Naturen

Guds egenskaper er åpenbart i hver eneste skapt ting. “Naturen,” skriver Bahá’u’lláh, “er Guds vilje og er dens uttrykk i og gjennom den betingede verden.” Den er legemliggjørelsen av Guds navn, "Skaperen."

Materielle ressurser vil alltid være nødvendige for å opprettholde sivilisasjonen.  'Abdu'l-Bahá bemerker at menneskeheten vil  “stadig hente ut fra naturens laboratorium nye og vidunderlige ting.” Etter hvert som vi lærer oss hvordan vi best kan nyttiggjøre oss jordas råmaterialer for å fremme sivilisasjonen på en bærekraftig måte, må vi være bevisste på våre holdninger når det gjelder kildene til vårt livsopphold og rikdom.

Når vi ser Guds egenskaper reflektert i naturen og forstår dem som et uttrykk for hans vilje, vil det inspirere oss til en dyp respekt for naturens verden. Det skal ikke forstås som en oppfordring om å tilbe naturen. Menneskeheten har evnen til å frigjøre seg fra naturens verden; “for så lenge mennesket er fanget til naturen er det et rovgriskt dyr, siden kampen for tilværelsen er ett av den betingede verdens forutsetninger.” Ikke desto mindre er naturens verden en guddommelig forvaltning som alle medlemmer av menneskeslekten - som forvaltere av planetens enorme ressurser - er ansvarlige for.

“Vi behøver en hjertets forandring, en omforming av alle våre begreper og en ny orientering for våre aktiviteter. Menneskets indre liv, like så vel som dets ytre miljø må bli omformet hvis menneskets frelse skal sikres.”

— Fra et brev skrevet på vegne av Shoghi Effendi

UTFORSK DETTE EMNET VIDERE: