Prøver og vanskeligheter

Lovpriset være ditt navn,
o du som har grepet sjelens tøyler hos alle dem som har anerkjent deg, og som i din høyre hånd holder skjebnen til alle som er i himmelen og alle som er på jorden! Du gjør, gjennom din veldes kraft, hva du vil og forordner ved din viljes virksomhet hva du behager. De mest målbevisste menneskers vilje er som intet sammenlignet med din viljes bydende tegn, og dine ubøyeligste skapningers besluttsomhet blir til intet overfor de mangfoldige åpenbaringer av din urokkelige fasthet.
Du er den som, ved et ord fra din munn, har henrykket dine utvalgtes hjerter så sterkt at de i sin kjærlighet til deg har løsrevet seg fra alt uten deg selv og gitt sitt liv og ofret sin sjel på din sti, og for din skyld har utholdt det som ingen av dine skapninger har utholdt.
Jeg er en av dine tjenerinner, o min Herre! Jeg har vendt mitt ansikt mot din barmhjertighets bolig og har søkt dine mangfoldige gunstbevisningers undere, for alle lemmene på mitt legeme forkynner at du er den uendelig gavmilde, den hvis nåde er umåtelig.
O du, hvis åsyn er det jeg tilber, hvis Skjønnhet er min helligdom, hvis kongesete er mitt mål, hvis ihukommelse er mitt ønske, hvis hengivenhet er min trøst, hvis kjærlighet har unnfanget meg, hvis lovprisning er min ledsager, hvis nærhet er mitt håp, hvis nærvær er min største lengsel og sterkeste higen! Ikke skuff meg, bønnfaller jeg deg, ved å holde tilbake fra meg de ting som du forordnet for de utvalgte blant dine tjenerinner, og skjenk meg det som er godt i denne verden og i den kommende verden.
Du er i sannhet skaperverkets Herre. Ingen Gud er der utenom deg, den evig tilgivende, den mest gavmilde.

Bahá'’u'’lláh

O du hvis prøvelser er et middel
til legedom for dem som er deg nær, hvis sverd er den brennende lengsel for alle dem som elsker deg, hvis pil er det kjæreste ønske for de hjerter som lengter etter deg, hvis forordning er det eneste håp for dem som har anerkjent din sannhet! Jeg bønnfaller deg, ved din guddommelige mildhet og ved glansen av ditt åsyns herlighet, om å sende ned over oss fra ditt skjul i det høye det som vil gjøre oss i stand til å komme deg nærmere. Gi derfor våre føtter sikkert feste i din Sak, o min Gud, og opplys våre hjerter ved glansen av din kunnskap, og fyll vårt indre med lyset av dine navns strålende klarhet.

— Bahá’u’lláh

Priset og forherliget er du, o min Gud!
Jeg trygler deg ved sukkene fra dem som elsker deg og ved tårene som felles av dem som lengter etter å skue deg, om ikke å holde dine kjærlige velsignelser tilbake fra meg i din tid eller å avskjære meg fra å lytte til melodiene fra Duen som priser din enhet vendt mot lyset som skinner fra ditt åsyn. Jeg er den som lever i armod, o Gud! Se, jeg klynger meg til ditt navn, den altbesittende. Jeg er den som visselig skal forgå; se, jeg klamrer meg til ditt navn, den uforgjengelige. Jeg bønnfaller deg derfor, ved ditt Selv, du den opphøyede, den høyeste, om ikke å prisgi meg mitt eget selv og en fordervet tilbøyelighets lyster. Hold du min hånd i din styrkes hånd, og frels meg fra mine innbilningers og tomme forestillingers dyp, og rens meg for alt som er avskyelig for deg.
La meg så vende meg helt og fullt mot deg, sette all min lit til deg, søke deg som min tilflukt og flykte hen til ditt åsyn. Du er i sannhet den som ved sin veldes makt gjør hva han enn ønsker, og som ved sin viljes kraft befaler hva han enn velger. Ingen kan hindre at dine tilskikkelser går sin gang; ingen kan gi dine forordninger et annet forløp. Du er i sannhet den allmektige, den overmåte herlige, den mest gavmilde.

Bahá'’u'’lláh

Ære være deg, o min Gud!
Om det ikke var for de lidelser som blir utholdt på din sti, hvordan kunne det erkjennes hvem som virkelig elsker deg? Og var det ikke for de prøvelser som blir gjennomlevet av kjærlighet til deg, hvordan kunne stillingen til dem som lengter etter deg bli åpenbart? Din makt er mitt vitne! Ledsagerne for alle som tilber deg, er de tårer de feller, og trøsterne for slike som søker deg, er de stønn de utstøter, og føden for dem som iler for å møte deg, er bruddstykkene av deres sønderknuste hjerter.
Hvor sødmefylt den bitre død synes meg når den lides på din sti, og hvor dyrebare dine fienders piler er meg når jeg rammes av dem for at ditt Ord må bli opphøyet! La meg, o min Gud, i din Sak drikke i dype drag av hva du enn har ønsket, og send ned over meg, i din kjærlighet, alt som du har forordnet. Ved din herlighet! Jeg ønsker bare det som du ønsker, og holder kjært det som du har kjært. Til deg har jeg, til alle tider, satt all min lit og fortrøstning.
Jeg bønnfaller deg, o min Gud, om å la fremstå som hjelpere for denne åpenbaring slike som skal regnes for å være ditt navn og ditt herredømme verdig, så at de kan minnes meg blant dine skapninger, og heise dine seiersfaner i ditt rike.
Mektig er du til å gjøre det som behager deg. Ingen annen Gud er der enn deg, hjelperen i fare, den selvbestående.

Bahá'’u'’lláh

Finnes det noen som fjerner vanskeligheter
uten Gud? Si: Lovet være Gud! Han er Gud! Alle er hans tjenere, og alle holder fast ved hans bud!

—Báb

Jeg besverger deg ved din velde, o min Gud!
La intet ondt ramme meg i prøvelsens time, og styr du i uaktsomhetens stund mine skritt på rett vei gjennom din inspirasjon. Du er Gud, mektig er du til å gjøre hva du ønsker. Ingen kan motstå din vilje eller forpurre din hensikt.

—Báb

Si: Gud er alle ting tilstrekkelig
fremfor alle ting, og intet i himlene eller på jorden eller i hva som enn ligger mellom dem er tilstrekkelig uten Herren din Gud. Sannelig, han er i seg selv den vitende, den opprettholdende, den allmektige.

Báb

Han er den medlidende, den overmåte gavmilde!
O Gud, min Gud! Du ser meg, du kjenner meg; du er min havn og min tilflukt. Ingen har jeg søkt, ei heller vil jeg søke noen foruten deg; ingen vei har jeg vandret, ei heller vil jeg vandre noen annen enn din kjærlighets vei. I fortvilelsens mørke natt vendes mitt øye i forventning og håp mot din grenseløse velviljes morgen, og ved demringstimen blir min kraftløse sjel forfrisket og styrket ved tanken på din skjønnhet og fullkommenhet. Den som din barmhjertighets nåde hjelper, skal, om han så kun er en dråpe, bli til det uendelige osean, og det minste atom som din utstrømmende miskunn bistår, skal skinne som den strålende stjerne.
Ta under din beskyttelse, o du renhetens ånd, du som er den overmåte gavmilde forsørger, denne din henførte, oppflammede tjener. Hjelp ham i denne tilværelsens verden til å forbli standhaftig og urokkelig i din kjærlighet, og forunn denne vingestekkede fugl å finne tilflukt og ly i ditt guddommelige rede som hviler i det himmelske tre.

— ‘'Abdu'’l-Bahá