For de døde

Han er Gud, opphøyet er han,
miskunnhetens og gavmildhetens Herre!
Ære være deg, o min Gud, den allmektige Herre. Jeg vitner om din allmakt og din velde, om ditt herredømme og din miskunn, om din nåde og din kraft, om at ditt vesen er ett og din innerste virkelighet en, om din hellighet og opphøyethet over tilværelsens verden og alt som er i den.
O min Gud! Du ser meg løst fra alt uten deg og ser at jeg holder fast ved deg og vender meg mot din gavmildhets osean, mot din velviljes himmel, mot din nådes sol.
Herre! Jeg bevitner at du i din tjener har forvart din betrodde skatt, og det er den ånd hvormed du har gitt verden liv.
Jeg ber deg, ved glansen av din åpenbarings sol, om nådigst å ta imot fra ham det han har utrettet i dine dager. Gi så at han kan bli ikledd ditt velbehags ære og prydet med din anerkjennelse.
O min Herre! Jeg selv og alle skapte ting bevitner din styrke, og jeg ber deg om ikke å vise bort fra deg denne ånd som har steget opp til deg, til ditt himmelske hjem, ditt opphøyede paradis og din nærhets tilfluktssteder, o du, som er alle menneskers Herre!
Gi så, o min Gud, at din tjener kan få omgås dine utvalgte, dine hellige og dine budbringere på himmelske steder som pennen ikke kan beskrive og heller ikke tungen tale om.
O min Herre, den fattige har sannelig hastet hen til din rikdoms kongedømme, den fremmede til sitt hjem innenfor dine enemerker, den vansmektende til din gavmildhets himmelske elv. Utelukk ham ikke, o Herre, fra hans del av din nådes taffel og fra din gavmildhets gunst. Du er i sannhet den allmektige, den nådige, den overmåte gavmilde!
O min Gud, din betrodde skatt er bragt tilbake til deg. Det anstår seg din nåde og din gavmildhet som har omsluttet dine riker på jorden og i himmelen, å forunne den du nylig har ønsket velkommen dine gaver og dine foræringer, og fruktene fra din nådes tre! Mektig er du til å gjøre som du vil, der er ingen annen Gud enn deg, den nådige, den mest gavmilde, den medlidende, giveren, den tilgivende, den dyrebare, den allvitende.
Jeg bevitner, o min Herre, at du har pålagt menneskene å ære sin gjest, og den som har steget opp til deg har i sannhet nådd frem til deg og oppnådd ditt nærvær. Ta deg så av ham i samsvar med din nåde og gavmildhet! Ved din herlighet, jeg vet med sikkerhet at du ikke vil avholde deg fra det som du har pålagt dine tjenere, heller ikke vil du berøve den noe som har klynget seg til din gavmildhets bånd og steget opp til din rikdoms daglysning.
Der er ingen annen Gud enn deg, den ene, den eneste, den sterke, den allvitende, den gavmilde.

—Bahá’'u'’lláh

Ære være deg, o Herre min Gud!
Bring ikke fornedrelse over ham som du har opphøyet ved styrken av ditt evigvarende herredømme, og før ikke langt bort fra deg ham som du har gitt å tre inn i din evighets tabernakel. Vil du, o min Gud, forstøte ham som du har skjermet ved ditt herredømme, og vil du vise bort fra deg, o min lengsel, ham som har funnet tilflukt hos deg? Kan du fornedre ham som du har opphøyet, eller glemme ham som du gav evnen til å minnes deg?
Lovpriset, uendelig lovpriset er du! Du er den som fra evighet har vært hele skaperverkets Konge og dets første årsak, og du vil til evighet forbli alle skapte tings Herre og deres forordner. Lovpriset er du, o min Gud! Hvis du opphører å være barmhjertig mot dine tjenere, hvem vil da vise barmhjertighet mot dem? Og hvis du avslår å hjelpe dem du elsker, hvem er det som kan hjelpe dem?
Lovpriset, umåtelig lovpriset er du! Du er elsket i din sannhet, og sannelig, deg tilber vi alle; og du er åpenbar i din rettferdighet, og sannelig, om deg bærer vi alle vitnesbyrd. Du er i sannhet elsket i din nåde. Ingen annen Gud er der enn deg, hjelperen i fare, den selvbestående.

—Bahá’'u'’lláh

O min Gud! O du som tilgir synd,
som skjenker gaver, som fordriver lidelser!
Sannelig, jeg bønnfaller deg om å tilgi syndene til dem som har forlatt sitt jordiske hylster og er steget opp til den åndelige verden.
O min Herre! Rens dem for overtredelser, fordriv deres sorger, og gjør deres mørke til lys. Gi dem å tre inn i lykkens hage, rens dem med det reneste vann, og la dem få skue din herlighet på den høyeste tinde.

—'Abdu'’l-Bahá

O min Gud! O min Gud!
Din tjener, ydmyk overfor ditt guddommelige herreveldes majestet og beskjeden ved din enhets dør, har sannelig trodd på deg og dine vers, har vitnet om ditt Ord, er blitt oppflammet av din kjærlighets ild, er blitt nedsenket i dybdene av din kunnskaps osean, er blitt tiltrukket av dine milde vinder, har satt sin lit til deg, har vendt sitt ansikt mot deg, har frembåret sine bønner til deg og er blitt forsikret om din forlatelse og tilgivelse. Han har oppgitt dette jordiske liv og tatt sin flukt til udødelighetens rike, i lengsel etter den gunst å møte deg.
O Herre, betenk ham med et herlig stade, gi ham ly i din uforlignelige barmhjertighets paulun, la ham tre inn i ditt herlige paradis, og gi ham evig tilhold i din opphøyede rosenhage, så han kan dukke ned i mysterieverdenens lyshav.
Sannelig, du er den gavmilde, den sterke, tilgiveren og forleneren.

—'Abdu'’l-Bahá

O min Gud, o tilgiver av synd og fordriver av plager!
O du som er forlateren, den barmhjertige! Mine bønnfallende hender løfter jeg mot deg, i tårer trygler jeg ditt guddommelige vesens kongesete, ved din nåde og mildhet, om å tilgi din tjenerinne som har steget opp til sannhetens sete. O Herre, la din gavmildhets og din gunsts skyer trekke over henne, nedsenk henne i din tilgivelses og forlatelses osean, og gjør at hun kan tre inn i hin helligede bolig, ditt himmelske paradis. 
Du er sannelig den mektige, den medlidende, den gavmilde, den barmhjertige.

—'Abdu’'l-Bahá