Ledelse

Forherliget er du, o Herre min Gud!
Jeg bønnfaller deg om å la regne ned fra din rike nådes skyer det som skal rense dine tjeneres hjerter for hva som enn kan hindre at de skuer ditt åsyn, eller kan forhindre dem fra å vende seg til deg, slik at de alle kan anerkjenne ham som er deres former og skaper. Hjelp dem så, o Gud, ved din høyeste veldes kraft, til å strebe henimot en slik stilling at de med letthet kan skille enhver motbydelig lukt fra duften av kledningen til ham som bærer ditt mest opphøyede og lovpriste navn, at de kan vende all sin hengivenhet mot deg og ha så nær forbindelse med deg at om alt som er i himmel og på jord ble dem gitt, ville de betrakte det som uverdig sin oppmerksomhet og ville nekte å slutte å minnes deg og forherlige dine fortrinn.
Jeg ber deg, o min elskede, mitt hjertes attrå, om å verne din tjener som har søkt ditt åsyn, mot pilene fra dem som har fornektet deg og mot spydene til slike som har forkastet din sannhet. Gjør ham derfor fullstendig hengiven overfor deg, bring ham til å forkynne ditt navn og til å feste sitt blikk på din åpenbarings helligdom. Du er i sannhet den som aldri har vist dem som har satt sitt håp til deg, bort fra din barmhjertighets dør, eller hindret slike som har søkt deg, i å nå din nådes kongesete. Ingen annen Gud er der enn deg, den sterkeste, den aller høyeste, hjelperen i fare, den overmåte herlige, den altbetvingende, den absolutte.

—Bahá’'u'’lláh

Vi ber til Gud
om at han nådigst må hjelpe dem som er ført vill til å være rettferdige og rettsindige, og om at han må gjøre dem oppmerksomme på det som de ikke har gitt akt på. Han er i sannhet den overmåte godgjørende, den mest gavmilde. Utelukk ikke dine tjenere, o min Herre, fra din nådes dør, og driv dem ikke bort fra ditt nærværs kongesete. Hjelp dem til å spre den tomme innbilnings tåker, og til å rive bort de fåfengte håps og forestillingers slør. Du er, sannelig, den altbesittende, den høyeste. Ingen annen Gud er der enn deg, den allmektige, den nådige.

—Bahá’'u'’lláh

Ære være deg, o Gud,
for at du har gitt til kjenne din kjærlighet til menneskeheten! O du som er vårt liv og lys, led dine tjenere på din vei og gjør oss rike på det som du besitter og løs oss fra alt uten deg.
O Gud, lær oss at du er en og gi oss å fatte din enhet, så at vi ingen må se uten deg. Du er den barmhjertige og den som skjenker rike gaver!
O Gud, tenn i dine elskedes hjerter din kjærlighets ild, slik at den kan fortære tanken på alt uten deg.
Åpenbar for oss, o Gud, din opphøyede evighet –at du alltid har vært og alltid vil være, og at der ingen Gud er uten deg. Sannelig, i deg vil vi finne trøst og styrke.

—Bahá’'u'’lláh