Livet etter døden

• Hva skjer når vi dør?
• Er det noen grunn til å se fram til døden?
• Hva er det som i tilfelle lever videre?
• Kan vi gjenkjenne og ha kontakt med venner og familie ilivet etter døden?
• Gjør det noen forskjell på hvordan vi lever dette livet om vi tror på livet etter døden eller ikke?

Spørsmålene om livet etter døden står i kø. Knapt noe er så fascinerende som å fable om livet etter døden. I alle religioner tegnes det bilder av det evige livet.

”Dødsdagen er bedre enn fødselsdagen,” lover Det Gamle Testamente (Forkynneren 7:1.).

Den yngste verdensreligionen, bahá’í-troen, sier det også på en vakker måte: ”Jeg har gitt deg døden som en gledens budbærer. Hvorfor sørger du?” (De Skjulte Ord, Arabisk del, nr. 32)

Faktisk er det ingen religion som – i sine hellige skrifter - forteller så konkret om sjelen og dens liv etter døden som bahá’í-troen.

Bahá’í-troen slår fast at sjelen har sin opprinnelse i Guds åndelige verdener. Den er opphøyet over materien og den fysiske verden.

Individet har sin begynnelse når sjelen, som kommer fra disse åndelige verdener, forbinder seg med fosteret ved unnfangelsen. Men denne forbindelsen er ikke materiell. Det er ikke slik at sjelen går inn i eller forlater kroppen, og den opptar ikke fysisk rom.

Sjelen tilhører ikke den materielle verden, og dens forening med kroppen kan sammenlignes med forholdet mellom et lys og et speil som reflekterer lyset. Lyset som viser seg i speilet, er ikke inne i det; det kommer fra en ytre kilde. På tilsvarende måte er ikke sjelen inne i kroppen; det er et spesielt forhold mellom den og kroppen, og sammen danner de et menneske.

Hvordan syns du det høres? Du kan teste deg selv (eller vennene dine) ved å svare på disse spørsmålene. Hva mener du er sant eller usant:

a. Sjelen har sin opprinnelse i Guds åndelige verdener.

b. Individet har sin begynnelse når sjelen forbinder seg med fosteret

c. Sjelen tilhører den materielle verden.

d. Sjelen er inne i kroppen.

e. Sjelen og kroppen utgjør til sammen et menneske.

f. Sjelen er opphøyet over den fysiske verden

g. Forholdet mellom sjelen og kroppen er som forholdet mellom et lys og speilet som reflekterer lyset.

Det er altså et veldig spesielt forhold mellom sjelen og kroppen, som sammen danner et menneske. Dette forholdet varer så lenge det jordiske livet varer. Når dette opphører, går hver av dem tilbake til sitt opphav, kroppen til støvets verden og sjelen til Guds åndelige verdener.

Etter døden og adskillelsen fra kroppen, vil sjelen gjøre framskritt i all evighet fordisjelen er utgått fra de åndelige riker, er skapt i Guds bilde og er i stand til å tilegne seg guddommelige egenskaper.

Her er noen sitater fra bahá’í-skriftene:

Bahá’u’lláh, som er en Guds manifestasjon (profet) og bahá’í-troens grunnlegger, sier:

Og nå angående ditt spørsmål vedrørende menneskets sjel og dens overlevelse etter døden. Vit du for visst at sjelen etter sin adskillelse fra legemet vil fortsette å gjøre fremskritt inntil den når Guds nærvær, i en stilling og tilstand som hverken tidsaldres og århundrers gang eller denne verdens forandringer og tilfeldigheter kan endre. Den vil vedvare like lenge som Guds rike, Hans herredømme, Hans velde og makt vil vedvare. Den vil tilkjennegi Guds tegn og egenskaper og åpenbare Hans miskunn og gavmildhet.”

(Glimt fra Bahá’u’lláhs Skrifter, LXXXI, s. 115.)

