«Å fostre samfunn som utmerker seg ved sin gudsdyrkelse og sin tjeneste for menneskeheten,» var et sentralt fokus på årsmøtet for det norske bahá’í-samfunnet i Asker 27-28 april. Sitatet er hentet fra «ridvan-budskapet» (se hele teksten nedenfor) fra bahá’í-troens øverste, internasjonale organ, Det Universelle Rettferdighetens Hus, den viktigste referansen for rådslagningen mellom 32 delegater, hjelperådsmedlem Shoja Fallah og medlemmer av Nasjonalt Åndelig Råd.

Årsmøte valgte de ni medlemmene av Nasjonalt Åndelig Råd for Bahá’íer i Norge for kommende året. De valgte ble Behnam Bahrami, Arendal, Katlinn Clavier, Oslo, Nazila Dabestani, Oslo, Keyhan Ighanian, Bærum, Sasan Kamali, Drammen, Lilli Martine Lerstad, Lillestrøm, Thor Henning Lerstad, Lillehammer og Zackary Livesay, Stavanger. Valget skjedde ved hemmelig avstemning. Hver delegat skrev ni forskjellige navn på personer blant alle voksne bahá’íer i Norge som de mente egnet seg for å utgjøre det nasjonale rådet, uten nominasjoner og uten kommentarer om mulige kandidater.

Kapasitetsbygging og samfunnstjeneste

Undervisning var et større tema på årsmøtet, i betydningen av å dele Bahá’u’lláhs lære og visjon om menneskehetens enhet og å bygge kapasitet i barn, ungdom og voksne, enten de er bahá’íer eller ikke, til å styrke åndelige, intellektuelle og sosiale evner og talenter for å bidra til en bedre verden med fokus på samfunnstjeneste i eget nærmiljø.

Årsmøtet drøftet også forberedelsene til tohundreårsmarkeringen av Bábs fødsel 29. oktober. Báb er bahá’í-troens forløper og feiringen vil bli en stor begivenhet over hele verden.  

“Golden summer”

Videre fikk årsmøtet erfaringer fra ungdommer som hadde deltatt på den nordiske ungdomskonferansen på Fjell i Drammen i påsken med over 200 deltagere og drøftet hvordan arbeidet med ungdommer kan styrkes. Til sommeren satses det på deltagelse av både ungdom og voksne i prosjektet «Golden summer», basert på et undervisningsprogram «som har en forvandlende virkning og omfatter både de materielle og åndelige aspekter av livet, og som byr velkommen alle som ønsker å bidra til samfunnets fremgang». (Sitatet er hentet fra et brev om verdens tilstand og forutsetninger for fred av 18.01.2019 fra Det Universelle Rettferdighetens Hus, presentert av Bahá’í Forlag som ny trykksak på årsmøtet, et hefte som inkluderer en grundigere analyse av krig- og fredsproblematikken under tittelen “Løfte om fred i verden” ).

Nytt byggverk vekker begeistring

Stor begeistring vekket også nyheten om at det vil bli bygget et eget gravmæle for ‘Abdu’l-Bahá, troens overhode fra 1892 til 1921, i Akka (Akko), ved bahá’í-troens åndelige og administrative verdenssenter. Det er en historisk by helt tilbake til bronsealderen med en rekke store, historiske begivenheter. Blant annet er byen knyttet til Sigurd Jorsalfar som har fått en gate oppkalt etter seg, i det som var en fangeby i det osmanske rike da Bahá’u’lláh ble ført dit fra Adrianopel (Edirne) som fange i 1868.

Som spontan respons på nyheten om byggingen av gravmælet ble det gitt bidrag av norske bahá’íer under årsmøtet på til sammen over 100 000 norske kroner.

