"Bahá'í-samfunnet i Norge skiller seg ut"

”Blant de fire største nordiske landene skiller Norge seg ut som det landet hvor Baha'i er mest suksessrik”, skriver professor Margit Warburg i kapittelet "The Baha’is of the North" (Baha’iene i Norden) i boka “Handbook of Nordic New Religions”.

Margit Warburg slår fast at “veletablerte baha’i-samfunn er del av landskapet av nye religioner i alle fem nordiske land” med totalt 3800 registrerte medlemmer. 

Margit Warburg er professor, dr.phil i religionssosiologi ved Institut for Tværkulturelle og Regionale Studier ved Københavns Universitet. Hun har gitt sin tillatelse til at Bahá'í Nytt  presenterer noe av innholdet. Hennes bidrag til boka tar for seg troens innhold, historie, organisering og utbredelse med spesielt blikk på Norden.  

Boka er nylig kommet ut på forlaget Brill. Den er redigert av James R- Lewis og Inga Bårdsen Tøllefsen (Universitetet i Tromsø). Boka kan bestilles på nettet, som bok og som E-bok. 

"Velorganisert, verdensomspennende religion"

Warburg viser innledningsvis til Ungdomskonferansen i Finland – som en av 114 konferanser verden over - med 350 deltagere fra Norden i august 2013. ”Disse Bahai ungdomskonferanser, som tjener formålet å sosialisere en voksende generasjon i felles idealer, er bare én indikator på Baha'i religionen som en velorganisert, verdensomspennende religion." 

Warburg har estimert antall bahá'íer i Europa til minst 40 000 i 2001 (Warburg 2006: 226). ”Det er mulig at antallet i dag har nådd 50 000, men ikke så mye over det”, skriver hun.  

Hun legger fram tall som viser omtrent antall bahá’íer i de nordiske landene 2013:  Danmark 375 (67), Norge 1200 (238), Sverige 1080 (113), Finland 775 (142)  og Island 360 (1118).  (Tallene i parentes er antall bahá’íer pr. million innbyggere.) (De 76 bahá’íene på Nordkalotten teller under respektive land hvor de bor selv om de administrativt er underlagt Nasjonalt Åndelig Råd i Finland.)

 “I lys av dette, er tallet på 3800 bahá'íer i de fem nordiske landene godt over det europeiske gjennomsnittet, med tanke på at de 26 millioner innbyggerne i de nordiske landene utgjør bare om lag fire prosent av den europeiske befolkning utenfor Russland,” konkluderer Warburg.

- Overraskende lite forskning på bahá'í

 Margit Warburg er overrasket over at ikke flere forsker på bahá’í-troen;

”Ganske mange Ph.D. avhandlinger tar for seg individuelle bahá'í-samfunn rundt om i verden, men antall senior akademikere som har Baha'i som sitt hoved-forskningsfelt er overraskende lite, tatt i betraktning den relative alder og religionens verdensomspennende posisjon sammenlignet med de fleste andre nye religioner.” 

"Misjonering" og "karisma"

 Om de første bahá’íene, skriver Warburg;

”Felles for alle de første bahá'íene i Danmark, Norge, Sverige og Island var deres engasjement i å oversette Baha'i litteratur til sitt eget språk. Men ingen av dem hadde mye suksess i å få nye konvertitter. Jeg har et annet sted diskutert mulige årsaker til Johanne Sørensens (første bahá’í i Danmark som senere het Høeg, vår tilføyelse) mangel på suksess og pekte på en kombinasjon av to faktorer: hun hadde ingen opplæring i misjonering, og hun manglet de personlige egenskapene som trengs for å uttrykke autoritet og overbevise andre om den nye religionen - med andre ord hadde hun lite karisma (Warburg 1991). Den knappe informasjonen som jeg har på de første norske, islandske og svenske bahá'íene indikerer at de manglet også nødvendig opplæring i misjonering, og ingen av dem så ut til å ha sterk personlig karisma.” 

Veksten i medlemskap

Om medlemsveksten i de nordiske landene;  

”Spesielt i første halvdel av 1970-tallet opplevde det danske baha’i-samfunnet en eventyrlig vekst i medlemskap", konstaterer Warburg. "Åtti dansker konverterte til Baha'i på bare tre år fra mars 1971 til mars 1974, og det overveldende flertallet av disse nye bahá'íer var unge og single (Warburg 2006: 247, 274). Denne økningen i påmeldinger var en del av en internasjonal trend som påvirket alle vestlige bahá'í-samfunn og må tilskrives den økende interessen for religiøs fornyelse som kom i kjølvannet av ungdomsopprør i 1968-1969 (Warburg 2006: 247, 274). Men noe av gevinsten ble tapt i senere år, og på slutten av 1970-tallet var en stagnasjonsperiode som ble etterfulgt av en langsom, men relativt jevn vekst frem til i dag.”

