«Bahá’íene i USA slutter seg til sine landsmenn i dypfølt sorg etter dødsfallene til George Floyd, Breonna Taylor, Ahmaud Arbery og de mange andre som så brått fikk livene revet bort gjennom avskyelig voldsbruk.»

Slik innleder Nasjonalt Åndelig Råd for Bahá’íer i USA en offentlig uttalelse om rasefordommer og hva som de mener må til for å fjerne problemet, ikke bare i teorien, men i praksis.  

«Å skape et rettferdig samfunn starter med anerkjennelse av den grunnleggende sannhet at menneskeheten er én. Men det er ikke nok å bare ha denne troen i hjertet. Det fordrer et moralsk imperativ til å handle og til å bruke rettferdighetens lupe for å vurdere alle aspekter av vårt personlige, sosiale og institusjonelle liv. Det innebærer en reorganisering av samfunnet som er mer gjennomgripende enn noe vi hittil har oppnådd.»

Uttalelsen ble utgitt 19. juni, en dato som tradisjonelt er dedikert minnet om slaveriets slutt i USA. Den ble opprinnelig publisert i Chicago Tribune, men har også dukket opp i dusinvis av andre publikasjoner, og nådd et bredt spekter av mennesker.

Her er hele uttalelsen:

«Bahá’íene i USA slutter seg til sine landsmenn i dypfølt sorg etter dødsfallene til George Floyd, Breonna Taylor, Ahmaud Arbery og de mange andre som så brått fikk livene revet bort gjennom avskyelig voldsbruk. Disse hjerteskjærende voldelige overgrepene mot medmennesker, som kun skjer på grunn av deres hudfarge, har økt forferdelsen som er forårsaket av en pandemi som har hatt uforholdsmessig store konsekvenser for den fargede befolkningens helse og levebrød. Dette har skjedd mot et bakteppe av langvarig rasemessig urettferdighet i praktisk talt ethvert aspekt av amerikansk liv. Det er klart at rasefordommer er det mest presserende og utfordrende tema vi står overfor som land.

Midt blant disse tragediene er det likevel også tegn til håp. Utallige borgere har reist seg for å forkynne sannheten om at vi er én nasjon, og for å kreve målrettede tiltak for å imøtegå den gjennomgripende urett som så altfor lenge har fått definere samfunnet vårt. Vi har minnet oss på hva vi streber etter som folk, og vi er fast bestemt på å gjøre endringer til det bedre. Dette øyeblikk kaller oss til en fornyet innsats for å realisere idealet «E Pluribus unum» - av mange, én – det selvsamme idealet som Amerika ble grunnlagt på.

Å skape et rettferdig samfunn starter med anerkjennelse av den grunnleggende sannhet at menneskeheten er én. Men det er ikke nok å bare ha denne troen i hjertet. Det fordrer et moralsk imperativ til å handle og til å bruke rettferdighetens lupe for å vurdere alle aspekter av vårt personlige, sosiale og institusjonelle liv. Det innebærer en reorganisering av samfunnet som er mer gjennomgripende enn noe vi hittil har oppnådd. Og det krever deltakelsen av alle amerikanere fra hver rase og bakgrunn, for det er kun gjennom slik inkluderende deltakelse at ny moral og sosiale retninger kan vokse frem.

Uansett hvilket øyeblikkelig resultat som måtte komme ut av demonstrasjonene som skjer nå, vil utryddelsen av rasisme kreve en vedvarende og samordnet innsats. Én ting er å protestere mot spesielle former for urettferdighet. Det er en langt mer dyptgripende utfordring å skape et nytt rammeverk for rettferdighet. Vi kan bare lykkes i våre anstrengelser når vi lærer å bygge relasjoner til hverandre basert på oppriktig vennskap, respekt og tillit, som, i neste omgang, blir bæresøyler for aktivitetene i våre institusjoner og samfunn.

Det er tvingende nødvendig at vi slår oss sammen i en læringsprosess for hvordan å skape modeller for hva vi ønsker å se i alle dimensjoner i det amerikanske livet, idet vi lærer å legge enhetsprinsippet til grunn for all praksis og erfaring. Til dette formål tilbyr vi følgende tanker.

Et essensielt element i prosessen vil være ærlig og oppriktig diskurs om den nåværende tilstand og dens årsak, og spesielt forstå de dypt forankrede forestillingene om antisvart rasisme som gjennomsyrer samfunnet vårt. Vi må bygge kapasitet til å virkelig lytte til og anerkjenne stemmene til dem som direkte har lidd av effekten av rasisme. Denne kapasiteten må manifestere seg i skolene våre, i media og på andre samfunnsarenaer, så vel som i vårt arbeid og i personlige relasjoner. Dette må ikke ende i ord, men lede til meningsfull, konstruktiv handling.