Ridván er den største helligdagsfeiringen i bahá’í-troen og varer fra 21 – 2 mai til minne om at Bahá’u’lláh i denne perioden, i 1863, i en hage utenfor Bagdad (under landsforvisning), annonserte at han var åpenbarer av Guds vilje for vår tid. I anledning ridván dette året skrev Det Universelle Rettferdighetens Hus følgende til verdens bahá’íer som et viktig bidrag til årsmøtene i alle land:

Ridván-budskapet

«Inderlig elskede venner!

Etter hvert som den største høytid har rykket nærmere, har en følelse av takknemlighet og forventning fylt oss med frydefull glede – takknemlighet for de vidunderlige ting som Bahá’u’lláh har satt sine tilhengere i stand til å prestere, og forventning om det som den umiddelbare fremtid rommer.

Rundt om i verden ga feiringen av tohundreårsdagen for Bahá’u’lláhs fødsel opphav til en fremdrift som bare har økt i tiden etterpå. Den raskere utviklingen av bahá’í-samfunnet, dets økende kapasitet og dets evne til å dra nytte av kreftene hos flere av medlemmene fremgår klart av en opp­sum­mering av dets seneste prestasjoner på verdensbasis. Blant disse er det særlig en økning i samfunnsbyggende aktiviteter som skiller seg ut. Inneværende femårsplan etterfølger tjue års bestrebelser fra bahá’í-verdens side på systematisk å raffinere og mangfoldiggjøre disse aktivitet­ene, men bemerkelsesverdig nok økte antall kjerneaktiviteter alene med over halvparten i løpet av planens første to og et halvt år. I verden som helhet har samfunnet vist sin evne til å engasjere over en million mennesker i slike aktiviteter til enhver tid, idet de gis hjelp til å utforske og gi respons på åndelige virkeligheter. I samme korte periode er antall bønnesammenkomster nesten doblet, noe som er en sterkt tiltrengt respons på menneskehetens økende fremmedgjøring overfor kilden til håp og rike gaver. Denne utviklingen er særlig løfterik, for livet i et samfunn tilføres en ny ånd av andaktsmøter. Ved at de til alle tider veves inn i innsatsen innenfor opplæring og undervisning, styrker de denne inn­satsens høye siktemål: å fostre samfunn som utmerker seg ved sin gudsdyrkelse og sin tjeneste for menneskeheten. Dette ses aller klarest i områdene der deltagelse i bahá’í-aktiviteter fra et større antalls side holdes ved like, og der vennene har passert den tredje milepælen i sitt samfunns utvikling. Det gleder oss å se at etter planens begynnelse har det skjedd godt og vel en dobling i tallet på områder der vekst­prosessen er kommet så langt, og disse teller nå rundt fem hundre.

Omfanget av den igangværende forvandlingen kan ikke ytes rettferdighet av denne korte oppsummeringen. For planens to gjenstående år er utsiktene lyse. I løpet av siste år er det oppnådd mye ved en bred spredning av det som er lært av de sterkere vekstprogrammene i områder som er blitt et forråd av kunnskap og ressurser, slik vi håpet. Det inter­nasjonale undervisningssenter, rådgiverne og deres utrette­lige medhjelpere har ikke veket tilbake for noe for å sikre at vennene i alle deler av verden kan dra nytte av denne raskere læringen og anvende de innvunne innsiktene på sin egen virkelighet. Vi fryder oss over å se at det i et stigende antall områder, og i nabolag og landsbyer inne i dem, har fremstått en kjerne av venner som ved handling og refleksjon opp­dager hva som på et gitt punkt skal til for at vekst­prosessen kan gå fremover i deres omgivelser. De nyttiggjør seg det sterke virkemiddel som utgjøres av instituttet, noe som øker kapasiteten til å bidra til samfunnets åndelige og materielle velstand, og etter hvert som de handler, øker tallet på dem som slutter seg til dem. Forholdene varierer naturligvis mye fra sted til sted, og det gjør også de trekk som kjennetegner veksten. Men ved systematisk innsats kan alle yte et stadig mer effektivt bidrag til det forestående arbeid. I enhver sammenheng er det ren og skjær glede i å engasjere andre sjeler i meningsfylte og oppløftende samtaler som leder til å vekke åndelige følelser, om det nå skjer raskt eller gradvis. Jo klarere flammen tent i den troendes hjerte lyser, desto sterkere vil dens varme la tiltrekningskraften føles av dem som kommer i berøring med den. Og for et hjerte som for­tæres av kjærlighet til Bahá’u’lláh, hvilken mer passende aktivitet kan tenkes enn å finne frem til beslektede sjeler, å oppmuntre dem idet de setter fot på tjenestens sti, å ledsage dem etter hvert som de vinner erfaring og – kanskje den største av alle gleder – å se sjeler bli bestyrket i sin tro, reise seg selvstendig og bistå andre på samme ferd! Blant alle de øyeblikk som dette flyktige liv byr på, er disse blant dem som skattes aller høyest.

