Lovprisning

Gud bevitner at han er én i sin guddommelighet
og ett i sitt vesen. Fra evighetens trone, fra hans stillings utilgjengelige høyder, forkynner hans Tunge at der ikke er noen annen Gud enn ham. Han selv har, uavhengig av alt annet, alltid vitnet om sin egen enhet, åpenbart sin egen natur og forherliget sitt eget innerste vesen. Han er sannelig den overmåte sterke, den allmektige, den fagre.
Han har all makt over sine tjenere og er opphøyet over sine skapninger. I hans hånd er kilden til myndighet og sannhet. Han gjør menneskene levende ved sine tegn og lar dem dø ved sin vrede. Han skal ikke bli spurt om sine gjerninger, og hans makt formår alt. Han er den sterke, den altbetvingende. Han har i sitt grep herredømmet over alle ting, og ved hans høyre hånd er hans åpenbarings rike grunnfestet. Hans kraft omslutter i sannhet hele skapningen. Seier og overherredømme tilhører ham; all makt og velde tilhører ham; all herlighet og storhet tilhører ham. Han er sannelig den overmåte herlige, den sterkeste, den absolutte.

—Bahá'’u’'lláh

Høylovet være du, o Herre min Gud!
Hvor mysteriøs er ikke den ild som du har tent i mitt hjerte! Selv mine lemmer vitner om hvor sterk dens hete er, og er fylt av dens flammes fortærende kraft. Om legemets røst noensinne skulle forsøke å beskrive deg som ham hvis styrke alltid har overgått styrken til de sterkeste blant menn, taler hjertets røst til meg og sier: «Dette er kun ord som bare er dekkende for slikt som ligner og er av den samme natur som det selv. Men Han er i sannhet uendelig opphøyet over å kunne benevnes av alle sine skapninger.»
Kraften i din styrke er mitt vitnesbyrd, o min høyt Elskede! Hvert lem på mitt legeme synes meg å være begavet med en tunge som herliggjør deg og priser ditt navn. Rustet med kraften i din kjærlighet vil jeg aldri opprøres av hatet som beveger dem som står deg imot, og med din lovprisning på mine lepper, kan iverksettelsen av din forordning ingenlunde fylle meg med sorg. Befest derfor din kjærlighet i mitt bryst, og la meg så møte alle de angrep som jordens folk monne utsette meg for. Jeg sverger ved deg! Hvert bidige hår på mitt hode forkynner: «Var det ikke for de gjenvordigheter jeg møter på din sti, hvordan kunne jeg noensinne smake den guddommelige sødme i din omsorg og kjærlighet?»
Send derfor ned over meg, o Herre, og over dem som elsker meg, det som vil gjøre dem standhaftige i din tro. Gjør dem så i stand til å bli Sakens hender blant dine tjenere, slik at de kan spre dine tegn viden om og fremvise ditt overherredømme. Ingen Gud er der uten deg, som har kraft til å gjøre hva du enn vil. Du er for visst den overmåte herlige, den høyest priste.

—Bahá'’u’'lláh

Lovet være du, o Herre min Gud!
Hver gang jeg prøver å tale om deg, blir jeg hindret av din stillings opphøyethet og din makts overveldende storhet. For om jeg skulle prise deg så lenge ditt herredømme varer og din herskermakt består, ville jeg finne at min lovprisning av deg kan passe bare på slike som er som meg, som selv er dine skapninger, og som er frembragt ved ditt påbuds styrke og formet ved din viljes kraft. Og når som helst min penn tillegger et av dine navn herlighet, så forekommer det meg at jeg kan høre det jamre seg i sin fjernhet fra deg, og at jeg kan oppfatte at det gråter fordi det er adskilt fra ditt Selv. Jeg bevitner at alt annet enn deg bare er din skapning og blir holdt i din hule hånd. At du har godtatt noen gjerning eller lovprisning fra dine skapninger, er bare et tegn på din nådes og dine rike gunstbevisningers undere og en åpenbaring av din gavmildhet og ditt forsyn.
Jeg bønnfaller deg, o min Herre, ved ditt Største navn hvorved du skilte lys fra ild og sannhet fra fornektelse, om å sende ned over meg og over dem av mine elskede som er i mitt følge, det som er godt i denne verden og i den neste. Skjenk oss derfor dine underfulle gaver som er skjult for menneskenes øyne. Du er i sannhet hele skaperverkets former. Ingen annen Gud er der enn deg, den allmektige, den overmåte herlige, den høyeste.