Bahá’u’lláh sier:

Døden tilbyr enhver tillitsfull troende det beger som i sannhet er liv. Den skjenker glede og er gledens budbringer. Den skjenker det evige livs gave.

Angående dem som har smakt frukten av menneskets jordiske eksistens, som er erkjennelsen av den ene sanne Gud, opphøyet være Hans herlighet, deres liv heretter er slik at vi er ute av stand til å beskrive det. Kunnskapen herom er hos Gud alene, alle verdeners Herre.”

(Glimt fra Bahá’u’lláhs Skrifter, Ibid., CLXIV, s. 257-258.)

Så et sitat som forteller at livet etter døden er like forskjellig fra dette livet som dette livet er forskjellig fra livet i mors mage. ‘Abdu’l-Bahá sier:

I begynnelsen av sitt liv var mennesket i fostertilstand i livmoren. Der ble det utrustet med de evner og anlegg det trengte for å møte menneskelivets virkelighet. Der, i denne begrensede tilstand, ble det skjenket de krefter og evner som er nødvendige for denne verden. I denne verden trengte mennesket øyne; det mottok dem potensielt i den andre verden. Det trengte ører; det fikk dem der for at de skulle være klare og beredt for dets nye tilværelse. De evner denne verden krever, ble skjenket mennesket i livmorens verden.

Derfor er det slik at mennesket må forberede seg i dette livet for livet hinsides. Det det trenger i rikets verden må det erverve seg her. Akkurat som det forberedte seg i morslivets verden ved å tilegne seg de nødvendige krefter for denne eksistens-sfære, må de krefter som er uunnværlige for den guddommelige tilværelsesform, på tilsvarende måte bli potensielt ervervet i denne verden.”

(‘Abdu’l-Bahá, The Divine Art of Living (US 79 ed.), s. 18-19.)

Tid for noen test-spørsmål igjen? Hva mener du er sant ellere usant:

a. Vi ble utrustet med evner og anlegg som vi trenger i denne verden mens vi var i livmorens verden.

b. Vår tilstand i livmoren var ikke begrenset.

c. Alle krefter og evner som er nødvendige for denne verden, ble skjenket oss i livmorens verden.

d. Det er ikke nødvendig å forberede seg for det neste liv.

e. Det vi trenger i rikets verden kan vi få der.

f. Hensikten med dette livet er å erverve seg de krefter og evner som er nødvendige i neste liv.

g. Det sanne liv begynner når en dør og går til det guddommelige kongerike.

h. Det sanne liv er sjelens liv.

i. Det sanne liv begynner i denne verden og fortsetter etter den fysiske død.

Mer om sjelen som skal leve videre. Bahá’u’lláh sier:

Du har spurt meg angående sjelens natur. Vit i sannhet at sjelen er et Guds tegn, en himmelsk juvel hvis virkelighet det ikke har lyktes de lærdeste mennesker å forstå, og hvis mysterium intet sinn, det være seg enn så skarpt, noensinne kan håpe å avsløre. Den er den første blant alle skapte ting til å erklære Skaperens opphøyede stilling, den første til å erkjenne Hans herlighet, til å holde fast ved Hans sannhet og til å bøye seg i tilbedelse for Ham. Hvis den er trofast mot Gud, så vil den gjenspeile Hans lys og til sist vende tilbake til Ham. Hvis den imidlertid svikter i sin troskap mot sin Skaper, vil den bli et offer for selvet og lidenskap og til sist synke ned i deres dyp.” (Glimt fra Bahá’u’lláhs Skrifter, LXXXII, s. 117-118.)

Alle mennesker får et liv etter døden, men de valgene vi har gjort i livet vårt her på jorda vil bestemme hvordan vi får det. Alle religioner synes å si det samme: i dette livet gjelder det å gjøre så mange gode gjerninger som mulig.