Hun drøfter også betydningen av innvandring (pionering) for troens utbredelse og slår fast at ”innfødte danske bahá'íer utgjør 73 prosent av alle bahá'íene i Danmark i 1980, men bare 50 prosent i 1999.” ”Dette var en bemerkelsesverdig endring i demografien i det danske Baha'i samfunn”, konstaterer hun. ”Den viktigste årsaken til denne endringen var de ulike migrasjonsmønstre de innfødte danske bahá'íene i forhold til de ikke-dansk-fødte baha'ier. Blant de innfødte danske bahá'íene var det en netto utvandring av folk som vanligvis gikk for å gjøre banebrytende arbeid. Blant ikke-danskfødte baha'ier, både iranske og tredjenasjonalitets baha'ier, var det en betydelig netto innvandring i perioden (Warburg 2006: 269)."

"Perioden (1980-tallet og begynnelsen av 19 990-tallet) er preget av en jevn vekst i alle de fire landene, men det er også en tydelig forskjell i vekstratene. Norge overgår de andre landene, og Danmark viser den tregeste veksten", skriver Warburg og viser i en tabell (se tabellen denne siden) at den relative plasseringen av de fire landene har knapt endret seg til i dag. "Norge har det høyeste antall baha'ier per million innbyggere, Sverige følger deretter, videre Finland og til slutt Danmark."

"Norge skiller seg ut"

"Blant de fire store nordiske landene skiller Norge seg ut som det landet hvor Baha'i er mest suksessrik, mens Danmark definitivt henger etter de tre andre landene," skriver Warburg.  "I Baha'i-sirkler er det uoffisielle ryktet at Danmark er det "mørke hjertet" i Europa. Bahá'íer anser det som et "motgangsted" for bahá'í-pionerer » (Piff 2000: 340). Danskene er ansett for å være materialistiske, rasistiske, motvillige til å knytte kontakter med utlendinger, og ikke interessert i noe åndelig (Piff 2000: 563-564). Til en viss grad kan jeg gjenkjenne dette dystre bildet av en steinete misjonsmark i Danmark fra mine egne intervjuer med danske baha'ier (Warburg 2006: 315-318). Mange av dem fortalte meg at deres familie og venner uttrykte ofte en forkjærlighet for de sosiale og etiske prinsippene i Baha'i; hva de ikke likte var at disse prinsippene ble satt inn i en religiøs ramme. I tråd med dette fant Phil Zuckerman, i sin intervjustudie av dansker og svensker at de generelt syntes å være overraskende ikke-religiøse (Zuckerman 2008)."

Troen vokser fra generasjon til generasjon

Det faktum at bahá'í-samfunnet vokser fra generasjon til generasjon er et særegent og vellykket tegn sammenlignet med andre religiøse samfunn, skriver Margit Warburg;

"Overtakelsen og videreføringen av et levedyktig nytt trossamfunn etter den første generasjonen er ofte en kritisk fase, og antallet nye religioner som blir nedlagt overstiger langt dem som klarer å fortsette. I Danmark har majoriteten av nye religiøse grupper ikke klart å vokse siden 1990-tallet (Pedersen 2005: 196-198). I dette perspektivet ser baha'iene ut til å være blant det vellykkede mindretall av nye religioner. Som statistikken viser har de nordiske baha'i-samfunnene alle vist evne til å tiltrekke seg medlemmer og vokse i minst to generasjoner nå. Og å samle 350 unge nordiske baha'ier på Baha'i Helsinki Ungdomskonferanse i august 2013 er litt av en prestasjon, faktisk tilsvarer antallet ni prosent av alle registrerte baha'ier i de fem nordiske landene. Påstanden i innledningen om at veletablerte baha'i-samfunn er en del av landskapet av nye religioner i alle de fem nordiske landene er derfor trolig sant, også i overskuelig fremtid."

Boka "Handbook of Nordic New Religions" kan kjøpes som bok og E-bok på nettet; http://www.brill.com

Margit Warburg har forsket mye på bahá'í-troen og utgitt flere publikasjoner (som kan søkes på nettet)