard Olsson holdt kontakt med hverandre. August Rudd kom med Abdu'l-Bahas støtte til Värmland sommeren 1920 og Edvard kom to år senere. På grunn av de dårlige tidene i Sverige vendte Edvard tilbake til USA noen år senere. Edvard underviste mye, reiste mye og opplevde mange vanskeligheter. Han arbeidet som tømmerhogger, bonde, sagbruksarbeider, og snekker. Så snart han nådde pensjonsalderen kunne han tilfredstille sitt ønske om å flytte hjem til Bada som pioneer. Han skaffet seg et hjem og begynte å undervise om bahá'í, holdt møter, besøkte aviser i Sunne og Karlstad og fikk publisert mange artikler.

I 50-årene begynte det å gå rykter om at det i Värmland fantes en merkelig mann, som med kraft fortalte om en ny relgion og som også levde etter de prinsipper som han fortalte om. Det var Edvard Olsson, som vendt hjem til Sverige og kjøpte seg en liten gård i Badabruk i Värmland.

Derifra gjorde han sine undervisningsreiser av og til med bil, av og til til fots og under senere år oftest med moped. Jeg glemmer aldri et årsmøte i begynnelsen av 60-årene, der Edvard deltok, og man snakket om hvor vanskelig det var for bahá'íene å delta i forskjellige undervisningsaktiviteter. Det var så mye som var til hinder, så mye annet å gjøre.... Da reiste Edvard seg og fortalte om hvordan han uavbrudt underviste om troen og hvordan han på sin moped reiste rundt i Finnskogen og med kjærlighet og kraft gjorde menneskene delaktige i den "bahá'íske læren". Edvard var da nesten 80 år ! Da skammet seg alle.

For sirka 15 år siden gjorde Edvard en pilgrimsreise til Haifa, en opplevelse, som han satte høyest av alt han vært med på i sitt lange liv. Edvards "idol" var Abdu'l-Baha og han prøvde i hele sitt liv så langt som mulig å leve opp til dette høye ideal. Under sine år i USA traff Edvard en, for å bruke Edvards uttrykk, "sann underviser i den bahá'íske læren"; Abdu'l-Fadl. Dennes foredrag, som Edvard hadde hørt om i begynnelsen av 20-årene, referte Edvard ofte til under hele sitt liv.

En stor sorg rammet Edvard et år etter at han kom til USA, da hans forlovede, Elena, plutselig ble revet bort i alvorlig sykdom. Edvard giftet seg aldri gjennom hele sitt liv og på et skap i stua sto alltid et bilde av hans ungdoms kjæreste.

Da Edvard nå har forlatt oss og nå er forenet i Abha-riket med sine elskede, så er savnet stort. Men om Edvard på denne siden av skillelinjen kunne lignes ved en troens klippe, så kommer hans sterke tro å gjøre ham til et troens fjell på den andre siden og stråle kraft til hele "det bahá'íske" svenske samfunnet. Edvard har forlatt oss, hans sjel vil alltid være med oss.

Kilde:

• Hans Odemyr