—Bahá'’u’'lláh

Min Gud, du som jeg ærer og tilber,
du som er sterkest! Jeg bevitner at ingen skapt tings beskrivelse noensinne kan åpenbare deg, og at ingen lovprisning som noe vesen er i stand til å frembære kan beskrive deg. Hverken fatteevnen hos noen i hele verden eller forstanden til noen av dens folk kan, som det jo anstår seg for deg, oppnå adgang til din hellighets kongesete eller løse ditt mysterium. Hvilken synd har holdt innbyggerne i dine navns stad så langt borte fra din overmåte herlige horisont, og berøvet dem adkomsten til ditt Største osean? En eneste bokstav fra din Bok er alle ytringers mor, og et ord fra den er hele skapningens far. Hvilken utakknemlighet har dine tjenere vist slik at du har holdt dem tilbake, alle som en, fra å anerkjenne deg? En dråpe fra din barmhjertighets osean er tilstrekkelig til å slukke helvetes flammer, og en gnist fra din kjærlighets ild er nok til å sette en hel verden i brann.
O du som er den allvitende! Om vi enn er egensindige, klynger vi oss likevel til din gavmildhet; og om vi enn er uvitende, vender vi likevel blikket mot din visdoms osean. Du er den overmåte gavmilde som ikke blir avskrekket av en mangfoldighet av synder fra å gi, og hvis gaveflom ikke blir stanset ved at verdens folk trekker seg tilbake. Fra evighet av har din nådes dør stått vidt åpen. En duggdråpe fra din barmhjertighets osean er i stand til å pryde alle ting med hellighetens smykke, og et stenk av din gavmildhets vann makter å bringe hele skapningen til sann rikdom.
Løft ikke sløret, o du som skjuler! Fra evighet av har din gavmildhets tegn omsluttet universet, og ditt Største navns glans er blitt kastet over alle skapte ting. Nekt ikke dine tjenere din nådes undere. La dem bli gjort oppmerksom på deg, slik at de kan bære vitnesbyrd om din enhet, og gjør dem i stand til å anerkjenne deg, slik at de kan ile mot deg. Din barmhjertighet har favnet hele skapningen, og din nåde har gjennomtrengt alle ting. Fra bølgene på din gavmildhets osean ble iverens og entusiasmens sjøer åpenbart. Du er det som du er. Noe annet enn deg er uverdig til å nevnes med mindre det kommer inn under ditt ly og får adgang til ditt kongesete.
Hva som enn måtte hende oss, så bønnfaller vi om din urgamle tilgivelse, og søker din altgjennomtrengende nåde. Vårt håp er at du ikke vil nekte noen din nåde, og ikke vil unndra noen sjel rettskaffenhetens og rettferdighetens smykke. Du er all gavmildhets Konge og alle gunstbevisningers Herre, og er opphøyet over alle som er i himmel og på jord.

