BAHA'I-SAMFUNNET I NORGE

Drammensveien 110a 0273 Oslo

Tlf: 22 55 95 85 / 952 14173

PRESSEMELDING

Irans regjering tyr til nytt knep for å hindre bahá'íer i å ta høyere utdannelse

Nesten 1000 studenter er bedt om å registrere seg som muslimer eller holde seg borte fra universitetet

I nok en klar krenkelse av iranske bahá'íers menneskerettigheter har nesten 1000 universitetsaktuelle bahá'í-studenter i Iran fått beskjed om at de må godta å fremstå som muslimer for å bli opptatt ved universitetet i år, erfarer Det Internasjonale Bahá'í-samfunn.

Representanter for Det Internasjonale Bahá'í-samfunn er blitt informert om aksjonen, som innebærer at på resultatskjemaet for den nasjonale opptaksprøven til universitetet, som nylig ble sendt ut til studentene, er ordet "islam" trykt på forhånd i en rubrikk for kandidatens religionstilhørighet.

Dette skjer etter at regjeringens uttalelser i nyhetsmedia og i personlige forsikringer har ledet bahá'í-studenter til å tro at det i år ikke ville bli spørsmål om deres religion på skjemaet for opptak ved universitetene i Iran.

"Den iranske regjering forsøker i praksis å tvinge bahá'í-ungdom til å avsverge sin tro dersom de ønsker å komme inn ved universitetet," sier Bani Dugal, Det Internasjonale Bahá'í-samfunns hovedrepresentant ved De forente nasjoner.

"Denne handlingen er i strid med alle de forsikringer som Iran har gitt det internasjonale samfunn om sitt ønske om å respektere religionsfriheten, og faktisk også i strid med internasjonale menneskerettighetsavtaler som Iran har tiltrådt," sier Dugal.

I over 20 år er bahá'íene blitt utestengt fra høyere læresteder kun på grunn av sin religiøse overbevisning – en krenkelse som er blitt fordømt i tallrike internasjonale menneskerettighetsfora.

Regjeringens utspill forlenger i praksis dette forbudet, siden bahá'íer av prinsipp ikke fornekter sin tro.

Tidligere krevde opptaksskjemaet at søkeren skulle oppføre seg som tilhenger av en av de kun fire religioner som nyter offisiell anerkjennelse i Iran: islam, kristendommen, jødedommen eller parsismen. Da dette var de eneste valgene de ble gitt, var bahá'íene utelukket fra universitetet siden de nektet å lyve om sin tilhørighet.

Årets opptaksskjema hadde ingen rubrikk for religionstilhørighet. De som søkte om opptak ved universitetet, ble isteden bare spurt om hvilken av fire godkjente prøver i religionsfaget de valgte å ta som en del av den samlede opptaksprøven: islam, kristendom, jødedom eller parsisme.

Representanter for bahá'í-samfunnet fikk forsikringer om at valget av islam som emne for prøven ikke ville innebære noen forståelse av at studentene var medlemmer av denne troen.

Men når bahá'í-studenter nå har tatt denne eksamenen, meldes det fra Iran at representanter for myndighetene hevder at deres handling er ensbetydende med at de rent faktisk har erklært sin tro på islam.

I lys av dette er bahá'í-studenter i Iran ute av stand til å begynne ved universitetet, siden dette ville innebære at de avsverger sin tro, og ville bli brukt av myndighetene som bevis på at så har skjedd.

"I over et år har regjeringen lovet at for første gang på rundt 20 år ville bahá'íer få adgang til å oppholde seg ved landets høyere læresteder," sier Dugal. "Regjeringen har utpønsket et uløselig dilemma, idet man nå sier at 'du kan komme, men du må late som om du er muslim'. Men det er noe bahá'íer ikke kan gjøre, og regjeringen vet det."

Med sine rundt 350 000 medlemmer er bahá'í-samfunnet i Iran landets største religiøse minoritet. Siden 1979, da Den islamske republikk ble opprettet, er over 200 bahá'íer blitt drept, hundrevis er blitt fengslet, og tusenvis er blitt nektet utdannelse, ansettelse og andre rettigheter i en vedvarende situasjon med systematisk religionsforfølgelse.