Utsiktene til å fremme dette åndelige foretagende blir desto mer spennende ved at tohundreårsdagen for Bábs fødsel nærmer seg. Som tohundreårsdagen som gikk forut for den, er denne årsdagen et dyrebart øyeblikk av uvurder­lig verdi. Den gir alle bahá’íer vidunderlige anledninger til å gjøre personer rundt seg oppmerksomme på Guds store dag, på den usedvanlige utgytelsen av himmelsk nåde som ble markert ved at det fremsto to manifestasjoner av det gud­dommelige vesen – påfølgende himmellys som opplyste verdens horisonter. Omfanget av det som kan være mulig i løpet av de kommende to sykluser, er kjent for alle fra erfaringene ved tohundreårsdagen for to år siden, og alt som ble lært ved den anledningen, må kanaliseres inn i planene for tvillingfødselsdagene i år. Etter hvert som tohundreårs­minnet nærmer seg, vil vi på deres vegne be ofte i de hellige gravmæler, med bønn om at den innsats som dere gjør for å hedre Báb på behørig vis, vil lykkes i å fremme den Sak han bar bud om.

Avslutningen av formingstidens første århundre ligger bare to og et halvt år fremme i tid. Den vil besegle ett hundre års hengiven innsats for å befeste og utvide den grunn­voll som på en så oppofrende måte ble lagt i løpet av troens heroiske tidsalder. På den tid vil bahá’í-samfunnet også markere hundreårsdagen for ‘Abdu’l-Bahás bortgang, det øyeblikk da den elskede Mester ble utfridd fra denne verdens stengsler for å slutte seg til sin Fader i den him­melske herlighets gemakker. Hans begravelse fant sted dagen etterpå og var en begivenhet «som Palestina aldri hadde sett maken til». Ved avslutningen ble hans jordiske levninger stedt til hvile i et gravkammer ved Bábs mauso­le­um. Men Shoghi Effendi så for seg at dette ville være en midlertidig ordning. Når tiden er inne, vil det bli reist et gravmæle av en art som anstår ‘Abdu’l-Bahás enestående stilling.

Denne tiden er nå kommet. Bahá’í-verdenen kalles til å oppføre dette byggverk som for evig vil skjerme disse hellige levninger. Det vil bli anlagt i nærheten av Riḍván-hagen, på en grunn som er blitt helliget av Den velsignede skjønnhets fottrinn. ‘Abdu’l-Bahás gravmæle vil dermed ligge på den halvmånebuen som dannes mellom de hellige gravmæler i ‘Akka og Haifa. Arbeidet med bygnings­tegningene skrider frem, og mer informasjon vil bli gitt i månedene som kommer.

Følelser av enestående glede bruser i oss når vi tenker over året foran oss og alt det gir løfter om. Vi ser frem til at hver og en av dere – dere som er opptatt av å tjene Bahá’u’lláh og i hver nasjon arbeider for å fremme fredens sak – lever opp til deres høye kall.»