Ord og handling

Ord og handling

Bahá’í-troen legger stor vekt på at ord må stemme med handling. 

Det hjelper lite om en snakker ivrig og overbevisende om flotte idealer om det kolliderer med måten en er på. Hva hjelper det å hevde at vi må fjerne alle slags fordommer dersom vi ikke orker tanken på å veksle et vennlig ord med naboen? 

I bahá’í-skriftene er det en rekke sitater som understreker hvor viktig det er å prøve sitt beste for at gjerninger stemmer med ordene. Her er noen eksempler: 

Verdens forbedring kan gjennomføres ved rene og hellige gjerninger, ved rosverdig og sømmelig adferd.” 
(Bahá’u’lláh, sitert i Shoghi Effendi, Ankomsten av guddommelig rettferdighet, s. 13)
“Vokt dere, o Bahás folk, at dere ikke vandrer på deres veier hvis ord avviker fra deres gjerninger.” 
(Ibid., s. 14.)
“O tilværelsens sønn!  Ransak deg selv hver dag før du kalles til regnskap”
(Bahá’u’lláh, De Skjulte Ord (1988, Oslo), Arabisk nr. 31.)
“O brødre! La gjerninger og ikke ord være deres pryd” 
(Ibid., Persisk nr. 5.)
“Hellige ord og rene og gode gjerninger stiger opp til den himmelske herlighets rike.”
(Ibid., Persisk nr. 69.)

En bahá’í blir med andre ord oppfordret til å ta et møte med seg selv med jevne mellomrom for å sjekke om det er samsvar mellom ord og gjerning. 

Hun/han kan eksempelvis spørre seg selv:  Har jeg respekt for andre? Sier jeg en liten løgn for å komme unna en knipe? Er jeg lat? Hjelper jeg andre til å lykkes? Venter jeg belønning hvis jeg gjør noe bra for andre? Behandler jeg alle likt? Hvilken virkning har slemme handlinger på den det går utover og på den som begår dem? Møter jeg ukjente folk med vennlighet og interesse? 

På denne måten oppmuntres altså en bahá’í til å drive etisk ferdighetstrening hver eneste dag. Det innebærer å sjekke motivene for egen oppførsel – hva er grunnen til at jeg tenker og gjør slik og slik? – og finne ut hva en kan gjøre for å stadig forbedre seg. 

(Denne teksten er bygget på studiesirkel-materialet Ruhi-bok 1.)

Sasan Kamali