—Bahá'’u’'lláh

O du hvis ihukommelse er sjelens fryd
for alle dem som lengter etter deg, hvis navn skaper jubel i hjertet hos alle som fullt og helt er din vilje tro, hvis lovprisning skattes høyt av slike som er kommet ditt kongesete nær, hvis åsyn er den brennende lengsel hos alle dem som har erkjent din sannhet, hvis prøvelse helbreder sykdommene hos dem som har sluttet seg til din Sak, hvis hjemsøkelse er det høyeste ønske hos slike som er fri for all tilknytning til noen annen enn deg!
Forherliget, umåtelig forherliget er du, som i din hånd har den øverste myndighet over hva som enn er i himlene og hva som enn er på jorden, du som, ved bare ett ord fra din munn, bragte alle ting til å utånde og oppløse seg, og som, ved nok et ord, fikk hva som enn var blitt adskilt til å bli sammenføyet og gjenforenet! Lovpriset være ditt navn, o du som har makt over alle som er i himlene og alle som er på jorden, hvis herredømme omfatter hva som enn er i din åpenbarings himmel og din skapnings rike. Ingen kan lignes med deg i de verdener du har skapt; ingen kan sammenlignes med deg i det univers du har formet. Intet menneskes sinn har fattet deg, og ingen sjels streben har nådd deg. Jeg sverger ved din makt! Om noen skulle sveve, på hvilke som helst vinger, så lenge ditt eget vesen består, gjennom hele din kunnskaps uendelighet, ville han likevel ikke makte å overskride de grenser som den relative verden har satt for ham. Hvordan kan så et slikt menneske trakte etter å styre sin flukt inn i ditt uendelig opphøyede nærværs atmosfære?
Den er i sannhet utstyrt med forstand som innrømmer sin maktesløshet og bekjenner sin syndefullhet, for skulle noen skapt ting gjøre krav på noen som helst eksistens, stilt overfor din åpenbarings uendelige undere, ville et så bespottelig krav være mer avskyelig enn noen annen forbrytelse i alle de riker som du har uttenkt og skapt. Hvem har kraft til å kreve noen som helst eksistens for seg selv, o min Herre, når du åpenbarer de første glimt av tegnene på din altoverskyggende overhøyhet og velde? Eksistensen selv er som intet når den stilles ansikt til ansikt med ditt uforlignelige Selvs veldige og mangfoldige undere.
Høyt, uendelig høyt, er du hevet over alle ting, o du som er kongenes Konge! Jeg bønnfaller deg ved ditt Selv og ved dem som er din Saks manifestasjoner og din myndighets daglysninger, om å skrive ned for oss det som du har nedskrevet for dine utvalgte. Hold ikke tilbake fra oss det som du forordnet for dine elskede, som så snart de hørte deg kalle, ilte hen til deg, og som, da glansen av ditt åsyns lys ble utgytt over dem, straks falt ned i tilbedelse for ditt ansikt.
Vi er dine tjenere, o min Herre, og er i din makt. Om du straffer oss med den straff som ble gitt fordums og den senere tids slekter, så vil din dom være absolutt rettferdig og din handling prisverdig. Mektig er du til å gjøre det som deg behager. Ingen annen Gud er der utenom deg, den allmektige, den overmåte herlige, hjelperen i fare, den selvbestående.

—Bahá'’u’'lláh

Priset være ditt navn, o min Gud!
Jeg bevitner at ingen forestilling om deg, hvor vidunderlig den enn måtte være, noensinne kan nå opp til din kunnskaps himmel, og at ingen lovprisning av deg, likegyldig hvor opphøyet den måtte være, kan stige opp til din visdoms atmosfære. Fra evighet har du vært høyt hevet over å kunne nås eller fattes av dine tjeneres forstand, og umåtelig opphøyet over dine trellers bestrebelser på å finne uttrykk for ditt mysterium. Hvilken kraft kan den forgjengelige skapning gjøre krav på å besitte ansikt til ansikt med ham som er den uskapte?
Jeg bevitner at de høyeste tanker hos alle dem som tilber din enhet, og de dypsindigste betraktninger fremkommet fra alle dem som har anerkjent deg, bare er produktet av det som er blitt til ved bevegelsen av din befalings Penn, og som er blitt frembragt av din vilje. Jeg sverger ved din herlighet, o du som er min sjels elskede og mitt livs opprinnelse! Jeg er overbevist om at jeg ikke makter å beskrive og prise deg på en måte som anstår seg din herlighets storhet og din veldes uforlignelighet. Siden jeg er oppmerksom på dette, bønnfaller jeg deg, ved din barmhjertighet som har overgått alle skapte ting, og ved din nåde som har omsluttet hele skaperverket, om å ta imot fra dine tjenere det som de er i stand til å fremvise på din sti. Hjelp dem derfor, ved din styrkende nåde, til å opphøye ditt Ord og synge din pris.
Mektig er du til å gjøre det som behager deg. Du, i sannhet, er den overmåte herlige, den allvise.

