Kort stil om fred
Fred
For noen år siden var det noen baháíer i Norge som kjørte rundt med et merke på bilene sine hvor det stod Fred er mulig. Noen syntes sikkert det var tåpelig. Skulle ikke fred være mulig?
Tror du det er mulig?
Selvfølgelig er det mulig å få fred. Eller kanskje det ikke er så selvfølgelig? Mange pleier å si at det blir aldri fred. Det var den holdningen klistremerkene Fred er mulig skulle utfordre. Dersom vi ikke tror det er mulig å skape fred så er det vel i hvert fall umulig? Og da ser vi vel heller ingen vits i å anstrenge oss for det?
Ikke desto mindre lengter folk etter fred. Bare tenk med deg selv: de gangene du opplever bråk og uvennskap hvilken følelse gir det når det blir fred? Fred er lys; krig er mørke. Fred er liv; krig er død.
For mer enn hundre år siden gjorde Baháulláh, baháí-troens grunnlegger, kjent hva som skal til for å skape fred i hele verden. Han la fram en rekke læresetninger som sammen gjør det mulig å opprette fred.
Blant disse læresetningene er uavhengig søken etter sannheten. Hver person må få lov til å utforske sannheten på egen hånd, uten press fra venner, foreldre, lærere og andre.
Sannheten er én, og ved den kan verdens enhet bli virkelighet. Fordommer av alle slag enten det gjelder rase, klasse, hudfarge, tro, nasjonalitet, kjønn eller materiell utvikling er årsaker til stridigheter. Hvis vi godtar å undersøke virkeligheten med et åpent sinn istedenfor å godta det som andre sier er sant, så vil vi kanskje gjøre noe for å avskaffe alle slags fordommer. Da vil vi også innse at alle mennesker er likeverdige, at hele menneskeheten er én.
Tenk deg å vokse opp i et miljø hvor det er en vanlig sannhet at folk fra den andre siden av grensa er slemme, griske, dummere eller lignende. Hvor viktig er det da at du prøver å finne din egen sannhet?
Enhet mellom mennesker og enhet i tanke og sinn er derfor helt avgjørende for å skape fred. Baháulláh sier at det er umulig å skape fred uten at det først er enhet:
Menneskehetens velbefinnende, dens fred og trygghet, lar seg ikke oppnå med mindre og før enn dens enhet blir fast grunnfestet.
(Baháulláh, Baháulláh 1817-1892. En presentasjon av hans liv og lære, s. 34)
Baháulláhs lære om religion skiller klart mellom sann religion og overtro. Sann religion må være i harmoni med vitenskap og fornuft. Religion må føre til fellesskap og kjærlighet. Hvis den er årsak til uenighet og hat, er det bedre å være uten religion. Samtidig er religion det viktigste for å gi mening og håp for milliarder av mennesker og må derfor kunne være en positiv kraft for å skape fred. Baháulláh sier:
Religion er sannelig det fremste virkemiddel for å opprette orden i verden og ro blant dens folk.
(Tablets of Baháulláh Revealed after the Kitáb-i-Aqdas, s. 63-64.)
Blant Baháulláhs læresetninger for å skape fred, er også likestilling mellom kvinner og menn. Vi kan tenke oss menneskeheten som en fugl, hvor den ene vingen er kvinnene og den andre er mennene. Begge vingene må være like utviklet for at fuglen skal kunne fly.
Det kan heller ikke bli fred i verden før det blir større likhet mellom fattig og rik og før alle barn i hele verden får skole og utdanning. Når det gjelder økonomi sier Baháulláh også at det må søkes åndelige løsninger på økonomiske problemer. Det forteller at tanker og følelser har mye å si for hvordan vi styrer og bruker penger. Dersom vi ser på hele menneskeheten som én familie vil vi ikke godta at noen skulle sulte da ville vi si at alt vi produserer i jordbruk og industri tilhører hele verden, sørge for rettferdig fordeling og avskaffe fattigdommen. Og vi ville se det som en forbrytelse å være korrupte og ta andres penger i egen lomme.
Videre sier Baháulláh at det vil være store fordeler for å fremme fred ved å innføre et universelt språk. Det vil si at alle land blir enige om at alle, uansett hvor de bor, skal lære ett felles språk ved siden av morsmålet sitt.
Til slutt må vi slå fast at det er umulig å skape fred ved å dyrke materialismen. Den ytre fred må henge sammen med den indre fred. Dersom vi lar oss styre mer av materielle verdier enn åndelige verdier, vil vi stadig føle savn, uro, begjær, utilfredshet og eiertrang. Ifølge Baháulláh ble vi skapt for å føre videre en evig fremadskridende sivilisasjon. Men det er to sider ved sivilisasjonen en materiell og en åndelig og med mindre de forenes, kan vi ikke oppnå menneskelig lykke.
(Denne teksten er fritt basert på studiesirkel-materialet Ruhi bok 2.)