Velsignet er den sjel som i den time den skilles fra sitt legeme er renset fra verdens folks forfengelige innbilninger. En slik sjel lever og beveger seg i harmoni med sin Skapers Vilje og stiger inn i det aller-høyeste Paradis. Himmelens jomfruer, beboerne av de skinnende palasser, vil kretse om den, og Guds profeter og Hans utvalgte vil søke dens selskap. Med dem vil denne sjel fritt samtale, og den vil berette for dem om alt hva den har måttet lide på Guds, Herren over alle verdeners sti” (Glimt fra Bahá’u’lláhs Skrifter, LXXXI, s. 115-116.)

Sjelene til de vantro skal imidlertid ­ og hertil bærer jeg vitne ­ når de utånder, bli klare over de gode ting som er unngått dem og skal jamre over sin tilstand og skal ydmyke seg for Gud. De skal fortsette å gjøre så etter deres sjelers atskillelse fra deres legemer” (Glimt fra Bahá’u’lláhs Skrifter, LXXXVI, s. 126.)

“Han bør tilgi den syndefulle og aldri forakte hans lave stade, for ingen vet hva ens eget endelikt skal bli. Hvor ofte har ikke en synder i dødens stund nådd til troens kjerne, drukket den udødelige drikk og tatt sin flukt til skaren i det høye! Og hvor ofte har ikke en oppriktig troende i stunden for sin sjels himmelfart blitt så forandret at han falt i den nederste ild!” (Glimt fra Bahá’u’lláhs Skrifter, CXXV, s. 198.)

I livet etter døden vil vi også oppdage og forstå mysterier som vi ikke en gang la merke tili dette livet. Og ikke minst spennende: vi vil kjenne igjen og forstå folk fra dette livet. ‘Abdu’l-Bahá sier:

I den himmelske verden vil menneskene oppdage og forstå mysterier, som de ikke engang la merke til her i verden, og de vil der bli opplyst om sannhetens hemmeligheter. Hvor langt lettere vil de da ikke kjenne igjen og forstå personer de i dette liv har kjent og hatt omgang med. De hellige, rene sjeler, som er benådet med innsikt, vil utvilsomt i lysets rike bli kjent med alle mysterier og vil strebe etter den nåde å lære å kjenne enhver stor sjel. De skal endog i den verden klart skue Guds skjønnhet. I den himmelske forsamling vil de også finne alle Guds venner, både fra fordums og nyere tid.” (‘Abdu’l-Bahá, The Divine Art of Living, s. 124.)

Forskjellen mellom menneskene kommer naturligvis også frem i deres liv etter døden. Men denne forskjell har ikke noe å gjøre med sted, men med sjelen og dens utvikling, for Guds rike er opphøyet over tid og sted. Det er en annen verden og et annet univers. Vær også forvisset om at i de hinsidige verdener vil de som her elsket hverandre med en åndelig kjærlighet, kjenne hverandre igjen og bli åndelig forenet. Den kjærlighet du viser noen her, vil ikke bli glemt i Guds rike, og heller ikke vil du der glemme det liv du hadde i denne verden.” (‘Abdu’l-Bahá, The Divine Art of Living, s. 124-125.)

Hva vil du nå svare på følgende spørsmål:

• Hvilke mysterier vil mennesket oppdage i den himmelske verden?
• Vil vi gjenkjenne personer vi har kjent i denne verden?
• Hvilke sjeler vil bli kjent med alle mysterier?
• Hva vil bestå av de kjærlighetens bånd som forener to mennesker i denne verden?

Kryss av for det du mener er sant eller usant:

j. Sjeler vil ikke gjenkjenne hverandre i den himmelske verden.

k. De hellige sjeler vil søke den nåde å oppnå alle store sjelers nærvær.

l. De himmelske hærskarer innbefatter rene sjeler fra fordums tider.

m. Det vil naturligvis ikke være forskjeller og skiller etter at sjelene forlater denne verden.

n. I Guds verden eksisterer verken tid eller sted.

o. Den andre verden tilhører et annet univers.

p. I den andre verdenen vil man glemme den kjærlighet man har hatt til en annen person.

(Teksten er basert på studiesirkelmaterialet Ruhi Bok 1.)