Skamløst mot baha’iene i Iran

Skamløst mot baha’iene i Iran

Sju baha’i-ledere i Iran har i mai sittet 12 måneder i fengsel uten lov og dom og uten tilgang til sin advokat, nobelprisvinneren Shirin Ebadi. I sin skamløse parodi på rettferdighet har myndighetene anklaget dem for ”spionasje”, ”religiøse fornærmelser”, ”propaganda” og nå sist for ”å spre korrupsjon på jorden” som alene kan straffes med døden ifølge den iranske straffeloven.

Behandlingen av de sju baha’iene er uttrykk for en systematisk kampanje for å tilintetgjøre den største religiøse minoriteten i Iran. Baha’i-troen, som oppsto i Shiraz sør i Iran i 1844, har over 300.000 medlemmer i landet, men har ingen form for beskyttelse i grunnloven.

Vi som er baha’ier i Norge er bekymret for våre trosfellers liv. Internasjonalt, politisk press er den eneste garantien for deres sikkerhet.

Kravet er at de øyeblikkelig slippes fri, i det minste at de får en åpen og rettferdig rettslig behandling som samsvarer med menneskerettighetene og internasjonal rett.

Forfølgelsene av baha’ier i Iran har økt de siste månedene.  I løpet av de første fire månedene i år er 43 baha’ier blitt arrestert, mer enn halvparten av alle som er arrestert i noe år siden 2005.

Anklagen om å ”spre korrupsjon” ble brukt mot baha’ier som ble drept de første årene etter den islamske revolusjonen. Mellom 1979 og 1998 ble over 200 baha’ier drept, hundrevis fengslet, tusener sparket fra jobber. Siden har bare forfølgelsene blitt stadig mer omfattende; baha’i-ungdom nektes utdanning, voksne nektes jobb og pensjon, barn mobbes, familier fordrives fra landsbyer, hus brennes, gravplasser ødelegges. Nær halvparten av de drepte har vært medlemmer av demokratisk valgte lokale og nasjonale råd i baha’i-samfunnet.

De sju lederne som nå har sittet fengslet i ett år har fungert som en ad-hoc-komité for å administrere baha’i-samfunnet, hele tiden i full åpenhet overfor myndighetene. En av dem, den 55 år gamle læreren Mahvash Sabet, ordnet medpapirer til en baha’i-begravelse da hun ble arrestert og anklaget for å være en trussel mot den islamske republikkens sikkerhet. Påstandene mot baha’iene er så hinsides all fornuft at de klart demonstrerer at myndighetene ikke har noen annen agenda enn religiøs forfølgelse.

Da rettssaken ble annonsert i mars, kommenterte statsadvokat Ayatollah Qorban-Ali Dorri-Najafabadi at ”administrasjonen til den villfarne bahá’í-sekten er forbudt og ulovlig på alle nivåer
 deres trussel mot nasjonal sikkerhet er dokumentert og sikkert”. På spørsmål om religionsfrihet svarer statsadvokaten at alle er fri til å ha sin egen tro og religion, så lenge de ikke ”bidrar til nedbryting av andres tanker, eller forsøker å undervise med villfarende og agiterende resultater”. Statsadvokaten setter med andre ord et juridisk skille mellom å ha en tro og å si høyt hva man tror på. Det første er tilsynelatende lov. Det andre kan føre til tortur og dødsstraff.

For oss er religiøs frihet knyttet til handling. Religiøs overbevisning uttrykker seg i verdier. Rettslig beskyttelse av religiøs frihet må derfor innebære beskyttelse av trosuttrykk som tilbedelse, faste, nestekjærlighet. Men det islamske regimet i Iran mener at baha’ienes åndelige og religiøse praksis er en så alvorlig trussel mot samfunnet at selv sju menneskers arbeid med å registerere fødsler, vigsler, og død blant egne trosfeller, må møtes med fengslinger og mulig dødsstraff.

I media og i moskéer over hele landet propaganderes det stadig mot baha’i-troen, baha’ier og alle som måtte ha nærkontakt med dem. Å erklære en annen tro enn islam kan fornedre, villede og oppildne andre, og slik ødelegge selve ”grunnlaget for det iranske trossystem” og true ”nasjonal velvære og velferd”. Undertrykkelsen retter seg også mot ikke-bahá’íer. I et brev til ministeren for etterretning, Ghulam-Husayn Ejeyee, skriver statsadvokat Dorri-Najafabadi at enhver befatning med bahá’í-troen skal anses som illegal. FN har dokumentert at det i det iranske etterretningsvesenet foreligger en ordre om å overvåke alle bahá’íer og alle de har av kontakter, som naboer, venner og forretningspartnere.

Angsten for baha’iene har vært utbredt blant prester og politikere i Iran helt siden 1844. Det provoserer at baha’iene hevder at kvinner skal ha samme rettigheter som menn, at det må være obligatorisk skolegang for alle (med prioritet til jenter), at de store skillene mellom fattig og rik må fjernes, at alle religioner er som kapitler i én og samme bok og at baha’i-troen er det foreløpige siste kapittelet i denne boken, at presteskapet har utspilt sin rolle, at menneskeheten har nådd sin modenhetsalder og må etablere en verdensorden som vil kreve at alle nasjoner avgir suverenitet på enkelte områder, at det internasjonale baha’i-samfunnet har sitt åndelige og administrative verdenssenter i Haifa, Israel, ikke for å provosere Iran, men som direkte konsekvens av at iranske statsledere selv fordømte baha’i-troens grunnlegger, Bahá’u’lláh, til landsforvisning og 40 års fengsel som endte i fangebyen Akka, nær Haifa, i det som da var del av det ottomanske riket. 

Nobelprisvinner Shirin Ebadi og hennes medarbeidere, som har påtatt seg å forsvare de sju baha’iene, får ikke snakke med dem. Ingen får se dem. Ingen får vite hva som skal skje med dem.

For oss er det bare én rettferdig løsning: slipp dem fri!

Mer informasjon: www.bahai.no , www.bahai.org

Thor Henning Lerstad, Nasjonal sekretær, Bahá’í-samfunnet i Norge