Det er allerede en betydelig og viktig innsats på gang for å lære hvordan å skape modeller av enhet i nabolag og samfunn. Bahá’íer har vært vedvarende engasjert i slik innsats i mange år. Målet er ikke enhet i likhet – det er enhet i mangfold. Det er anerkjennelsen av at alle og enhver i dette landet har en rolle å spille for å bidra til forbedringen av samfunnet, og at sann velferd, materiell som åndelig, vil være innen rekkevidde for alle i den grad vi lever opp til denne standarden. Vi bør oppriktig undersøke hva som er gjort, hva som virkelig hjelper for å gjøre en forskjell og hvorfor.  Vi bør dele denne kunnskapen over hele landet for å inspirere og bistå andres arbeid. Hvis vi gjør dette, kan vi snart befinne oss midt i en massiv overgang mot raserettferdighet.

Religionen, en varig kilde til innsikt om menneskelig hensikt og handling, spiller en nøkkelrolle i denne prosessen. Alle trossamfunn anerkjenner at vi egentlig er åndelige vesener. Alle forkynner en versjon av den «gyldne regel» - å elske andre som vi selv. Ta for eksempel følgende utdrag fra bahá’í-skriftene der Gud henvender seg til menneskeheten:

«Vet dere ikke hvorfor Vi skapte dere av det samme støv? For at ingen skulle opphøye seg over sin neste. Overvei til alle tider i deres hjerter hvordan dere ble skapt. Ettersom Vi har skapt dere alle av samme stoff, påhviler det dere å være liksom én sjel, å vandre med samme føtter, spise med samme munn og bo i samme land, så at tegnene på enhet og sann løsrivelse kan bli åpenbart fra deres innerste vesen, ved deres handlinger og gjerninger.»

Å forstå og å tro fullt og fast på at vi alle er Guds barn gir oss tilgang til enorme åndelige ressurser og motiverer oss til å se utover oss selv og til å arbeide uopphørlig og offervillig i møte med alle hindringer. Det er med på å sikre at prosessen samsvarer med målet om å skape samfunn preget av rettferdighet. Det gir oss troen, styrken og kreativiteten til å forvandle våre egne hjerter da vi også arbeider for forvandlingen av samfunnet.

Vi tror at prøvelsene som nå omfatter store deler av verden er symptomene på menneskehetens manglende evne til å forstå og omfavne vår grunnleggende enhet.  De sammenhengende truslene om klimaendringer, kjønnsdiskriminering, ekstrem rikdom og fattigdom, urettferdig fordeling av ressurser og lignende, stammer fra denne mangelen, og kan aldri løses hvis vi ikke våkner opp og innser at vi er gjensidig avhengig av hverandre. Verden har skrumpet inn til et nabolag og det er viktig å sette pris på at det vi gjør i Amerika ikke bare påvirker vårt eget land men hele planeten.

Vi må heller aldri glemme at rikdommen i vårt mangfold og våre grunnleggende idealer om frihet og rettferd, tiltrekker verdens øyne til oss. De vil bli påvirket av det vi oppnår, eller ikke klarer å oppnå, i denne forbindelse. Det er ingen overdrivelse å si at årsaken til verdensfred knyttes til vår suksess med å løse problemet med raserettferdighet.

Menneskehetens enhet er grunnlaget for fremtiden vår. Dens realisering er det uunngåelige neste skrittet i livet vårt på denne planeten. Vi vil erstatte et verdenssamfunn basert på konkurranse og konflikt, drevet av uhemmet materialisme, med et verdenssamfunn grunnlagt på vårt høyeste potensiale for samarbeid og gjensidighet. Denne prestasjonen vil markere menneskerasens globale  modenhetsalder. Hvor raskt vi oppnår dette, og hvor lett, vil avhenge av engasjementet vi viser for dette kardinalprinsippet.

Vi har kommet til et punkt med stor offentlig bevissthet og avvisning av urettferdighet. La oss ikke miste denne muligheten. Vil vi forplikte oss til prosessen med å skape «en mer fullkommen enhet»? Vil vi bli ledet av «vår naturs bedre engler» til å velge visdom, mot og enhet? Vil vi virkelig velge å bli den «byen på en høyde» som inspirerer menneskeheten? La oss da ta hverandre i hendene i forpliktelse til å følge rettferdighetens sti. Sammen kan vi helt sikkert oppnå dette.

Bahá’u’lláh sa: «Så mektig er enhetens lys at det kan opplyse hele jorden». Måtte det lyset skinne sterkere for hver dag som går.

(Underskrevet Nasjonalt Åndelig Råd for Bahá’íer i USA.)»