Kjærlighet og kunnskap
Kjærlighet og kunnskap
Åndelige egenskaper blomstrer ettersom kjærlighet og kunnskap vokser i våre sinn og hjerter. I denne prosessen blir vi bedre og bedre i stand til å skille mellom det som opphøyer oss og det som fornedrer oss. Vi gjør fremskritt i vår forståelse av det fysiske univers, menneskets vesen, samfunnet og åndens liv. Kjærlighet vokser med kunnskap og sann forståelse fremmes av kjærlighet.
Si: Fra mine lover kan man fornemme den sødmefylte duft av min kledning, og ved hjelp av dem vil seierens faner bli plantet på de høyeste tinder. Fra min allmektige herlighets himmel har min makts Tunge rettet disse ord til min skapning: «Overhold mine bud av kjærlighet til min skjønnhet.» Lykkelig er den elsker som har innåndet den guddommelige duft av sin allerkjæreste fra disse ord, som er mettet med angen av en nåde som ingen tunge formår å beskrive.
Bahá’u’lláh, Kitáb-i-Aqdas
Da han hadde skapt verden og alt som lever og rører seg i den, valgte han, gjennom direkte iverksettelse av sin ubundne og opphøyede vilje, å tildele mennesket den enestående utmerkelse og evne å kunne kjenne ham og elske ham – en evne som nødvendigvis må betraktes som den skapende impuls og den primære hensikt som ligger til grunn for hele skaperverket…
Glimt fra Bahá'u’lláhs skrifter, XXVII
Kunst, håndverk og vitenskap hever tilværelsens verden og bidrar til å foredle den. Kunnskap er som vinger for menneskets liv, og en stige det kan gå opp langs. Det påhviler alle å tilegne seg kunnskap. … Kunnskap er i sannhet en virkelig skatt for menneskene og en kilde til herlighet, rike gaver, glede, foredling, fryd og gammen for dem. Lykkelig det menneske som holder fast ved den, og ve de likegyldige.
Bahá'u’lláh, Epistle to the Son of the Wolf
I tilværelsens verden finnes det i sannhet ingen større kraft enn kjærlighetens kraft. Når menneskets hjerte gløder av kjærlighetens flamme, er det beredt til å ofre alt – til og med livet.
‘Abdu’l-Bahá, Paris Talks
Gud har gitt oss øyne så vi kan se oss om i verden og tilegne oss alt som vil kunne fremme sivilisasjon og livskunst. Han har gitt oss ører så vi kan lytte til visdommen hos velstuderte mennesker og filosofer og reise oss for å fremme og praktisere den. Sanser og evner har han skjenket oss til bruk i tjeneste for fellesskapets beste, slik at vi, som jo skiller oss ut fra alle andre livsformer ved evnen til å fatte og forstå, uavlatelig bør arbeide på alle områder og langs alle linjer – hva enten det dreier seg om en sak som er stor eller liten, vanlig eller uvanlig – inntil hele menneskeheten er trygt samlet i kunnskapens uinntagelige høyborg. Vi bør uopphørlig legge nye grunnlag for menneskelig lykke og skape og fremme nye hjelpemidler med dette for øye. Hvor fortreffelig, hvor ærerikt er ikke mennesket hvis det reiser seg for å oppfylle sine forpliktelser, og hvor usselt og foraktelig er det ikke om det lukker øynene for samfunnets velferd og øder sitt dyrebare liv på å pleie sine selviske interesser og personlige fordeler.
‘Abdu’l-Bahá, The Secret of Divine Civilization
Når vi betrakter forholdene i universet, skjønner vi at kjærlighet er den akse som livet dreier seg om, mens aksen som død og ødeleggelse dreier seg om, er fiendskap og hat … Det foreligger klare bevis for at på alle trinn og i alle riker er enhet og enighet, kjærlighet og fellesskap årsak til liv, mens uenighet, fiendskap og adskillelse alltid bidrar til død. Derfor må vi med liv og sjel anstrenge oss slik at enheten og enigheten dag for dag kan øke hos menneskeheten og kjærligheten og samhørigheten bli mer strålende herlig og åpenbar.
‘Abdu’l-Bahá, The Promulgation of Universal Peace