—Bahá'’u’'lláh

Ved din herlighet!
Hver gang jeg løfter mine øyne mot din himmel, kommer jeg i hu din høyhet og din opphøyethet og din uforlignelige herlighet og storhet. Og hver gang jeg vender blikket mot din jord, bringes jeg til å erkjenne bevisene på din makt og tegnene på din gavmildhet. Og når jeg ser på havet, finner jeg at det taler til meg om din majestet og om din veldes kraft og om ditt overherredømme og din storhet. Og når enn jeg betrakter fjellene, ledes jeg til å oppdage din seiers bannere og din allmakts faner. Jeg sverger ved din velde, o du som i ditt grep holder hele menneskehetens tøyler og folkenes skjebner! Jeg blir så oppflammet av min kjærlighet til deg og så beruset av din enhets vin, at jeg fra vindens hvisken kan høre lyden av din forherligelse og lovprisning, og i vannets sus kan kjenne stemmen som forkynner dine fortrinn og egenskaper, og fra løvets rasling kan fornemme de mysterier som er ugjenkallelig forordnet av deg i ditt rike.

—Bahá'’u’'lláh

Herlighetenes herlighet
og det mest strålende lys hvile over deg, o min Gud. Din majestet er så himmelhøy at ingen menneskelig forestillingsevne kan nå den, og din fullkomne kraft er så opphøyet at menneskehjertenes og menneskesinnenes fugler aldri kan nå dens høyder. Alle vesener erkjenner at de ikke makter å prise deg slik det anstår seg ditt stade. Umåtelig opphøyet er du. Ingen kan forherlige ditt vesen eller utgrunne tegnene på din gavmildhet slik den er i ditt vesens innerste indre, siden du alene kjenner deg selv slik du er i deg selv.
Jeg priser deg, o Herre vår Gud, for den gave at du har frembragt skapelsens og tilblivelsens rike – priser deg med en lovprisning som lyser skinnende klart gjennom kraften fra din inspirasjon, som ingen annen enn du kan verdsette på behørig vis. Jeg forherliger deg enn videre og gir deg takk, slik det anstår seg ditt ærefryktinngytende nærvær og din overveldende majestets herlighet, for denne opphøyede velsignelse, dette underfulle tegn som er tydelig og klart i din åpenbarings og skapnings riker.
All ære være deg. Umåtelig opphøyet er det som anstår deg. Sannelig, ingen har noensinne nådd en fullgod forståelse av hvor høyt ditt stade er, ei heller har noen unntatt deg anerkjent deg slik det anstår deg. Du er åpenbar gjennom din gavmildhets utgytelser, mens ingen utenom deg riktig kan fatte hvor opphøyet din åpenbaring er.
Lovpriset være ditt navn. Har noe annet enn deg noen uavhengig tilværelse som setter det i stand til å gi en antydning om din natur, og besitter noen utenom deg noe spor av egeneksistens som jeg kunne erkjenne deg ved? Alt som er kjent skylder stråleglansen fra ditt navn, den mest åpenbare, sin navnkundighet, og enhver gjenstand blir dypt beveget av den dirrende kraft som utgår fra din uovervinnelige vilje. Du er alle ting nærmere enn alle ting.
Priset og forherliget er du. Altfor opphøyet er din høyhet til at slike som er begavet med forstand kan nå deg med sine hender, og altfor dyp er din bunnløse dybde til at menneskesinnets og sansenes elv kan strømme ut derfra.

—Báb