I denne dalen føler han de guddommelige tilfredshetens vinder blåse fra åndens stade. Han brenner bort behovenes slør, og denne dagen oppfatter han dette, med indre og ytre øye, innenfor og utenfor alle ting: “Gud vil belønne hver og en ut fra sin overflod.” Fra sorg vender han seg til lykksalighet, fra sjelekval til glede. Hans sorg og klage viker for fryd og salighetsrus.

Selv om de veifarende i denne dalen utvendig sett kan ha sitt leie i støvet, er de likevel innvendig satt på den høye trone i mystisk forstand. De spiser av en uendelig overflod av indre betydning, og drikker av åndens utsøkte vin.

Tungen makter ikke å beskrive disse tre dalene, og tale kommer til kort. Pennen kommer ikke inn på dette området, blekket etterlater bare en klatt. På disse plan har hjertets nattergal andre sanger og hemmeligheter som beveger hjertet og får sjelen til å rope høyt, men dette mysterium av indre betydning kan bare bli hvisket fra hjerte til hjerte, betrodd bare fra bryst til bryst.

Bare hjerte til hjerte kan uttale saligheten til den mystisk vitende;
Ingen budbringer kan berette, og intet brev kan romme det.
(Hâfez)

Jeg er taus av avmakt i mange saker,
for mine ord kunne ikke beskrive dem, og min tale
ville komme til kort.
(Arabisk dikt)

O venn, før du stiger inn i disse mysteriers hage, kan du aldri få nippe til denne dalens udødelige vin. Og om du fikk smak på den, ville du skjerme dine øyne for alt annet og drikke tilfredshetens vin. Og du vil løsgjøre deg for alt annet og knytte deg til ham, og kaste ditt liv ned på hans sti, og kaste av deg din sjel. Imidlertid er det intet annet på dette stedet som du trenger å glemme: “Der var Gud og intet ved siden av ham.” For ved dette stade er den reisende vitne til vennens skjønnhet i alle ting. Selv i ilden ser han den elskedes ansikt. Han skuer i illusjonene virkelighetens hemmelighet, og leser ut av egenskapene det innerste vesens gåte. For han har brent bort slørene med sine sukk, revet bort svøpene med ett enkelt blikk. Med et gjennomtrengende syn stirrer han på den nye skapelsen, med opplyst hjerte griper han subtile sannheter. Dette er tilstrekkelig bevitnet av disse ord: “Og vi har gjort ditt blikk skarpt på denne dag.”

Etter å ha reist gjennom stadiene av ren tilfredshet, kommer den reisende til

Tilbake til:

INNLEDNINGEN