Religionens hensikt
Religionens hensikt
Religion, skriver Bahá’u’lláh, er “Religion er det fremste virkemiddel for å opprette orden i verden og ro blant dens folk.”
"Er ikke hensikten med enhver åpenbaring,” spør han, “å skape en forvandling av hele menneskehetens karakter – en forvandling som skal manifestere seg både utad og innad, og som skal påvirke både dens indre liv og ytre forhold?”
Som en følge av Gudsmanifestasjonens komme skjer det ekstraordinære fremskritt i verden. De påvirker de dypeste røtter for menneskets motivasjon. Deres lære vekker evnene i store befolkninger til å bidra til utviklingen av sivilisasjonen i en grad som aldri før var mulig. De inspirerer også til imponerende resultater på alle områder av menneskelig bestrebelse, og forløser enestående kvaliteter blant sine tilhengere når det gjelder heltemot, selvoppofrelse og selvdisiplin. Universelle lover og institusjonelle systemer som binder folk sammen i stadig større og mer komplekse samfunn, blir skapt.
Som den drivende kraft for den siviliserende prosess og den fremste pådriver for menneskelig utvikling har religionen på denne måten kraft til både å nære moralsk karakter og påvirke sosiale forhold på en revolusjonerende måte.
Læren som de etterfølgende Gudsmanifestasjoner åpenbarer for menneskeheten er “forlenet med en kraft som kan inngyte nytt liv i enhver menneskelig skapning”. Når de først er anerkjent, kan disse læresetningene kullkaste gamle tankemønstre og bidra til nye innsikter på det dypeste trosnivå. Men troen må være ledsaget av en ekte bestrebelse på å “omsette i virkelighet og handling det som er skrevet”
Ved fullt ut å tilegne seg og omsette i handling de guddommelige læresetninger, blir tilhengerne ledet til “til oppriktige hensikter, til renhet og plettfri ære, til enestående vennlighet og medlidenhet, til å holde inngåtte avtaler, til omsorg for andres rettigheter, til fordomsfrihet, til rettferdighet i alle livets forhold, til medmenneskelighet og menneskekjærlighet, til mot og usvekket innsats i menneskehetens tjeneste.”
Religion bidrar også med en lære og en forenende kraft som kan frembringe orden og stabilitet for hele samfunn. “Evnen til å frembringe en så stor og vidtrekkende forvandling er en utmerkelse som Guds Ord alene kan påstå seg å være forlenet med.”
Ingen varig forvandling kan bli gjennomført uten enhet og felles forståelse “og det fullkomne middel til å frembringe kameratskap og enhet er sann religion.” Den må “forene alle hjerter og få krig og stridigheter til å forsvinne fra jordens overflate, fostre åndelighet og bringe liv og lys til hvert hjerte.”
Nødvendigheten av religion for sosial orden har gjentatte ganger blitt demonstrert ved sin direkte effekt på lover og moral. Når religionens lampe formørkes, er resultatet kaos og forvirring og “rimelighetens, rettferdighetens, roens og fredens lys opphøre å skinne.”
Splid og konflikter i religionens navn står i sterk kontrast til dens sanne natur og hensikt. “If religion becomes a cause of dislike, hatred and division, it were better to be without it, and to withdraw from such a religion would be a truly religious act,” said ‘Abdu’l-Bahá. “Any religion which is not a cause of love and unity is no religion.”